Bøker

«Gudfaren» er et karakterdrap på Trygve Lie, FNs første generalsekretær

FOTO: Fra Odd Karsten Tveit sitt lanseringsarrangement for boka ‘Gudfaren’, på Lorry i Oslo, 3. september 2018. Til høyre NRK-journalist Ole Torp intervjuer Tveit foran et fullsatt lokale. Foto: Transit magasin / Terje Karlsen

BOKANMELDELSE: Det har blitt sagt om Trygve Lie at han som FNs generalsekretær var mer sekretær enn general. Odd Karsten Tveit omskriver denne historien med sin nye bok Gudfaren; Lie hadde sine fanesaker. Ikke minst var han tydelig i sin aktive støtte til delingen av Palestina:

– Trygve Lie valgte side. Han valgte sionistenes side. Det var jøder som ønsket et forent Palestina. Lie valgte et ytterliggående standpunkt, sa Odd Karsten Tveit på boklanseringen i Oslo den 3. september.

FN ble vedtatt opprettet i 1945. Og i årene 1946 til 1952 var det nordmannen Trygve Lie som var FNs generalsekretær. Han var oppvokst på Grorud i Oslo og var Arbeidspartiets utenriksminister under annen verdenskrig. Lies rolle som FNs øverste leder de første årene har vært en nasjonal stolthet. Dette plukkes ned av Odd Karsten Tveit.

Gudfaren er utgitt på Kagge forlag og er skrevet av den tidligere NRK-journalisten Odd Karsten Tveit. Men boka er ikke en biografi om Trygve Lie i klassisk forstand, slik noen anmeldere ser ut til å tro er intensjonen. 30. desember 2018 var det 50 år siden Trygve Lie døde, ennå har det ikke blitt skrevet noen virkelig biografi om ham.

Kjernen i boka fra Tveit er den rollen Trygve Lie hadde som FNs generalsekretær. Leser man denne boka som en tradisjonell personbiografi så har den åpenbare mangler, og store svakheter i og med at boka i liten grad prøver å forstå personen Lie.

Tittelen på boka – Gudfaren – henspiller da heller ikke til at Lie var FNs første toppleder. Trygve Lie var ifølge Odd Karsten Tveit Israels gudfar. Lie tok et klart standpunkt for sionistene, for de som ønsket en deling av Palestina.

– Det er mye positivt å si om Trygve Lie – men ikke om dette feltet, sa Tveit på lanseringen.

Trygve Lie var ikke den nøytrale topplederen som FN trengte i organisasjonens første år. Boka Gudfaren er historie om Lie på den internasjonale arena, og en vurdering av Lies internasjonale politiske virke, ikke minst hans rolle omkring opprettelsen av staten Israel.

Lie tok et klart standpunkt på sionistenes side

Odd Karsten Tveit antyder først at Lie ikke prioriterte jødespørsmålet. Jødene var ikke viktig for Lie. Boka forklarer hvordan jødene var en utsatt gruppe over hele Europa, ikke bare i det nazistiske Tyskland før og under annen verdenskrig. Jødenes situasjon etter krigen var ikke høyt prioritert i noe land, og få eller ingen land ville ta imot jødiske flyktninger etter krigen.

FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie, var en støttespiller for delingen av Palestina. Bokomslag: Kagge forlag.

Storbritannia ønsket seg ut av Palestina, et område som ble underlagt britisk kontroll etter første verdenskrig. Sionismen er en ideologi og politisk bevegelse som arbeidet for en jødisk stat i det historiske Palestina. Denne bevegelsen ble etablert allerede på 1880-tallet, men jødenes situasjon etter annen verdenskrig åpnet for sionistenes forslag om å tildele jødene et eget land i Palestina.

Dette forslaget ville samtidig løse det jødiske flyktningspørsmålet for både USA og flere europeiske land. Heller ikke i Norge var man villige til å ta imot jødiske flyktninger, noe Tveit også forteller om.

Bokas fortelling om Lies rolle i FN og som Israels gudfar har noen huller, det er noen spørsmål jeg stiller meg underveis. Odd Karsten Tveit klarer ikke å fortelle godt nok hvorfor Trygve Lie ble foreslått som FNs generalsekretær. Ja, Sovjet husket Lie fra saken mot Leo Trotskij. Lie var aktiv i å få den russiske dissidenten kastet ut av Norge. (Trotskij oppholdt seg i Norge i årene 1935-1936, og etter at Trotskij ble kastet ut i 1936 dro han til Mexico. Der ble han drept av en stalinistisk agent i 1940.)

USA mente Lie var en opportunist, noe de ifølge Tveit mente var i favør av Lie som generalsekretær. Uansett var Trygve Lie en som stormaktene kunne enes om. De antok at Lie var en opportunist som man kunne styre i den retningen som stormaktene ønsket.

