Reportasje

Tanzanias homofile bak masken

shutterstock_612985262.jpg (topsmall)

Transit magasin har intervjuet en 28 år gammel homofil mann, som bor i Dar-es-Salaam og jobber på et hotell i byen. Av frykt for vold eller arrestasjoer ønsker ikke mannen å stå fram med bilde eller navn. Illustrasjonsbilde: DisobeyArt/Shutterstock

DAR-ES-SALAAM (TRANSIT MAGASIN) – Hvis jeg hadde kunnet velge, hvorfor skulle jeg valgt noe som gjør meg til et mål i mitt eget samfunn? sier en homofil mann til Transit magasin, når vi møter ham i Dar-es-Salaam.

Homofili er fortsatt tabu i store deler av Tanzania. Majoriteten av tanzanianere er religiøse, med kristendom og islam som dominerende religioner. Religiøse og tradisjonelle verdier står sterkt, også blant ikketroende. Derfor opplever homofile ofte diskriminering og forfølgelse, også fra personer i ledende posisjon. LHBT-personer er nødt til å være forsiktige. Selv det å offentlig vise hengivenhet er noe man som regel unngår, noe som på landsbygda også gjelder for heterofile.

Transit magasin har intervjuet en 28 år gammel homofil mann, som bor i Dar-es-Salaam og jobber på et hotell i byen.

Er du stolt av å være homofil?

– Nei, hvorfor skulle jeg være det? Hvis jeg hadde kunnet velge, hvorfor skulle jeg valgt noe som gjør meg til et mål i mitt eget samfunn? Jeg er bare fornøyd med å være den jeg er, jeg har akseptert at heterofile følelser ikke fungerer for meg og at det ikke gjør meg til en dårlig person, og at jeg ikke kan tvinge meg selv til å være annerledes eller lyve om hva jeg føler, sier mannen, som vi i denne artikkelen kaller Imra Sadick.

Sadick ønsker av sikkerhetsmessige årsaker ikke å stå fram med sitt virkelige navn. Transit magasin vil etterkomme mannens ønske om anonymitet for å gi ham trygg taletid.

– Jeg er fornøyd med å være slik jeg er, og har akseptert at det er naturlige følelser jeg ikke kan kontrollere. Det er ikke en bragd å være stolt av. Jeg oppfordrer ikke folk til å bli homofile, eller til å velge det som livsstil. Alt jeg sier, er at vi må forstå at disse følelsene har eksistert i mange hundre år slik historien og vitenskapen viser. Det er urettferdig å straffe noen for noe de ikke kan kontrollere, det er meningsløst å forsøke å forandre følelser med makt eller trusler, sier Imra.

LHBT-temaer snakkes bare om i et forsiktig tonefall hvis man overhodet våger å snakke om dem. Selv menneskerettsorganisasjoner er tilbakeholdne med å snakke offentlig om homofiles rettigheter.

Hvorfor er ikke de fleste homofile fornøyde med å være seg selv?

– Homoseksuelle følelser eksisterer i alle samfunn, men sosialt press holder dem tilbake. Mange er også styrt av religiøse dogmer samtidig som de har følelser som de slåss med inne i seg. De fleste av oss er også redde for å skuffe eller vanære familiene våre fordi samfunnet oppfatter oss som unormale.

Opplever du diskriminering?

– Noen ganger. Ofte vil streite venner holde seg unna en venn som er kjent som homofil på offentlige steder, fordi de er redde for å selv få rykte på seg som homofile. Noen av slektningene mine er heller ikke komfortable med å bli sett offentlig med meg. Det hender også at jeg opplever diskriminering fra homofile venner som holder legningen sin skjult, og som ikke er villige til å bli sett offentlig sammen med meg, fordi de ikke vil at det skal bli kjent blant folk fordi det er forbundet med skam og forbannelser. Det kan føre til at de blir dømt, får ødelagt omdømmet sitt og mister muligheter.

– Det er særlig de som fremstår mest feminine som har størst sjanse til å oppleve mest diskriminering, fremfor de som ser mer streite ut. Det er et vanskelig liv, men det handler samtidig om hvordan du ter deg og hva slags stil du bestemmer deg for å ha.

Ytre press mot homofobe forslag

Tanzania har fått mye kritikk fra menneskerettsgrupper og det internasjonale samfunnet etter en rekke homofobe forslag og uttalelser fra regjeringsmedlemmer. Ifølge myndighetene er det å gi LGBT-personer en stemme det samme som å promotere homofili i landet.

