Sommeren er en tid for andre nyheter. Agurknyhetene er ikke bare noe vi liker å klage over, det er også noe mange forventer i feriemodus. En pause om sommeren, en måte å sørge for at året ikke er en kontinuerlig strøm av likelydende informasjon, men at det også finnes perioder der vi vender nesen andre steder.
Småsteder og små nyheter, for eksempel. Den klassiske parodien på lokalstoff der det er kokt opp suppe og selv spikeren glimrer med sitt fravær – mystiske sneiper som blir funnet på parkeringsplassen utenfor den lokale dagligvarehandelen og så videre.
Men enhver som tar en nærmere titt på en lokalavis vil også oppdage at det morsomste ikke egentlig er de kreative overdrivelsene. Det er heller de nyhetene som, trass i at de ikke nødvendigvis angår oss direkte er genuint interessante. Fordi små og store ting tross alt skjer overalt, også utenfor der vi vanligvis leter. Slike leseropplevelser er nyttige påminnelser om det.
Det kommer også andre påminnelser i løpet av sommeren. Leger uten Grenser velger eksempelvis å bruke denne perioden til å minne oss om glemte kriser – og fremskritt – som skjer ute i den store verden; mennesker på flukt, epidemier, men også positiv utvikling innen bekjempelsen av sykdommer som hiv, malaria og parasittsykdommer.
Også dette lesestoffet minner oss om at det finnes andre nyhetsbilder enn det som oppstår når rikspolitikerne vandrer inn fra feriestedene og flytebryggene i Arendal, setter i gang valgkampen og høsten tar til.
Disse sakene står ikke nødvendigvis i konflikt med hverandre, men personliggjøringen av nyhetsstrømmen både i sosiale medier og i flere andre medier baserer seg blant annet på stedsalgoritmer. Det kan gjøre verden mindre enn den bør og trenger å være.
Er jeg i Kristiansand får jeg opp i newsappen min om bråk på den lokale puben, er jeg på Lillehammer får jeg opp nyheter om at en mann er pågrepet i Mesnali. Folk som jobber med fremtidens avis vil kunne se for seg en “nyhetsopplevelse” som baserer seg mer og mer på hvem du er og hvor du er – du kan slippe sport eller forbrukersaker hvis du ikke liker det og ende med et nyhetsbilde som i stor grad er tilpassa akkurat det du er interessert i.
Et nyhetsbilde som følger deg, og dine behov, rundt i livet. Greit nok, men hvor må man oppgi at man befinner seg for å få vite om noe annet – om de store sakene som befinner seg utenfor syns- og interessefeltet og som vi alle trenger som korrektiver til den virkeligheten vi lever i? Som fungerer som felles referanserammer i møter med folk som bor andre steder og har andre interesser enn man selv har? Hvordan skal man regulere den distansen som oppstår når folk ikke lenger leser de samme avisoverskriftene?
En rekke aviser, blant annet denne prøver hardt, men enkelt er det ikke. At noe er viktig gjør det verdt å dekke, men det betyr ikke at det er enkelt å få det lest eller delt. Nyhetsforbrukeren og mediene står i et gjensidig og målbart avhengighetsforhold.
Den klassiske opplevelsen av å plukke opp en lokalavis på stedet du besøker står på mange måter i en kontrast til denne skreddersydde, hyperlokale hverdagen. Du presenteres for hva som blir ansett som viktig i det lokalsamfunnet, ikke bare hva som er relevant for deg som tilreisende. Det er lokalt – det er tross alt mandatet – men det er ikke nødvendigvis provinsielt og det gir et bidrag til gode samfunnssamtaler.
En nyhetsstrøm som ønsker å tilpasse seg enkeltbrukeren for enhver pris, derimot, risikerer at informasjonen blir selvforsterkende, øker avstanden mellom folk og blir så spesialisert at den fort kan bli, nettopp, provinsiell.
Hedda Bryn Langemyr er daglig leder i Norges Fredsråd. Denne artikkelen var også på trykk i Klassekampen, 8. august.