Et annet spørsmål jeg ikke får godt nok forklart mellom disse to permene er hvorfor Lie tar så klart parti for sionistene? Boka forteller om det Tveit beskriver som «sviket» men forklarer ikke godt nok hva som gjorde at Lie tok denne beslutningen.

Odd Karsten Tveit stilte da også det retoriske spørsmålet selv, under lanseringen i september: – Var han en nyttig idiot, eller var det fordi han virkelige ville dette? spurte Tveit uten å klare å gi forsamlingen etter svar.

Trygve Lie blir portrettert av den tsjekkiske maleren Ivan Sors. Dette bildet er tatt på Lies kontor i New York, 13. oktober 1946. Foto: UN Photo.

Boka er en historieleksjon fra en erfaren Midtøsten-journalist

Lie blir i tida fram mot vedtaket av delingsplanen i 1947 sionistenes lobbyist i New York. Til å begynne med hadde Trygve Lie hemmelige møter med Jødisk nasjonalråd, som både veiledet og villedet generalsekretæren. Etterhvert er han sionistenes lobbyist også helt åpent.

«Var det ikke det jeg sa. Det må bli en jødisk stat», uttalte Trygve Lie når et flertall av FNs palestinakomité i august 1947 foreslår å legge fram for avstemning en deling av Palestina. I november 1947 stemmer FNs generalforsamling, etter press fra sionistene, etter press fra USA, og med Trygve Lie på sionistenes side blir det 33 stemmer for deling, 13 mot, og ti land avsto.

«Jeg har sikret fred i Midtøsten i generasjoner fremover», uttaler Trygve Lie etter avstemningen. Historien har vel vist oss at Trygve Lie tok feil.

Det var få eller ingen konkrete planer for hva som skulle skje etter 14. mai 1948 når britene skulle trekke seg ut. Britene ville ikke bli, selv om Lie forsøkte å overtale dem.

Lie var mest opptatt å få gjennomført planen om deling, og virket mindre opptatt av planen etter delingen. Deretter var det opp til partene å stille seg opp på startstreken.

Lie hadde i FN rykte på seg for å være handlekraftig. Men om Israels aggresjon etter delingsplanen, var han fraværende. Derimot bidro Trygve Lie med å overlevere konfidensielle FN-rapporter til Israels statsminister David Ben-Gurion, ifølge Odd Karsten Tveit.

Gudfaren gir like mye en innføring i det internasjonale spillet rundt Palestina som en historie om Lie. Boka forteller om Deir Yassin-massakren og om David Ben-Gurions uttalte mål om etnisk rensing av Palestina. FNs delingsplan fra 1947 var en plan sionistene aldri hadde plan om å overholde. Delingsplanen var en brekkstang for fotfeste in regionen – og ytterligere ekspansjon. Med Lies direkte eller indirekte støtte.

Det målretta drapet på FNs spesialutsending, svenske Folke Bernadotte, var ønsket helt opp til ledelsen i den nyoppretta staten Israel. Den svenske greven ble ikke drept av tilfeldige drapsmenn, men var et direkte mål. Bernadotte stod i veien for sionistisk ekspansjon. Bernadottes fredsplan døde med FN-megleren, skriver Tveit.

1. mai 1951 besøker Israels statsminister David Ben Gurion FNs hovedkvarter i New York. Trygve Lie nummer tre fra høyre, til venstre for ham Ben Gurion. Foto: UN Photo

Boka er et karakterdrap på Trygve Lie

I 1952 går Trygve Lie går aktivt inn for å renske ut kommunistsympatisører fra FNs sekretariat. FBI fikk eget kontor i FN-bygget og Lie sparket selv et titalls ansatte på grunn av mistanke om kommunistsympatier. Dette strider tvert imot FNs prinsipper om nøytralitet overfor nasjonenes suverenitet. Her fikk altså amerikanske agenter fri tilgang til FN-bygningen.

– Trygve Lie fikk sendt navnelister til USAs State Department om å vurdere enkeltpersoner for om de var kommunister. FBI samarbeidet med Trygve Lie, fortalte Tveit på boklanseringen i september.

Trygve Lies etterfølger Dag Hammarskjöld fikk ryddet opp i dette, han fikk stengt FBI-kontoret i FN-bygget. Når Trygve Lie fikk vite at svensken Hammarskjöld var en av kandidatene til å overta som FNs generalsekretær drev Lie en regelrett svertekampanje mot sin etterfølger.

«Skal dere stemme på den homsen?» uttalte Lie til den greske FN-ambassadøren før avstemningen.

Lie spredde rykter i FN-bygningen om Hammarskjölds seksuelle legning, til alle lag, alt fra ambassadører til sjåfører. Denne historien er en svært så smålig avslutning på Lies karriere som FNs øverste leder.

