Meninger

– Rasismen er tilbake i norsk offentlighet

5. og 6. desember rapporterer Norge på FNs rasediskrimineringskonvensjon i Genève. Gjør norske myndigheter og samfunn nok mot rasisme? Den som rammer romfolk? Den som rammer samer? Gjør vi nok mot raseprofilering? Hva med høyreekstremisters rasisme? Hva med diskriminering i arbeidslivet og boligmarkedet? Gjør man nok mot dette?

28164350_802889826578848_1833372726556619689_o

Mohamed Abdi. Foto: Privat

Min påstand er denne:

– Rasismen er tilbake i norsk offentlighet

FN-komiteen som overvåker rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) har for vane å stille norske myndigheter betimelige, men tøffe spørsmål. Først og fremst fordi de har satt seg inn i den norske situasjonen som følge av at organisasjoner som Antirasistisk Senter, OMOD og mange flere har gitt dem en grundig rapport. Det arbeidet organisasjoner og sivilsamfunnet gjør er ikke bare underfinansiert, men får også sjeldent skryt.

Samtidig som dette skjer i Genève så pågår det i Norge tre viktige debatter om rasisme:

Det ene som ble startet av Dag Herbjørnsrud handler primært om hvor viktig det er å definere rasisme på en presis og faglig måte i det som er landets viktigste leksikon, Store norske leksikon, som brukes av blant annet skoleelever (den oppvoksende generasjon). Fordi å vite hva rasisme er, det er første steg til å gjøre noe mot det. Dette forutsetter blant annet at man forstår og anerkjenner at pseudo-vitenskapelige tilnærminger som ble forkastet lenge siden er problematiske.

Det andre er den rasismen som NRKs programleder Fredrik Solvang ble utsatt for. Den viser hvordan ideen eller tanken om å se på andre mennesker som mindreverdig pga deres hudfarge og/eller opphav fins fortsatt i et egalitært samfunn som Norge. Dette er ikke bare noe du finner i de mørkeste kapitlene i historien eller en eller annen avkrok på nettet. Men fortsatt noe «godt voksne» nordmenn lirer fra seg i sine klager til Kringkastingsrådet. Det kan til og med være noe din tannlege forfekter.

Det tredje er diskusjonen rundt en viss blogg som har skapt rabalder særlig i ett regjeringsparti men også i regjeringen generelt (se VG 5. desember). Et kutt på 500.000 kroner til Human Rights Service og Rights.no i et budsjett på 1.370 milliarder er selvfølgelig «småtteri», ifølge de fleste. Men dette handler om mer enn kuttet. Det handler om at et bestemt regjeringsparti har en beskyttende hånd over en bestemt blogg som de deler med det samme ideologiske universet. Da det ble rabalder rundt teaterstykket «Ways of Seeing» var de samme aktørene med å avfeie stykket og de som står bak det for å være «farlige» og «konspiratoriske». Fordi det fins jo ikke noe nettverk i Norge som fronter etnonasjonalisme, fremmedfiendtlighet, høyrepopulisme og diskriminering? Og som til og med er villig til å forårsake regjeringskrise på grunn av 500.000 kroner?

LES OGSÅ: «Dialogen om migrantene bryter sammen når virkelighetsforståelsen er så ulik. Dette er taktikk fra ytre høyre»

Eksemplene er mange, mange som kunne og burde nevnes. For eksempel debatten rundt «negerarbeid»-reklamen, og de bagatelliserende uttalelsene til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) – en institusjon som for øvrig er også i Genève denne uka.

Det viktigste av alt er at alle disse debattene viser hvordan antirasisme noen ganger kan føles som sisyfosarbeid. Når engasjementet mot rasisme er svakere enn engasjement med å avfeie det rasistiske ved «negerarbeid», det rasistiske ved en statsstøttet blogg, det rasistiske ved å preike om IQ-forskjeller, det rasistiske ved nyrasismen (hvor man skifter kultur med rase), det rasistiske ved å si at en «kronisk norsk» programleder er ikke norsk nok fordi han er adoptert fra Sør-Korea.

Å begrense rasismen til 50 marsjerende nazister er problematisk. Rasisme er noe som rammer mennesker på kroppen og psyke. Det er noe som i sin voldeligste form truer eksistensen til de av våre medborgere som ikke er hvite, ikke tilhører majoriteten, ikke er «norske nok». Det Arbeiderpartiet-politiker og folkevalgt i Oslo, Abdullah Alsabeehg, opplevde nylig er et alvorlig eksempel på rasismens fortsatt truende tilstedeværelse i vårt samfunn.

Å begrense rasismen til noe bare rasister gjør er å være blind for hvordan rasismen gjennomsyrer mange områder, institusjoner og arenaer.

Kategorier:Meninger

Tagged as: , ,

1 svar »

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.