Meninger

Tida renner ut for yezidiene

– Det er nå Norge må vise at vi mener det når vi sier at vi vil hjelpe i nærområdene, skriver Jan Bojer Vindheim i en kommentar til årets fredspris.

Nadia Murad.jpg

Årets fredsprisvinner Nadia Murad er en av mange yezidikvinner som har vært sexslave for Den Islamske Staten. Foto: Wikipedia

Det er  svært gledelig årets fredspris går til bekjempelse av seksuelle overgrep i krig. Prisvinner Nadia Murad  har selv vært sexslave for den såkalte Islamske Staten, i likhet med mer enn 6 000 andre yezidikvinner som ble tatt til fange da IS angrep jezidienes bosettinger rundt Sinjarplatået i det nordlige Irak.

Men det er ikke nok å hedre yezidiens mest kjente representant. Skal yezidiene overleve som samfunn, må Norge og resten av det internasjonale samfunnet gjøre en seriøs innsats for å gjenreise Sinjar. Hverken den kurdiske regjeringen i Arbil (som hevder Sinjar er kurdisk) eller regjeringen i Bagdad (som pukker på at Sinjar er irakisk) har evne eller vilje til å prioritere dette området.

Yezidiene er en kurdisktalende folkegruppe som viderefører religiøse tradisjoner fra tida før Islam. De fleste bor i det nordlige Irak, men det er også yezidier i naboland som Syria, Tyrkia og Iran og ikke minst Armenia.

I følge yezidienes tradisjon blir vår verden styrt av sju engler, hvorav påfuglengelen Tawusi Melek er den viktigste. Muslimer (og kristne) mener at denne påfuglengelen er Satan selv, og kaller yezidiene for djevledyrkere. Gjennom tidene har yezidiene vært utsatt for en lang rekke massakrer fra sine muslimske naboer. I disse dager blir yezidienes landsbyer og helligdommer i den syriske Afrin-regionen systematisk ødelagt av  tyrkiske invasjonsstyrker.

Men det er den såkalte islamske staten, Daesh, som gjennom sitt målrettede angrep på Sinjar-regionen, har satt yezidienes fortsatte eksistens i Midtøsten i fare. For islamistene er yezidienes blotte eksistens en hån mot profeten og hans sanne lære. De mente derfor at de hadde Gud på sin side da de i 2014 massakrerte tusenvis av menn og tok rundt 7 000 kvinner som slaver. Mange av disse kvinnene har senere flyktet eller blitt kjøpt fri, men det er fortsatt over 3 000 som ikke har kommet til rette. Yezidiene tillater normalt ikke ekteskap eller seksuelle relasjoner utenfor sitt eget samfunn. Kvinnene som har vært sex-slaver hos Daesh blir likevel tatt tilbake gjennom en spesiell renselsesseremoni i det hellige senteret i Lalish.

Daesh er nå fordrevet fra Sinjar. Området er i dag under kontroll av ulike militser, yezidier så vel som arabere, som er tilknyttet regjeringen i Bagdad. Noen familier har vendt tilbake, men ødeleggelsene etter krigen er store. Det kreves omfattende innsats for at de mange flyktningene skal våge å forlate sine tynne telt. Miner og andre eksplosiver må fjernes, boliger, skoler og butikker må gjenreises.

Det er derfor nødvendig at Norge målretter sin humanitære innsats i Midtøsten til områder befolket av yezidier og andre utsatte minoriteter. Det er nå vi må vise at vi virkelig satser på bistand i nærområdene. Yezidiene trenger vår hjelp.

DIGITAL CAMERA

Yezidienes viktigste helligdom ligger i Lalish i Irak. Foto: Wikipedia

FAKTA: Yezidier

  • Religion fra Midtøsten.
  • Kombinerer førislamske tradisjoner med elementer av zoroastriske og islamsk sufisme. Mange beskrev dem tidligere som «djevledyrkere». En viktig figur er Sjeik Adi (død 1162). Deres viktigste helligdom er i Lalish i Irak, der Sjeik Adi er begravet.
  • Antallet tilhengere er ukjent, men antas å ligge mellom 200 og 800 000.
  • De fleste yezidiene lever i det nordlige Irak, rundt Dahuk, i distriktet Sheikhan nordøst for Mosul der deres viktigste helligdom Lalish, ligger, og i området rundt høyfjellsplatået Jebel Sinjar sørvest for Mosul.
  • Det bor også yezidier i Syria, Tyrkia, Iran, Georgia, Armenia der de er definert som en egen etnisk gruppe, og i diaspora-samfunn i Europa.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.