(Blankspot.se) De siste to ukene har tusenvis av demonstranter samlet seg hver dag for å vise sin misnøye med den nåværende regjeringens lov om «utenlandsk agent».
Demonstrasjonene nådde et klimaks søndag 28. april, da titusener samlet seg sentralt i Tbilisi. Utenlandske medier som AFP har rapportert at rundt 20.000 mennesker sluttet seg til dem, mens lokale kilder sier det er betydelig flere. Til tider har protestene blitt møtt med politivold.
Transit Magasin fortsetter sitt samarbeid med svenske Blankspot, og reporter Rasmus Canbäck har rapportert om situasjonen i Georgia i flere år. Her svarer han på leserspørsmål om hva som skjer:
Hva handler protestene om?
– Regjeringspartiet Georgisk Drøm varslet i begynnelsen av april at de vil presse gjennom et kontroversielt lovforslag – «utenlandsk agent» – som anses som russisk-inspirert. Da det ble presset gjennom i andre land, som Russland i 2012 eller Kirgisistan i år, medførte det at sivilsamfunnet og media ble rammet veldig hardt. Regjeringen i Georgia forsøkte å presse gjennom lovforslaget i mars i fjor, men ble da stoppet av at demonstrasjonene ble mye større enn de forventet. Til og med reaksjonene fra det demokratiske Vesten var harde. Kombinasjonen førte til at regningen ble trukket tilbake. Denne gangen ser det imidlertid ut til at regjeringen har bestemt seg.
Hva innebærer lovforslaget?
– Det er en direkte regulering av utenlandsk finansiering av sivilsamfunnet og media. Organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent av finansieringen fra utlandet tvinges inn i en ny juridisk enhet, noe som dels medfører strenge regnskapskrav, og dels et utvidet mandat fra regjeringen til å legge ned organisasjonene.
– Det har blitt spredt feilinformasjon fra regjeringsvennlig hold — og trolig støttet av Russland — om at loven er en kopi av en amerikansk lov med samme navn. Den amerikanske er forkortet til «Danger». Ifølge Transparency International-representanter jeg snakket med, er det bevisst desinformasjon med sikte på å forvirre, og lovutkastet ligner mye mer på det russiske motstykket. Det er imidlertid viktig å reagere, da nettopp denne feilinformasjonen går igjen. Menneskerettighetsorganisasjoner mener også at åpenhetslovene i Georgia allerede oppfyller EUs standarder.
Hvorfor legger regjeringen frem lovforslaget nå?
– De fleste er enige om at regjeringens mislykkede forsøk i fjor ikke ville gå upåaktet hen. Til høsten er det stortingsvalg og regjeringen ønsker nok å polarisere velgerklimaet og håper dermed å få flere stemmer. Flere konspiratoriske teorier tyder på at toppledelsens kontakter med Russland kan være en årsak. Grunnleggeren av det regjerende partiet, Bidzina Ivanishvili, er en georgisk-russisk oligark som har blitt kritisert av omverdenen for å ha plagsomme forbindelser med Russlands elite.
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
Hvem er demonstrantene?
– Det er mye snakk om at «generasjon Z», det vil si folk under 20 år, utgjør kjernegruppen. Det er imidlertid litt forenklet. Da jeg var der møtte jeg alt fra tolvåringer til 90-åringer. Selv om protestene i bunn og grunn handler om å bevare et fritt sivilsamfunn, ser den ultimate samlende faktoren ut til å være bred EU-støtte i kontrast til Russland. Landet ble invadert av Russland i 2008 og det er derfor utbredt kritikk av regjeringens passive tilnærming til krigen i Ukraina. Loven kalles av demonstrantene for «den russiske loven». Rundt 80 % av Georgias befolkning anses å ønske å bli med i EU og i fjor høst fikk Georgia kandidatstatus. EU-kommisjonen understreket i sin anbefaling at kandidatstatus ble gitt til folket, ikke til regjeringen.
– Det er også verdt å nevne at protestene er organisert av et nettverk av sivilsamfunnsaktører som jobber sammen. De oppsto fremfor alt etter store protester sommeren 2019 og har utviklet et godt samarbeid. Over tid har de fleste blitt EU-finansierte, noe som kan være en årsak, kombinert med at de er kritiske til regjeringen, til at regjeringen retter seg spesielt mot dem.
Hva sier regjeringen?