Paul Manakonda, guvernør i Dar-es-Salaam, lovet på et tidspunkt å opprette en egen overvåkingsavdeling for å lete opp homofile i distriktet.

Guvernøren i Dar-es-Salaam har uttalt at “jeg har mottatt rapporter om at det er et stort antall homofile i byen vår, og at disse averterer og selger tjenester på internett”, samt at “derfor oppfordrer jeg alle borgere av Dar es Salaam: Hvis du vet om noen homofile, rapporter dem til meg.”

CaptureMakonda addressing media

Guvernør i Dar-es-Salaam, Paul Makonda, har fått mye internasjonal oppmerksomhet og kritikk sine uttalelser om homofile. Her uttaler han seg til Global TV Online. Faksimile: YouTube / Global TV Online

Dette løftet ble trukket tilbake først etter at press utenfra fikk utenriksdepartementet til å erklære at dette bare var Makondas personlige mening og ikke regjeringens posisjon. Vestlige land advarte samtidig om at dette ville være en farlig vei å gå for landet.

Hva mener du om homofobe uttalelser, Imra?

– De kan være farlige når de kommer fra en leder, siden folk stoler på ledere og har lett for å følge dem. Ledere har innflytelse og makt til å tvinge gjennom ting. Det kan utløse vold, trakassering og ydmykelser. Slik jeg ser det er det ikke ledernes jobb å splitte folk og oppfordre til hat blant folket du skal lede. Det er ikke riktig å gå ut og søke offentlig oppmerksomhet ved å uttrykke hat, forsøke å gjøre et poeng ved hjelp av saker som tilhører privatsfæren. Selvsagt er det farlig for landet når de bruker en slik agenda.  

– Jeg husker da Makonda i media om å sende ham navn på homofile. Mange tolket dette som et klarsignal til trakassering, mobbing og diskriminering av dem som ble oppfattet som homofile. Blant annet valgte artisten kjent som Dudu Baya å offentlig gå ut på Youtube med navnene på andre musikere og journalister han mistenkte for å være homofile, og erklærte at dersom analundersøkelser viste at det var feil var han klar til å bli stilt for retten. Jeg tror dette skapte svært vanskelige situasjoner for de som ble anklaget. Etter økt hets fra publikum mot LGBT-personer, gikk guvernøren ut og bad folk sende navnene til ham i stedet for å gå ut med dem offentlig – men da hadde det alt gått for langt! sier Imra til Transit magasin.

Fokuset på LHBT-personer kommer på et tidspunkt hvor landet opplever økende kritikk over menneskerettsbrudd, både når det gjelder sivilsamfunnorganisasjoner, menneskerettsforsvarere, helsearbeidere, politiske aktivister og rett til utdanning for gravide skolejenter. Det internasjonale samfunnet har truet med å stanse finansiell støtte til Tanzania på grunn av den raske forverringen innenfor alt som har å gjøre med  menneskerettigheter og rettsstat. Eksperter peker også på at alt dette er med på å hemme utvikling, velstandsøkning, fred og sikkerhet.

_97136047_illegal_to_be_gay_624

KART: Land hvor det eksisterer lover mot homofile. Kilde: International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans & Intersex Association (ILGA).

EU er Tanzanias største utviklingspartner, og står for mer enn 88 millioner euro i bistand hvert år. EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini uttalte i november at unionen  vil “foreta en grundig gjennomgang av sin politikk”. Danmark vil på sin side trekke tilbake ti millioner dollar i bistand til Tanzania på grunn av det utviklingsminister Ulla Tørnæs har omtalt som “uakseptable homofobe uttalelser”.

Norge, Sverige, Canada, USAs ambassade, Verdensbanken, FNs høykommisær for menneskerettigheter, Amnesty International og andre utviklingspartnere har alle uttrykt stor bekymring for LHBT- og menneskerettigheter i Tanzania. En aktivist sier imidlertid at “situasjonen har blitt mye bedre etter at regjeringen gav etter for presset.”

Innenriksminister Kangi Lugola har benektet at LHBT-personer er i fare i Tanzania:  

“Tanzania er trygt, og ingen kan påstå noe annet uten bevis. Om noen har blitt truet på livet, bør de gå til politiet”, sa han og la til at “Jeg har ikke fått noen informasjon om vold mot LHBT-personer før nå”.

