Tårer strømmet under Nobelprisutdelingen mandag 10. desember. Jesidier, kongolesere, andre internasjonale gjester, nordmenn; mange gråt åpenlyst. Jeg var selv flere ganger oppe med håndbaken og tørket unna. I etterkant av sterke møter med to menneskerettighetsforkjempere er spørsmålet:
Hvordan kan Norge best følge opp Denis Mukwege og Nadia Murads arbeid?
Norge gjør allerede mye. Sjekker vi Norads hjemmesider ser vi at Norge bruker over to milliarder kroner årlig på kvinnerelaterte prosjekter i land i konflikt, blant annet Mukweges arbeid i Bukavu.
Norge har også jobbet målbevisst for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred, og sikkerhet. Den ble enstemmig vedtatt i år 2000. Det sentrale i resolusjon 1325 er forebygging av, og beskyttelse mot seksualisert vold i konflikt, og styrking av kvinners deltakelse og rolle som fredsbygger. Resolusjonen fra Sikkerhetsrådet krever at overgripere skal holdes ansvarlig og straffeforfølges.
Statsminister Erna Solberg lovte under et eget møte med Mukwege at Norge vil gjøre enda mer for å følge opp denne resolusjonen. Det er flott. Dette er i god norsk humanitær ånd.
Jeg vil likevel foreslå sju egne tiltak for å forsterke arbeidet fra norsk side:
1. Norge må fryse støtten til UNAIDS
FN-organisasjonen UNAIDS gjør viktig arbeid i sårbare stater. En fersk rapport viser maktmisbruk, bøllete oppførsel og trakassering, inkludert seksuell trakassering. Særlig får lederen, Michel Sidibe fra Mali, dårlige skussmål. Det rapporteres at den interne kulturen er patriarkalsk, og den tolererer trakassering og maktmisbruk. Dette er mindre grotesk enn hva både Mukwege og Murad snakket om i sine taler, men det går likevel en linje fra hva de forteller om og denne rapporten.
Dette skrev også Bistandsaktuelt om tidligere denne uka.
Norge er en viktig donor og støttespiller. Vi bør derfor følge Sverige i denne saken. De har frosset sin støtte til UNAIDS, i påvente av at Sidibe går av. I et intervju med Svenska Dagbladet sa Sveriges bistandsminister Isabella Lövin: «Vi har ingen tillit til han. Han må gå av nå. Vi fryser vår støtte til han er borte.»
(I dag 13. desember melder Svenska Dagbladet at Sibide går av seks måneder før tida, men ikke før juni 2019.)
2. Kontroversielle FN-rapporter må følges opp av Norge, ikke minst om vi får plass i FNs sikkerhetsråd
Nobelprisvinner Mukwege gjorde et stort nummer ut av rapporter om navngitte krigsforbrytere, og folkemord i Den demokratiske republikken Kongo (DRC), som ble overlevert til FN for noen år siden. Disse har «havnet i en skuff og ingen bryr seg». Denne saken er ikke nødvendigvis lett å følge opp. FN selv, og FN-ledede operasjoner, anklages ofte for å ha deltatt i uverdige og ulovlige handlinger og det gjelder også for DRC.
Etter mitt syn «skylder» likevel Norge fredsprisvinneren å ta hans anliggende på alvor slik at det ikke henger unødvendig negative beskyldninger mot FN-systemet. Norge bør derfor se igjen på om rapportene Mukwege sikter til kan følges opp, og ikke minst gjelder dette om vi blir medlem av FNs sikkerhetsråd. Norges er kandidat til en plass i FNs sikkerhetsråd i den toårige perioden 2021–22.
Denne type rapporter må behandles, omtales og bli kvittert for, uavhengig av resultat.
3. Norge kan tilby et eget juridisk samarbeid med DR Kongo
DRC mangler styrings- og administrasjonsressurser. Norge kan inngå et forpliktende samarbeid med kongolesiske myndigheter der disse får trening og ressurser til å kurse soldater, slik at de blir gjort kjent med at voldtekt er en straffbar forbrytelse. Dette kan synes naivt og betydningsløst, men bevisstgjøring er viktig.