– For det første hevder regjeringen at den er EU-vennlig og at lovforslaget handler om åpenhet – som som sagt er tilbakevist av menneskerettighetsorganisasjoner og EU. I tillegg har regjeringen økt retorikken mot de som demonstrerer og anser dem som «radikale ekstremister». De siste ukene har vi også sett økt retorikk mellom EU og regjeringen. Regjeringen prøver imidlertid å slutte seg til en gruppe konservative i Europa, hvor man kan finne støtte for loven. De siste dagene var statsminister Irakli Kobachidze på en konservativ konferanse i Ungarn, hvor han understreket det dype vennskapet med Ungarns statsminister Viktor Orbán.
Hvordan reagerer opposisjonen?
– Opposisjonen har aldri klart å komme seg etter at Mikheil Saakashvilis regjering falt i 2012. Ved forrige valg vendte han tilbake til landet etter flere år i Ukraina og i en slags tvungen eksil med anklager om vanstyre og korrupsjon mot seg. Han ble fengslet ganske snart. Nå for tiden består opposisjonen av flere partier og konstellasjoner som ser ut til å ha vanskeligheter med å forene seg bak Saakasjvilis parti «United National Movement». Uansett er opposisjonen svært kritisk til lovforslaget, som muligens betyr at de kan samle støtte for dem. Regjeringen håper trolig at opposisjonen fortsatt vil være splittet før stortingsvalget til høsten.
– Regjeringen har også parlamentarisk flertall og kan omgå den kritiske og opposisjonelt valgte presidenten Salomé Zurabishvilis trussel om å nedlegge veto mot loven. Salomé Zurabishvili anses å være en svært medvirkende årsak til at EU ga Georgia kandidatstatus i fjor høst. Utenfor sitt presidentmandat, og selvfinansiert, gikk hun på en sjarmoffensiv til Europa for at EU skulle gi kandidatstatus til Georgia. Hun har også brukt sitt spesielle mandat til å benåde demonstranter fra i fjor, som anses å ha mottatt urettmessige domfellelser.
Hvordan reagerer omverdenen?
– Det europeiske råds president Charles Michel har gjentatte ganger understreket at lovforslaget hindrer Georgias vei inn i EU. Det anses at lovforslaget er forskjellen mellom en vei mot demokrati, og en vei mot et autoritært samfunn. EU-parlamentet krever at dersom lovforslaget blir banket igjennom hele veien (det har blitt banket i ett av tre tilfeller så langt) så skal visumfrie reiser for georgiere til EU trekkes tilbake og forholdet gjennomgås. Russland har på sin side hevdet at lovforslaget er «den rette veien for Georgia».
Hvilken regional rolle spiller Georgia i EUs interesser?
– EUs dilemma ligger i at Georgia er en viktig partner i den såkalte «midtkorridoren» som går til Kina. Den er ment å tjene som et alternativ til Suez-kanalen og Adenbukta, som trues av Houthi-opprørerne. I januar signerte EU en investeringspakke på over 115 milliarder svenske kroner for utvidelse av transportruten som går gjennom Georgia, Aserbajdsjan og Sentral-Asia og videre til Kina. Alle statene langs veien, bortsett fra Georgia, er autoritære. Georgia utgjør sammen med Armenia en noe demokratisk sone i Sør-Kaukasus, og også i EUs østlige partnerskap. Et godt forhold til Georgia er nødvendig både for handelsruter og for å holde Russland utenfor regionen. I lys av det representerer lovforslaget «utenlandsk agent» også et geopolitisk veiskille.
Til slutt, hva tror du blir utfallet?
– Min gjetning er at regjeringen var forberedt på reaksjonene denne gangen og at lovforslaget derfor trer i kraft etter 30. juni, som regjeringen satte som en slags frist. Det betyr at den nokså splittede georgiske opposisjonen trenger å samle krefter før parlamentsvalget til høsten, som kan sees på som et skjebnesvangert valg. Det siste valget ble kritisert av valgobservatører fra OSSE for noen unøyaktigheter. Det blir en svært turbulent tid med økende politivold fremover.
Denne artikkelen ble først publisert på Blankspot.se og gjengitt i Transit Magasin under Creative Commons-lisens BY-NC-ND 2.5 SE. Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk av Terje Karlsen. Støtt opp om et leserfinansiert Blankspot: Donér månedlig eller et engangsbeløp, slik at Blankspot kan fortsette å rapportere.
Rasmus Canbäck
Rasmus Canbäck er frilansjournalist som jobber for det svenske reportasjemagasinet Blankspot.
