Nyheter

SSB: Skepsis til innvandrere i nærmiljøet går ned, kontakten med innvandrere øker

Få synes det er ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller ny nabo, og stadig færre er skeptisk til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter. Samtidig er det stadig flere som har kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

Nye tall fra den årlige SSB-undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring viser at skepsisen til innvandrere og innvandring blir mindre, noe som er i tråd med trenden de siste årene.

Mer aksept for innvandrere i nære relasjoner

I årets undersøkelse svarer 94 prosent benektende på at det vil være ubehagelig om de selv eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer, eller at en ny nabo var innvandrer.

– En noe større andel viser skepsis til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter, men denne andelen blir stadig mindre, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB.

I 2018 svarte 17 prosent bekreftende på at det ville vært ubehagelig, mens 4 prosent svarte «vet ikke». 79 prosent svarer at de ikke ville følt ubehag ved dette, som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2017.

Mer kontakt med innvandrere

Samtidig med at holdninger til innvandrere har blitt mer positive, er det blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

I 2002 svarte 67 prosent at de hadde kontakt med innvandrere, mens det i 2018 hadde økt til 79 prosent.

Det er mange som har kontakt med innvandrere både på jobb og i nabolag, og særlig har det vært en økning i andelen som har innvandrere blant venner og bekjente. I 2018 oppgir 48 prosent at de har innvandrere som en del av venne-/bekjentskapskretsen, som er en økning på 21 prosentpoeng siden 2002. Siden 2017 har økningen vært på 5 prosentpoeng.

Større tillit til innvandrere i arbeidsmarkedet

– Vi ser også en utvikling i retning av mer positive holdninger til innvandrere i arbeidslivet. Ni av ti er enige i påstanden om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, sier Strøm.

70 prosent er helt enig, noe som utgjør en økning på 6 prosentpoeng fra 2017. 7 prosent sa seg helt eller nokså uenig i utsagnet om like muligheter til arbeid, som er samme andel som året før.

Det er også stor aksept for at innvandrernes innsats i norsk arbeidsliv er nyttig. I 2018 sier syv av ti seg helt eller nokså enig i dette, mens én av seks sier seg helt eller nokså uenig.

Én av fire mener innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger

I undersøkelsen kommer det frem noe mer kritiske holdninger til innvandrere når det gjelder bruken av velferdsordninger og kriminalitet.

Mens én av fire er helt eller nokså enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, sier seks av ti seg helt eller nokså uenig.

Tre av ti sier seg helt eller nokså enig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mens nesten seks av ti avfeier denne påstanden.

Et tydelig flertall er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, og andelen som er helt eller nokså enig, har hatt en økning fra 68 prosent i 2017 til 71 prosent i 2018.

Halvparten mener at innvandrere bør bli mer like nordmenn

I spørsmålet om hvorvidt innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, er man mer splittet.

Nesten halvparten (49 prosent) sier seg helt eller nokså enig i denne påstanden, som er samme andel som året før. Fire av ti er helt eller nokså uenig i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli mer lik nordmenn, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2017.

Denne artikkelen er basert på en tekst publisert 17. desember på SSB.no

Kategorier:Nyheter

Tagged as: ,

1 svar »

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.