Vi kan samtidig styrke kongolesiske myndigheter slik at de kan sikre rask etterforskning av seksualisert vold utført i konfliktsoner, og sørge for at overgripere stilles for retten og blir holdt ansvarlige. Som en stor bidragsyter til DRC på skogsbevaring, er det også i Norges interesse at både statsapparatet og sivilsamfunnet styrkes.
4. Norge må straffeforfølge personer på norsk territorium som har begått seksualisert vold
Alt tyder på at det finnes personer i Norge som kan straffeforfølges for seksualisert vold i land som DR Kongo, Rwanda, Syria, for å nevne noen. Det kan dreie seg om norske fremmedkrigere, men også flyktninger som krever beskyttelse. Dette er komplisert terreng, og fram til nå har norske påtalemyndigheter vist liten vilje til å straffeforfølge personer for denne typen forbrytelser.
Det er ressurskrevende, men skal vi ta fredsprisvinnernes oppfordringer på alvor, må dette prioriteres.
5. Norge må i 2019 ta imot et betydelig antall jesidier som kvoteflyktninger
Nadia Murad anklaget flere ganger verden for å ha glemt jesidiene og folkemordet mot dem. Det finnes ingen enkle grep når det gjelder væpnet intervensjon, noe også Norge har lært. Krig og konflikt skaper flyktninger. Jesidiene føler seg fortsatt utsatte, selv de som nå bor i flyktningeleire. Derfor bør vi ta imot flere jesidier som kvoteflyktninger.
Ved å gi dem en slik internasjonal beskyttelse, bidrar vi til å hindre nye terrorangrep, ifølge Murad.
LES OGSÅ: Tida renner ut for jesidiene
6. Vi som forbrukere må kreve bedre etisk rammeverk for alle produkter vi kjøper
Prisvinner Mukwege var svært kritisk til det han hevder er ukritisk handel med kongolesiske råvarer som inngår i blant annet iphoner og elektriske bilbatteri. Selskap som Apple, Samsung SDI, Hewlett-Packard og Sony har tidligere gått sammen om Responsible Cobalt Initiative, med løfte om å følge OECDs krav om transparent handel, rettferdige arbeidsvilkår og antibarnearbeid. Washington Post skrev om dette allerede i desember 2016. Dette er prisverdig, selv om situasjonen i DRC er så uoversiktlig at initiativet kan være vanskelig gjennomførbart.
Det forskes på andre måter å fremstille gode batterier på, og vi kan selv gjenbruke og resirkulere mataerialer på bedre måter enn vi gjør i dag. Samtidig er det fint at DRC har råvarer som verden etterspør, så lenge utvinning skjer på en forsvarlig måte og at fordeling av inntekt kommer folk til gode.
Bilprodusenten BMW har gått et skritt lenger, og sier den vil slutte helt med å kjøpe kobolt fra Kongo. Det er i så fall kontrært av hva Mukwege ønsker. BMW har likevel også sagt at de vil starte et pilotprosjekt for å forbedre arbeidsforholdene og beholde én gruve i landet, som skal drives av et lokalt kooperativ. Målet er å vise at det går an å drive bærekraftig koboltutvinning i landet.
Transit magasin anbefaler Filter Nyheter: «Blodbatteriene»: Slik svarer selskapene bak de norske elbil-favorittene på kritikken
7. Norge må øke støtten til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og Publish What You Pay (PWYP)
Årets Norad-konferanse den 12. desember, bare to dager etter fredsprisseremonien, satte søkelyset på nødvendigheten av et sterkt sivilsamfunn. Forrige punkt viser oss hvor vanskelig det er å få en oversikt over hva som skjer i en komplisert verden.
Publikum, og myndigheter, er derfor avhengige av gode og pålitelige kilder, slik som de to organisasjonene EITI og PWYP. Dette er to organisasjoner som jobber for åpenhet og gjennomsiktighet i internasjonalt næringsliv. Bare da kan vi overvåke kapitalflyten, og eventuelt avsløre pengestrømmer og ulovlig kapitalflukt.
Det er ressurskrevende å drive den type arbeid de utfører. Vi er alle avhengige av det de generer av kunnskap og spørsmål, om vi skal kunne leve opp til de høye standardene årets fredspristaler krever av oss.
Tårer fikk fritt spillerom under selve fredsprisutdelingen. Nå er det bare å brette opp ermene og arbeide for en virkeliggjøring av prisvinnernes ønsker og fordringer.
