Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Fører Open Access til bedre forskning?

Dette er saken: Fredag denne uka arrangerer Læringssenter og bibliotek ved HiOA, sammen med SAIH, debattmøte om Open AccessMen hva er Open Access – og hva er det egentlig å diskutere? 

Med Open Access menes vitenskapelige artikler og publikasjoner som gjøres gratis og fritt tilgjengelig på internett.  OA-publisering skal være tilgjengelig for alle med nettilgang. På den måten spres forskningsresultater til flere enn kun til de få som har tilgang på tradisjonelle tidsskrifter.

For er ikke dette nettopp hva forskerne faktisk ønsker seg? Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen også ved OA-publisering, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag.

Først, lær gjerne mer om Open Access ved å se denne 9-minutters videoen:

Så, hva er det som hindrer forskere i å publisere i Open Access-tidsskrifter?

Hvem betaler?

En innvending mot OA er at det er uklart hvem som skal betale. Inntektsgrunnlaget for tradisjonelle tidsskrifter kan forsvinne med OA.

Det koster norske universitetsbiblioteker rundt 200 millioner kroner i året å skaffe tilgang til sine studenter og akademikere, i følge SAIH. Dette er penger som publikasjonene tjener på, penger som heller kunne vært brukt til forskning eller annen type formidling.

Heller ikke OA-tidsskrifter er gratis å produsere, men kostnadene flyttes bort fra leseren, for å øke tilgjengelighet og spredning av stoffet. Allikevel er det uklart hvem som skal ta regningen. Offentlige støtteordninger har blitt foreslått.

I dag publiseres 10-12 prosent av alle norske vitenskapelige artikler i Open Access-tidsskrifter, i følge SAIH.

Fagfellevurdering

Det er en innvending mot OA-tidsskrifter at de foreløping ikke har samme tyngde som mange av de tradisjonelle tidsskriftene har. For hvilke forskere vil vel publisere sitt materiale i tidsskrifter med annenrangs anerkjennelse?

Som et virkemiddel for å øke anerkjennelsen har man laget et system for å kvalifisere ulik typer OA-publisering:

Green OA er fagfellevurderte vitenskapelige artikler, som legges i åpne arkiver eller databaser. Med Green OA kan forskeren først publisere sin artikkel i hvilket tidsskrift som helst, men forskeren eller instituttet må deretter publiserer artikkelen i egne databaser, fritt tilgjengelig.

Gold OA er fagfellevurderte OA-tidsskrifter. Det vil si at tidsskriftet selv umiddelbart publiserer sine artikler på nett, fritt tilgjengelig, gjerne på tidsskriftets egne nettsider.

Publikasjonens eller tidsskriftets anerkjennelse og status vurderes i hierarkiet når en forsker med ambisjoner skal nå fram med sine resultater. Dersom OA-tidsskriftet ikke har samme status vil forskeren henvende seg et annet sted først.

Hvordan presentere forskningsresultater til de mange?

Hvordan forskere kommuniserer med omverdenen er en tidløs diskusjon. Hvordan folkeliggjøre det som skjer i smale kontorer på Blindern? Å henvende seg til et bredt publikum, gjennom avisartikler eller blogger, å henvende seg bredt ut, må være interessant for universitetsansatte, i tillegg til intern kommunikasjon på campus.

Å forholde seg til kommunikasjon med et bredt publikum istedet for kun å formidle forskning til andre forskere virker som om står høyere på en professors agenda i dag enn for 10 år siden.

Open Access skal være et virkemiddel for å nå ut til mange. Det å nå ut og fram med forskning er viktig ikke bare forskeren selv, men vi som betaler for den forskningen som produseres hver dag på universitetene landet over ønsker å se og lese og høre om resultatene.

Kan Open Access bidra til dette?

Kilder:

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT