Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

EU og NATO med tiltak mot cyberkrigføring. Teknologieksperter krever FN-forbud mot drapsroboter.

Antall cyberangrep mot Norge øker, i følge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin trusselvurdering for 2017. I fjor oppdaget NSM 22 000 ondsinnede angrep mot norske interesser, i følge NRK.

Den internasjonale utviklingen innen cyberkrigføring, droner og drapsroboter tvinger verdenssamfunnet til å stå imot krigsindustrien.

Nylig inngikk EU og NATO et samarbeid for å forbedre beredskapen mot denne typen sikkerhetstrusler. EU har i tillegg forsterket sitt forsvar etter at deres servere har blitt utsatt for en rekke aggressive cyberangrep den siste tiden.

1499727507515
Stuxnet er den første kjente dataormen som spionerer på og omprogrammerer industrielle systemer, og skal ha blitt brukt mot det iranske atomprogrammet. Foto: Fra filmen Zero Days, <span class=»subbuzz__attribution js-subbuzz__attribution
subbuzz__attribution–compact
xs-text-6 xs-block»>Jigsaw Productions.

FN har foreløpig ingen traktat som forbyr cyberkrigføring. Det er heller ingenting som tyder på at en slik FN-traktat vil bli vedtatt med det første.

FN-paktens artikkel 2.4 forbyr bruk av makt og trusler om bruk av makt. Forbudet bygger på aggresjonshandlinger slik de er definert i generalforsamlingens resolusjon 3314. Denne resolusjonen ble vedtatt i 1974 og definerer syv typer handlinger som aggresjonshandlinger som brudd på folkeretten.

Siden resolusjonen er såpass gammel tar den naturlig nok ikke for seg cyberangrep.

Et cyberangrep kan defineres som en skadelig handling utført av individer, grupper, organisasjoner eller stater som sikter seg inn på informasjonssystemer, infrastruktur, datanettverk og/eller personlige datamaskiner. Cyberangrep stammer ofte fra en anonym kilde som stjeler, forandrer eller ødelegger et bestemt mål ved å hacke seg inn i datasystemer.

Angrep kan rette seg mot nasjonale kraftforsyninger, kjernekraftverk, pasientdata hos sykehus, kritisk infrastruktur eller kollektivtransport, med alvorlige konsekvenser for land eller byers innbyggere.

Cyberspace kan forandre måten kriger blir utkjempet på i fremtiden, og internasjonale organisasjoner har begynt å tilpasse seg denne nye virkeligheten.

Er løsningen en cyberkrigføringstraktat?

Hvorvidt vi bør opprette en traktat som regulerer cyberkrigføring er omstridt. Enkelte jurister argumenterer for opprettelsen av en cybertraktat, med den begrunnelse at vi med dagens juridiske rammeverk ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å straffe en stat som har utført et cyberangrep. Det være seg om vi i det hele tatt klarer å knytte angrepet direkte til en stat, noe som i praksis har vist seg svært vanskelig.

Traktater er imidlertid tunge instrumenter som tar lang tid å forhandle frem og signere, og enda lengre tid å ratifisere og implementere av medlemsstatene.

Dette er spesielt tydelig når man forsøker å regulere teknologi, ettersom den eventuelle traktaten da risikerer å være utdatert lenge før man i det hele tatt har kommet til enighet om innholdet. Det er også lite sannsynlig at samtlige medlemsstater vil ratifisere en slik cybertraktat, ettersom stater med stor teknologisk kapasitet sannsynligvis ikke vil ønske å legge en slik type begrensning på seg selv.

Når det er sagt kan en traktat ratifisert av en rekke mindre mektige stater også til en viss grad vise seg nyttig. En slik traktat kan potensielt være med på å etablere nye normer for begrensning av cyberangrep i fremtiden, på lik linje med hva man håper vil være effekten av den nylig signerte FN-traktaten som forbyr bruk av kjernefysiske våpen.

Hackere eller roboter?

Det ser imidlertid ut til at angrep fra hackere langt fra er den eneste nye trusselen menneskeheten i fremtiden vil stå overfor. Det de snakker om er trusselen fra såkalte drapsroboter.

Nylig gikk over hundre teknologieksperter, blant dem Tesla-grunnlegger Elon Musk og DeepMind-grunnlegger Mustafa Suleyman, sammen om å skrive et åpent brev til FN, med en advarsel om at vi snart kan komme til å stå overfor en ny type krig.

Les på NRK.no: «Elon Musk advarer FN mot drapsroboter», publisert 21. august 2017.

«Dødelige, selvdrevne våpen truer nå med å bli den tredje revolusjonen innen krigføring,» skriver de i sitt brev.

maars
Lethal Autonomous Weapons Systems (LAWS). «Killer robots», eller drapsroboter på norsk, kan være en tanks, som patruljerer krigssoner og drepe fiender på egenhånd. Dette bildet er av en robot som (foreløpig) er fjernstyrt av et reellt menneske. Dette bildet er hentet fra den amerikanske våpenprodusenten Qinetiqs nettsider.

Med tilgjengelige autonome, selvdrevne våpen kan konsekvensene av hacking bli tatt til et helt nytt nivå.

«Når slike våpen først er utviklet, vil de la væpnet konflikt bli utkjempet på en større skala enn noensinne, og på en tidsskala raskere enn mennesker kan forestille seg. Slike våpen kan anvendes av terrorister og despoter til bruk mot uskyldige mennesker. Vi må snart handle. Så fort vi har åpnet Pandoras eske vil den bli vanskelig å lukke.»

Brevet var adressert til ekspertgruppen (GGE) for dødelige, selvdrevne våpensystemer (LAWS), i anledning FNs konferanse om våpenkonvensjonen (CCW). Denne konferansen skulle vært avholdt 21. august, men har blitt utsatt til november etter at for få land hadde betalt sine finansielle bidrag til FN.

«Vi ber deltakerne i GGE om å arbeide hardt for å finne effektive metoder for å forhindre et våpenkappløp, for å beskytte sivile mot misbruk, og for å unngå den destabiliserende effekten disse teknologiene innehar», skriver ekspertene i sitt brev.

CCWs eksperter har blitt oppmuntret til å starte forhandlingene om en ny våpenkonvensjon-protokoll ved utgangen av 2018, som vil forby all bruk av fullstendig selvdrevne våpen i fremtiden.

Mer enn 90 land forventes å delta på GGE-møtet hos FN i Genève den 13. til 17. november, sammen med FNs organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og kampanjen mot drapsroboter.

Denne artikkelen er basert på en artikkel tidligere publisert hos UNRIC, «Globale trusler: cyberkrig og drapsroboter», publisert 4. september 2017.

Les også:

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT