Nyheter

Norsk næringsliv gleder seg over India-strategi, men indisk advokat advarer mot enveiskjørt handel

32785796238_520d5f0a68_k

Statsminister Erna Solberg og Indias statsminister Narendra Modi møtte pressen etter deres møte i New Dehli, 8. januar. Foto: Flickr / Statsministerens kontor / CC BY-NC 2.0

MUMBAI (TRANSIT MAGASIN) – Når et hvilket som helst utenlandsk selskap etablerer seg i India, er det rett og slett nødt til å være en vinn-vinn-avtale for at investeringen skal være bærekraftig, sier advokat Somasekhar Sundaresan til Transit magasins journalist, da vi møtte ham på hans kontor, i sentrum av den indiske handelsmetropolen Mumbai.

Dette er saken: 6.-8. januar var statsminister Erna Solberg på offisielt besøk i Indias hovedstad, New Delhi, hos landets statsminister, Narendra Modi. I forbindelse med hennes besøk i India denne uka ble det også arrangert et norsk-indisk havkonferanse, og et næringslivsprogram med overskriften «Indian – Norwegian solutions for sustainable growth».

Næringslivsprogrammet tok for seg muligheter innen olje og gass, energi, havvind og sjøfart, samt IKT og forsvar. Blant deltakerne var omkring 140 norske og 500 indiske næringslivsdelegater. Representanter for det norske Nærings- og fiskeridepartementet deltok også.

Arrangørene bak næringslivsprogrammet besto av flere prestisjetunge aktører, herunder det norske utenriksdepartementet, Norwegian Energy Partners (NORWEP) og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge arbeider med å fremme norsk gründervirksomhet og næringsliv, samt å profilere norsk næringsliv både i Norge og utlandet.

Indisk spesialist anbefaler å trå varsomt

Transit magasin møtte advokaten Somasekhar Sundaresan på hans kontor i sentrum av den indiske handelsmetropolen Mumbai. Han er spesialist i konserner, sikkerhet og investeringslov, og er i tillegg uavhengig direktør for Oxfam India. Oxfam er en uavhengig internasjonal organisasjon som arbeider for å redusere fattigdom på globalt plan.

Sundaresan forteller at han er positiv til utenlandske selskapers rolle i India, men legger an en betydelig mer forbeholden tone enn Solberg og arrangørene av programmet i New Delhi. Sundaresan forklarer litt om fordelingen av profitten når et utenlandsk selskap etablerer seg i India:

02_Somasekhar_Sundaresan

Advokat Somasekhar Sundaresan er også direktør for Oxfam India. Foto: Transit magasin / Niono Page.

– Når et hvilket som helst utenlandsk selskap etablerer seg i India, er det rett og slett nødt til å være en vinn-vinn-avtale for at investeringen skal være bærekraftig. Jeg har sett mange eksempler på at investeringer som bare bunner i griskhet, og som går på bekostning av landet der investeringen gjøres, ikke lever lenge. Yndlingseksempelet mitt er da Enron satte opp teltet i India – fastlåste, ensidige, griske og urettferdige kontrakter. På et tidspunkt ble de innhentet av lokalsamfunnets politikk og kastet ut. De hadde selvfølgelig gjort det dårlig over hele verden, hvilket også gikk ut over deres hjemland, USA, og de gikk da også konkurs! sier Sundaresan.

– Som en tommelfingerregel, kan man si at det ikke bare er de ansatte i virksomheten, men hele økosystemet rundt som bør få tjene på utenlandske investeringer. Det kan for eksempel være de som skaffer råvarer, distributører og andre som utfører tjenester for virksomheten. Hvis en virksomhet ikke har dette i bakhodet varer de ikke lenge, sier Sundaresan.

Med få unntak har både norske og indiske medier, under Solbergs India-besøk, vært preget av rapporter om hvordan det indiske markedet, og den indiske økonomien, vokser, og derfor oppleves som spennende for norske aktører som søker nye muligheter.

For dette er sakens kjerne, og jeg spør det kanskje litt vage, men i denne sammenhengen høyst relevante, spørsmålet: – Hvis vi et øyeblikk forestiller oss at det er et slags overordnet mål at gapet mellom u-land og i-land skal bli mindre, trekker utenlandske selskapers tilstedeværelse i sør i positiv retning? Altså, genererer denne etableringen så mye mellommenneskelig utveksling at vi kan begynne så snakke om radikale endringer?

– For det første synes jeg det er viktig at gapet ikke omtales som et gap mellom nasjoner, men som et gap mellom fattig og rik. Det å styrke en nasjon er en misvisende greie. Husk at alle nasjoner har en slags regjering og at disse alltid er mektige. Jeg mener, de fleste stater har mer enn nok styrke til å regjere over folket sitt. Derfor synes jeg det er noe ubehagelig over ideen om at konserner skal ‘styrke en nasjon’. Som regel ender de med at staten i landet de slår seg ned i får penger for å gjøre dem tjenester, og i siste ende er det folket som lider. Jeg tror dog sterkt på at hvis et selskap gjør en langsiktig og bærekraftig investering i et annet land, vil det, over tid, genereres en flott utveksling av talent mellom landene.

46645332541_f652c89b9b_k

7. januar åpnet statsminister Erna Solberg en norsk-indisk næringslivskonferanse i New Dehli. Foto: Flickr / Statsministerens kontor / CC BY-NC 2.0

Sundaresan mener mener kontaktflaten mellom India og Storbritannia, og også mellom India og USA er et godt eksempel:

–  Se bare på antallet indere som leder amerikanske selskaper. Og se på antallet indere i Storbritannia, ikke bare i vanlige jobber, men i offentligheten. Så ja, over tid bidrar denne type utveksling til å minske gapet, men bare når investeringen er langsiktig, bærekraftig, og med fokus på lang tids tilstedeværelse – også for de fattige massene.

Finnes det allikevel sannhet i ideen om at utenlandske selskaper i India hovedsakelig genererer utveksling mellom nordmenn og indere som allerede er ressurssterke, fremfor å generere utveksling mellom segmenter av de større massene i hverandres land?

– Ja, det er nok en viss sannhet i dette, men det finnes jo mange sannheter! En av de helt grunnleggende prinsippene i tradisjonell indisk visdom er at det er mer enn to sider av en historie – det er mange sider. Så selvfølgelig, primært er denne utvekslingen mellom de som allerede er rike, da samarbeidet jo foregår mellom disse. Men samtidig: land som har sterke restriksjoner på investeringer fra andre land ender også ofte opp med å beskytte sine egne rike forretningsledere. Det gjør det vanskelig for utenlandske investorer å overleve, og de forlater da landet. Dette fører også til at de fattige blir skadelidende.

I tillegg til at en del av aktørene i næringslivsdelegasjonen har uttalt at de ser store økonomiske fortrinn ved å etablere seg i India, har statsminister Erna Solberg også uttalt til NRK at det også handler om å knytte sterke politiske bånd mellom Norge og India.

Tenker du at dette er et genuint ønske og en realistisk del av strategien?

– Hvis det ikke ligger noen økonomisk fordel for norske selskaper i denne utvekslingen, er det ingen grunn til at de skal reise ut i verden og se etter handelspartnere. Mange forsøker å få denne type initiativer til å høres romantiske ut, som om de er utformet for å hjelpe økonomiene de investerer i. En mer ærlig og direkte tilnærming ville være: ‘Vi ønsker å gjøre handel på en rettferdig måte og oppnå en rettferdig profitt gjennom å gjøre handel i landet ditt.’, sier Sundaresan.

03_Risko_for_utnyttelse_av_arbeidere_ITUC_og_IEH

Infografikk: Initiativ for etisk handel (IEH)

Gode på policy – dårlige på gjennomføring

Centre for Economics and Business Research (CEBR) har spådd at landets økonomi vil være verdens tredje største innen år 2032. Samtidig klassifiserer en undersøkelse fra International Trade Union Confederation (ITUC) India som høyrisikoland. Det vil si at det er høy risiko for manglende lovgivning, brudd på arbeidstakerrettigheter og manglende muligheter for å organisere seg.

Daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Heidi Furustøl, forteller til Transit magasin at utenriksministeren er blant de som har vært med på å utarbeide et forord til en rykende fersk kortveileder for aktsomhetsvurderinger og regjeringens forventinger til et ansvarlig næringsliv.

Arrangørene bak delegasjonen til India, Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet, ønsket ikke å svare på Transit magasins spørsmål om hvorvidt norske selskapers tilstedeværelse i India bidrar til å minske gapet mellom verdens rike og fattige.

Furustøl stiller seg undrende til at verken Utenriksdepartementet eller Innovasjon Norge ønsker å uttale seg om dette temaet:

– I henhold til internasjonale standarder forventes det at både stat og næringsliv gjør aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter, forklarer hun.

– United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) pålegger staten å beskytte innbyggerne fra menneskerettighetsbrudd, og dette er juridisk bindende. Fra næringslivet forventes det tydelig at de i sin forretningsutøvelse respekterer menneskerettighetene, men for dem er det ikke juridisk bindende, sier Furustøl.

Hun legger til at en evaluering utført av KPMG for Norads uavhengige evalueringsavdeling viser at Norge er gode på policy-ene, men ligger på etterskudd når det gjelder gjennomføringen.

Kategorier:Nyheter

Tagged as: , ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.