LUUU

Innenriksminister Kangi Lugola. Foto: Faksimile YouTube / Ayo TV

Gjentatte bølger av undertrykkelse mot LHBT-samfunnet

Lugolas påstander blir avvist av Imra Sadick: 

Anser du Tanzania som et vennlig og trygt sted for homofile?

– Slik jeg ser det, er det ikke et homovennlig land. Samtidig mener jeg ikke at landet mitt er like farlig som det kan høres ut. Alt du trenger er å være diskret, forsiktig og vite hvordan du skal følge de normene som nå engang eksisterer i samfunnet. For å være trygg, må du ikke høres ut som om du promoterer eller gjør ting offentlig som rettferdiggjør homoseksualitet, da får du negativ oppmerksomhet og risikerer press fra personer og til og med fra myndighetene. Det er bedre å ha i bakhodet at mange her fortsatt er tradisjonelle og religiøse, og at det vil ta tid å forandre det negative synet på homofili. Det er bedre å være i skapet.

Hva mener du om myndighetenes reaksjoner?

– Jeg vil ikke fremstille det som om hele regjeringen er ute for å systematisk jakte ned samtlige homofile over hele landet bare på grunn av noen få ledere. Om det var tilfellet, ville tusenvis av homofile vært i fengsel nå. Vi har en lov som er virkelig ille som åpner for fengsel i opptil 30 år. Når det er sagt, er det farlig så lenge vi har den loven. En vakker dag kan det komme en leder som bestemmer seg for å sette den fullstendig i verk, mange homofile lever med den risikoen uten å vite det.

I parlamentet har en representant for Konde-distriktet forlangt at regjeringen klargjør hva som er deres posisjon etter at Utenriks- og Innenriksdepartementet ble sitert på en måte som kunne tolkes som støtte til LGBT-rettigheter.

Innenriksminister Kangi Lugolas svar var at “kanskje jeg ble feilsitert i media slik at det virket som om regjeringen støtter homoseksualitet og likekjønnede ekteskap. Regjeringen vil imidlertid aldri tillate misbruk av kroppsdeler. Dessuten strider det mot loven, og Tanzania er et tempel for Den Hellige Ånd.”

I 2016 forbød regjeringen NGO-organisasjoner å dele ut glidemiddel til homofile. I utgangspunktet ble glidemiddel delt ut gratis til denne gruppen for å hindre spredning av HIV og AIDS. I 2017 ble tolv menn arrestert i Dar-es-Salaam, mistenkt for å ha deltatt i «aktiviteter som oppfordret til likekjønnede forhold». Amnesty International forsvarte mennene: “Det er underlig at menn automatisk mistenkes for å holde på med homoseksuelle aktiviteter bare fordi de sitter sammen i par. Politiet har ingen bevis mot disse mennene, og dermed heller ingen rett til å sikte dem”, sa Seif Magando, visedirektør for Øst-Afrika.

På et tidspunkt twitret tidligere visehelseminister Hamisi Kigwangalla, som selv er lege: “Krigen mot promotering og normalisering av homoseksualitet i Tanzania er reell. Jeg vil rose politiet for den siste tidens innsats på dette området.”

Kigwangalla har også twitret: “Homoseksualitet er ikke biologisk, det er unaturlig… Har du noen gang sett homoseksuelle geiter eller fugler?” Når han ble utfordret på dette, fortsatte han å argumentere: “Homoseksualitet har ingen støtte i vitenskapen! Jeg er selv vitenskapsmann, og leser en god del mer enn dere tror.”

I november 2018 skrev avisen The Guardian at ti menn hadde blitt arrestert under en nattlig fest på  Pongwe Beach Resort på øya Zanzibar, for å – ble det sagt – ha feiret en likekjønnet ekteskapsinngåelse.  Ifølge lokale aktivister ville mennene bli utsatt for en tvungen analundersøkelse, for å finne beviser for homoseksuell aktivitet. Ifølge FNs komite mot tortur er slike undersøkelser helt uten medisinsk grunnlag, og i strid med internasjonal lov.

Får homofile tilfredsstillende helsehjelp?

– Sjansen er stor for å få kjønnssykdommer som homofil mann, på grunn av manglende støtte i form av klinikker, manglende kunnskap og mye kritikk. De fleste helsearbeidere vet lite om LGBT-problematikk. I tillegg har myndighetene slått ned på NGO-organisasjoner som har bistått på dette området. Folk har blitt arrestert og beskyldt for promotering av homoseksualitet, og essensielle produkter som glidemidler er svært dyre og vanskelige å få tak i i butikker og på apoteker. Dessuten mangler de fleste homofile den selvtilliten som trengs for å gå til legen med et homofilirelatert helseproblem.

