Nyheter

Nasjonalisten Viktor Orbán ligger an til å vinne søndagens valg i Ungarn, med innvandringsmotstand og EU-kritikk som hovedsaker

9298444535_e1d3c865fd_k

Nasjonalisten Viktor Orbán ligger an til å vinne dagens valg i Ungarn, og får en tredje periode som Ungarns statsminister. Foto: European Peoples Party (EPP) / Flickr / CC-BY-2.0

Europas store utfordring de neste årene vil vi være å demme opp for en bølge av nasjonalisme, proteksjonisme og innvandringsmotstand. Nasjonale populistiske partier og bevegelser har allerede skaffet seg solid fotfeste over hele kontinentet de siste årene.

Populister i store europeiske land får stadig sterkere gjennomslag for ideer om at “de andre” er problemet, og “nasjonen først” er løsningen. Motstand mot innvandring, islamfiendtlige partier, beskyttelse av nasjonale grenser, press på rettsstatens prinsipper er et fellestrekk.

Hvordan går det når stadig flere land i Europa setter egne interesser foran fellesskapets interesser?

Ungarn først

“Bare Fidesz kan beskytte Ungarn fra Brussel, FN og George Soros”, sa Orbán i en tale i hjembyen Székesfehérvâr fredag 6. april, i følge The Budapest Beacon.

Viktor Orbán er eneste statsleder i Europa som uttalt jobber for etnisk nasjonalisme. Orban og hans parti Fidesz jobber for et Ungarn for etniske ungarere. 8. april vil Orbán antakelig vinne sitt tredje valg.

Antallet flyktninger som ankommer Europa har gått ned de siste årene, men innvandring er allikevel viktigste sak i den Ungarske valgkampen. Det er få immigranter i Ungarn. Folketellingen fra 2011 talte opp 5579 muslimer i Ungarn. I 2016 søkte 29 432 mennesker om asyl i Ungarn, men bare 425 mennesker fikk søknaden innvilget, skriver NRK.

Ungarske journalister sendes til andre land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia for å rapportere om farene ved innvandring, og for å skape skremmebilder hjemme i Ungarn, forteller NRK i podkasten “Krig og fred” 5. april.

Polen først

Men Ungarn er bare ett land i rekken hvor nasjonalistiske strømninger styrer den politiske utviklingen. Polske myndigheter vedtok i februar i år en lov som straffer alle som hevder at polakker var delaktige i jødeutryddelsene under 2. verdenskrig. Å kalle konsentrasjonsleiren Auschwitz for «polsk» vil nå kunne bli straffet med tre år i fengsel.

Auschwitz er det tyske navnet på den polske byen Oświęcim, hvor konsentrasjonsleiren i januar 1940 ble vedtatt bygget. Juni samme år ble de første fangene ført inn i leiren, det  var 728 polakker. Selv om Auschwitz bare geografisk lå i Polen, så blir det nå forbudt ved lov å kalle dette for en “polsk konsentrasjonsleir”. Forbudet ble vedtatt med 57 mot 23 stemmer.

Når store europeisk land bruker loven for å omskrive historien så er vi på et veldig farlig spor. Det handler om å beskytte Polens interesser.

“Loven handler om å få en juridisk mulighet til å forfølge dem som sverter Polens omdømme”, sa forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Dagsavisen i februar.

Tsjekkia først

Miloš_Zeman_2013

Miloš Zeman. Dette bildet er fra innsettelsen i 2013. Foto: Wikipedia / David Sedlecký / CC BY-SA 3.0

I Tsjekkia var innvandring et av hovedtemaene i valgkampen i januar til tross for at landet tok i mot 12 mennesker – av EUs flyktningkvote på 11 000. Sittende president Milos Zeman vant valget. Zeman karakteriseres som en islamfiendtlig, prorussisk EU-motstander. Motkandidaten Jiri Drahos er en liberal og EU-vennlig sentrumspolitikk.

Under valget på ny tsjekkisk nasjonalforsamling høsten 2017 var det Andrej Babis og hans parti ANO som vant. Babis er en av Tsjekkias rikeste menn, og har blitt betegnet som “Tsjekkias Trump”. Babis er mot euroen, han vil stenge grensene, og han har som Trump bakgrunn som forretningsmann.

Også partiet Frihet og direktedemokrati (SPD) fikk over 10 prosent av stemmene. SPD ønsker å melde Tsjekkia ut av EU, og har nære bånd til franske Nasjonal front.

Italia først

EU-skeptikere, populister, ytre høyre og fascistiske arvtakere som får Berlusconi til å virke moderat – disse prøver nå å danne ny regjering for Italia. Innvandring og nasjonale strømninger preget også det italienske valget.

Parlamentsvalget i Italia 4. mars endte med flest stemmer til de fire partiene i høyrekoalisjonen. Den populistiske Femstjernersbevegelsen ble største parti med 32 prosent av stemmene. Partiet Lega fikk 17 prosent, et parti som har har islamkritikk, motstand mot innvandring og EU-motstand som hovedsaker. Silvio Berlusconis Forza Italia fikk 14 prosent av stemmene. Partiet Brødre av Italia har forgreninger til Italias gamle fascister og arven etter Mussolini. Brødrene fikk 4 prosent av stemmene.

22101001519_508cee0da1_k

Luigi Di Maio. 2015. Foto: Flickr / Revol Web / CC BY-SA 2.0

Nå én måned etter valget er det fortsatt ikke klart hvem som skal regjere Italia. Femstjernersbevegelsens Luigi Di Maio og Legas Matteo Salvini jobber for å finne sammen, hvor regjeringsdeltakelse med eller uten Forza Italia ser ut til å være nøkkelen, melder NTB.

Det som er sikkert er at Italia vil ende opp med en regjeringskoalisjon av høyrepopulister. NRK ga oss før valget en god oversikt over kandidatene.

Kategorier:Nyheter

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.