Dag Hammarskjöld møter sin forgjenger Trygve Lie. Før Hammarskjöld tok over som FNs generalsekretær hadde Trygve Lie drevet mobbekampanje mot svensken. Dette bildet er fra 13. april 1953. Foto: UN Photo

Odd Karsten Tveit forteller også om generalsekretær Lie som trakasserer den norske skøyteløperen Sonja Henie. «Deg skal jeg pule», snøvlet Trygve Lie svaiende foran den berømte Henie, etter mye drikke på en nattklubb. Sonia Henie klapper til Lie så det smeller. Lies blomsterbukett dagen etter besvares fra Sonia Henie med et «Kyss deg i ræva».

Boka forteller også om en generalsekretær som etter hvert får rykte på seg for å ha kraftige sinneutbrudd overfor sine ansatte i FN-bygningen i New York. Er det noe som står igjen som ett minnesmerke over Lie, så er det kanskje selve bygningen. Det var Trygve Lie som fikk i stand tomten, og han fulgte byggeprosessen tett, helt fram til FN-bygningen på Manhattan i New York stod ferdig i 1952.

(Norge fikk også et særskilt ansvar for å utforme salen der Sikkerhetsrådet har sine møter. Rommet ble utformet av arkitekten Arnstein Arneberg, kunstneren Per Krogh laget veggmaleriet som henger rett bak det hesteskoformede møtebordet, mens Else Poulson designet tapetet.)

Man kan rent høre Odd Karsten Tveit snakke med utestemme på inn og utpust når man leser boka. Forlaget kunne med fordel ha brukt mer tid på språket. Den virker noe kjapt redigert. Litt slurv i språket kombinert med Tveits utestemme svekker flyten i historiefortellingen.

Boka er også et bombardement av faktaopplysninger. En Odd Karsten Tveit med utestemme er en mitraljøse, der jeg formelig ser ham for meg ute i gata i Gaza City. Da kreves det endel redigering av forlaget for at leseren lettere skal klare å sortere bomberegnet.

Trygve Lie. Foto: Atelier Benkow / Oslo museum / CC BY-SA-3.0

FAKTA: Trygve Lie

  • Trygve Halvdan Lie, født  juli1896 i Kristiania, død 30. desember 1968 på Geilo.
  • Var norsk politiker og var FNs første generalsekretær i årene 1946 til 1952.
  • Justisminister for Arbeiderpartiet før krigen, 1935-1939, utenriksminister for eksilregjeringen i årene 1940-1946.
  • På Furuset i Oslo ble plassen ved Furuset senter i 1984 kalt Trygve Lies plass, og en skulptur av Trygve Lie, utført av Nico Widerberg, satt opp i 1994.

Kilde: Wikipedia

svar »

  1. Hvor mange års erfaring har Terje Karlsen ifra Midtøsten ? Hvor mange års erfaring har Odd K. Tveit ifra Midtøsten ?
    Jeg har lest denne boken. Og anbefaler sterkt at andre også gjør det før noen mener noe om evnet i Midtøsten og Trygve Lie.
    Les også «De Skyldige» så får dere gjøre opp deres mening om Israel og deres maktmisbruk. At også Trygve Lie var i lomma på sionistene er jeg ikke i tvil om.

    • Hei Helge og takk for innspill. Jeg håper det kommer fram av bokanmeldelsen at jeg mener at boken i høyeste grad er et relevant bidrag til historieskrivningen om Trygve Lies rolle i opprettelsen av delingsplanen fra 1947, og opprettelsen av staten Israel.
      Boka er også en god introduksjon til de som ønsker et innblikk i stormaktspillet i FN rundt delingen av Palestina.
      At FNs første generalsekretær var norsk er noe norske myndigheter smykker seg med. At ikke alle deler av Trygve Lies manøvrering i FN egner seg til pynt har til nå ikke kommet godt nok fram.
      Så ja; les boka, anbefales.

  2. Hvordan kunne FN bli brukt til å kaste et helt folk ut i en endeløs tilværelse som flyktninger? Og hvordan få FN til i dag å påta seg ansvar for å gi palestinerne tilbake de okkuperte områdene? ( uavhengig av dagens palestinske ledere og deres evne til samarbeid, dette er et prinsipielt spørsmål for verdenssamfunnet).
    Anniken Dulin

    • Hei Anniken. Boka «Gudfaren» av Odd Karsten Tveit gir ikke svar på det sistnevnte spørsmålet ditt. Derimot synes jeg den gir endel forklaringer på det første spørsmålet; stormaktenes spill i FN, den manglende håndteringen av jødiske flyktninger i både USA og Europa, samt sionistenes lobbyisme overfor ulike deler av FN-systemet – og fokus i denne boka; FN hadde en generalsekretær som tok klart standpunkt i delingsspørsmålet. Det fantes jo mange – også jøder – som mente at det burde vært rom for jøder, kristne og muslimer i fellesskap i Palestina. Det var sionistenes standpunkt som vant fram i FN fram mot avstemningen i november 1947, med støtte fra blant andre FNs øverste sjef, Trygve Lie.
      Vh Terje Karlsen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.