I september 2016 skrev Azra Gilani Muslimske mødre, nå må dere våkne! i Aftenposten. Den gangen var skamløs-debatten kanskje på sitt heteste, og innlegget til Gilani ble lest og delt av mange.
Det var et tydelig innlegg, med et klart og entydig budskap, men det mest oppsiktsvekkende var at innlegget var ført i pennen av en norsk-pakistansk kvinne i slutten av 60-årene. Jeg skriver oppsiktsvekkende fordi det er en gruppe i det norske samfunnet som sjeldent, om i det hele tatt, har deltatt i det offentlige ordskiftet i Norge. Hvor ofte har du lest debattinnlegg skrevet av eldre norsk-pakistanske kvinner? Jeg tør tippe, aldri.
Nå tar Azra Gilani steget fra debattsidene til bokformatet, og i disse dager gis boken En muslimsk mors kamp ut på forlaget Vigmostad & Bjørke. Azra Gilani har fortalt sin historie til datteren Maria som har skrevet den ut i bokform.
En muslimsk mors kamp er en personlig og sterk beretning om en kvinne som reiste ut i den ukjente verden, som opplevde svik, men som til tross for alle hindringer klarte å kjempe til seg et godt liv, aller mest for barna.
Det er en gjennomgående tone i hele boken at uansett hvilke utfordringer og problemer Azra møter, uansett hvor hardt det røyner på, så er perspektivet hele tiden; hva er det beste for barna. Slik som når hun begynte å studere ved siden av jobb, ikke fikk noe særlig hjelp fra ektemannen, og det gikk utover barna, så sluttet hun tvert sine studier for å kunne gi barna alt hun kunne. Eller som alle de kampene hun tar med mannen eller andre norsk-pakistanere, så er de på vegne av barna.
Azra Gilani kom til Norge, som en del andre pakistanere, i begynnelsen av 1970-tallet. I motsetning til det store flertallet som kom fra landsbygdene eller småbyene i Punjab, kom Gilani fra storbyen, og kulturhovedstaden, Lahore. Hun hadde høyere utdanning, vokste opp i en familie hvor kvinnene opplevde stor frihet og det ble oppmuntret til å ta utdanning.
Det brukes en god del plass i boken for å skildre livet i Pakistan og Lahore under oppveksten og tiden før Azra Gilani reiste til Norge sammen med ektemannen. Det er ikke uten grunn tror jeg. For det første setter det leseren inn i en stemning, et liv og røre som er typisk Pakistan, og typisk Lahore. Det er lyder og lukter, folkevrimmel, liv og røre.
Kontrasten blir åpenbar, kanskje også overtydelig, til stillheten i det Gilani lander på Fornebu. Jeg har blitt fortalt at det var jo stillere på den tiden, ikke bare utenfor, men også i byen. Butikkene stengte klokken 17, det var ikke noe særlig med restauranter, det var egentlig ingenting å gjøre i Oslo sentrum på kveldstid. Min farfar har også fortalt om pakistanere som gikk rundt i gatene i Oslo sentrum på julaften, for det skulle jo være høytid og fest. Men til deres store overraskelse var det ikke ett menneske å se. Det var en helt annen verden, den gangen på 1970-tallet, i Norge, i Oslo.
En muslimsk mors kamp er en sterk og engasjerende fortelling, skrevet i et lett tilgjengelig og medrivende språk. Jeg tok til tårene flere steder, må jeg ærlig innrømme.
For det meste er boken fortellende, og vi følger Azra Gilani gjennom hennes kamp, med noen tilbakeblikk her og der. Samtidig er hun veldig tydelig på enkelte punkter, hvor hun gjør det ganske klart for leseren hva hun mener. Dette kan for eksempel være om barneoppdragelse, eller om barnas valg av ektefeller. Alltid et perspektiv for hva som er til barns beste. Men en lurer jo på hvor Azra er midt oppe i dette. Hva var og er hennes drømmer og ønsker?
Selv om leseren blir kjent med Gilani, så er det mest gjennom hennes kamp mot ektemannen, mot normene og den sosiale kontrollen hun opplever. Hun er sine barns advokat, men hvem er hun selv, lurer jeg på etter å ha lest boken. Alt i alt er En muslimsk mors kamp et sårt tiltrengt tilskudd til fortellingen om norsk-pakistanere i Norge, også fordi boken tematiserer og gir en versjon av hisotorien til de første norsk-pakistanske kvinnene som kom på 1970-tallet.
Det er litt underlig at disse kvinnenes historier ikke har vært utgitt i popularisert form tidligere, selv om noen forskere har vært opptatt av denne gruppen.
Jeg håper Azra Gilanis bok blir den første i rekken av flere stemmer fra norsk-pakistanske kvinner som kom til Norge på 1970-tallet. Jeg tror det er mange interessante erfaringer og perspektiver å hente, også i dagens integreringsdebatter.
LANSERING i Oslo 17. april, i Fritt Ords lokaler. Les mer her