Likekjønnede forhold i ulike landsdeler

Antihomofile holdninger er i stor grad påvirket av kultur, tradisjoner, verdier, religion, lov og historie. Tanzania var tysk koloni fra 1885 til 1919, og dermed underlagt tyske lover mot «sodomi».

Fra 1919 til 1945 gjaldt britiske lover mot «grov uanstendighet», seksuelle handlinger mellom menn, I 1945 vedtok kolonien sin egen straffelov som straffer sex mellom menn  med 30 år til livsvarig fengsel. Lesbisk sex er imidlertid ikke kriminalisert.

De fleste undersøkelser viser at seksuell omgang mellom personer av samme kjønn er noe som forekommer i alle samfunn. I store byer som Dar-es-Salaam er det sosiale livet påvirket av utviklingen og av sosialt liv på tvers av kulturer, samtidig som ny teknologi som smarttelefoner og internett har skapt et miljø der LGBT-personer lett kan kommunisere med hverandre.

I intervjuet med Transit magasin forteller Imra Sadick at internett er en viktig arenaene når det gjelder å knytte nye kontakter og bygge nettverk. Homofile tar ofte først kontakt på sosiale medier uten å avsløre sin virkelige identitet til de føler seg trygge nok til å gjøre dette. Facebook er den mest brukte plattformen, ofte med falske navn og bilder av hensyn til egen sikkerhet.

Hvorfor ble internett et mål for de regionale myndighetene i Dar es Salaam?

– Hvis jeg kan sitere guvernør Paul Makonda for noen måneder siden, sa han at «jeg har mottatt rapporter om at det er et stort antall homofile i byen vår, og at disse averterer og selger tjenester på internett”, og la til at “derfor oppfordrer jeg alle borgere av Dar es Salaam: Hvis du vet om noen homofile, rapporter dem til meg.” Hvorfor trakk han spesielt fram internett?

– For mange homofile her er internett et trygt sted å knyttet kontakter og nettverk, de fleste homofile samtaler starter der. Det er lettere å kontakte noen gjennom sosiale medier, vi knytter oss som regel opp der uten å røpe vår virkelige identitet før vi er trygge nok til å avsløre oss. Facebook har vært den vanligste plattformen sammenlignet med andre sosiale medier. Så Makonda hadde rett, det er mange flere homofile på internett enn man kan se på gaten.

Hvorfor må dere bruke falske navn og bilder på nettet?

– Vi er redde for uforutsette reaksjoner, slik at det er bedre å være trygg før man kommer ut. Falske navn og bilder brukes av sikkerhetsgrunner, du trenger ikke å ta direkte kontakt med en person du ikke vet noe særlig mer om enn legning. Noen kan få et kultursjokk når de opplever å bli kontaktet av en person av samme kjønn og reagere kraftig på det, andre kan true eller fornærme deg eller til og med avsløre identiteten din offentlig eller poste private samtaler offentlig der venner og familie av deg kan se det. Så det er bra å ta det langsomt og forsiktig!

Folk langs kysten innrømmer ofte at homofili er noe som har eksistert der lenge, selv om det har blitt holdt skjult. Regioner som Tanga, Zanzibar, Dar es Salaam og Pwani har et mer avslappet syn på LHBT-tematikk enn folk på landsbygda, slik at det er noe man lettere kan omtale i dagliglivet. Som i mange andre deler av landet, er imidlertid ikke flertallet her heller klare for å støtte noen form for rettigheter.

Tror du det er folk i ledende posisjoner som er redde for å gå ut mot dette?

– Vi har også gode ledere som ikke ønsker å fremme hat og motsetninger. De er i offentligheten, de forstår situasjonen for LGBT-personer, men er redde for å ødelegge den politiske karrieren sin på grunn av hvordan samfunnet de lever i fungerer. For tiden er det ikke lett å snakke positivt om LGBT-temaer offentlig. Alle unngår temaet, og velger å forholde seg tause. Ting er vanskelige her.

– For å komme med noen eksempler, så er en av dem som har gått ut utenriksminister Mahiga. Han har vært i høyere posisjoner før, blant annet i FN, og har bodd lenge i utlandet som FN-ambassadør. Han gikk ut og erklærte at «det å slå ned på homofile i Dar es Salaam er ikke myndighetenes posisjon, men holdningene til en enkeltperson.» Dette dempet motsetningene.

Fatma Karume, som er advokat og datter av den tidligere presidenten på Zanzibar og leder for juristforeningen i Tanganyika, har også fordømt diskriminering og vold.

DvTU3o6Q

Fatma Karume. Foto: Karumes Twitter-konto.

Hva er forskjellen på å leve på landsbygda og i byene som homofil?

– Homofile i storbyer som Dar es Saalam er mer priviligerte. Situasjonen er helt annerledes, du ser at folk i byene er mer liberale og har et åpnere sinn. Man passer sine egne saker, det er for mange folk i byene til å bry seg og mange er opptatt av sine egne dagligliv. Dar es Salaam er ikke en landsby der alle vet navnet på alle, hvor de bor og navnet på slektningene deres. Derfor er det lettere i byene enn på landet. Motsetningene er også mindre ved kysten, både i sentre og i mer spredtbygde strøk, enn i andre deler av landet. Samtidig unngår man å offentlig vise hengivenhet der også.

Majoriteten av tanzanianere er religiøse, med kristendom og islam som dominerende religioner og ikketroende som fortsatt følger tradisjonell kultur og verdier som nummer tre. Det vil derfor antagelig ta en god stund før likekjønnede ekteskap blir godtatt i landet.

Flertallet holder seg tause fremfor å fremstå som dette er noe de promoterer. De fleste familier er heller ikke komfortable med å ha et homofilt familiemedlem, siden dette er forbundet med skam, forbannelse og kan vanære familien.

Hvordan stiller voksne seg til homofile ungdommer?

– Blant voksne anses slik adferd som umoralsk og unaturlig. Rett og slett uhørt. I virkeligheten er det ikke uvanlig at unge menesker har homoseksuelle forhold med hverandre, og det er stadig flere som viser interesse for slikt samtidig som de holder det skjult for nettverket sitt. Noen, inkludert biseksuelle, har ikke godtatt seg selv. De beroliger seg med å si at “vi har det gøy, vi leker leker, vi tøyser.”

Hender det at voksne viser interesse for homofile?

– Jeg tror det finnes skjulte miljøer av voksne som er vanskelige å oppdage. Jeg vet at eldre menn har vist interesse for unge homofile og forsøkt å tilby dem flotte gaver og penger. Andre unge mennesker har vært villige til å benytte seg av dette for å tjene penger, men alltid i skjul, spesielt når det dreier seg om biseksuelle som befinner seg i forhold.

Er det flere som kontakter deg etter at det ble kjent at du er homofil?

– Jeg kom ikke ut som homofil fordi jeg ønsket oppmerksomhet, men rykter og hvordan jeg ser ut fikk folk til å oppfatte at det var et eller annet med meg. Jeg har blitt kontaktet av flere og flere etter hvert som ryktene begynte å spre seg, også av folk jeg aldri hadde tenkt skulle kontakte meg. Noen av disse lever i heterofile forhold. De innrømmer å ha biseksuelle følelser, men insisterer på å holde disse skjult. Andre vil gjerne ha sex med deg, men advarer om at de kommer til å drepe deg hvis du avslører dem.

Hvordan får de tak i deg når de selv er i skapet?

– Noen kan sende deg en tekstmelding, eller ringe deg uten at du vet hvor de fikk tak i nummeret ditt. Andre legger deg til som facebook-venn, og åpner seg sakte uten at de nødvendigvis røper sin virkelige identitet.

– Jeg har personlig støtt på flere homofile menn her i byen som fortsatt befinner seg i skapet, på fest eller på klubber. Du trenger bare å vente til de har tatt seg et glass for mye og begynner å stille vennlige, men dumme spørsmål. Så begynner de å åpne seg og forteller alt det de ikke skulle si til noen. Prinsippet på slike steder er at du aldri er den første som tar kontakt, eller som forteller andre hva du føler, fordi du kan ende i gale hender. Det som gjør meg  sint, er at det ofte er de samme som opptrer som homofobe, eller banker opp homofile på dagtid når folk kan se dem.

Hvordan vil du at ting skal bli?

– Det som gjelder nå er å sette mennesker først, folk skal ikke bli mishandlet bare på grunn av hva vi føler. Vi arbeider hardt og betaler skatt som alle andre borgere, vi begår ikke vold mot andre på grunn av seksualiteten deres eller tvinger noen til å følge våre følelser. Fiendtligheten fra enkelte personer i ledende stillinger kan føre til vold, det er ikke bra! Det vil ta tid før samfunnet endrer seg, vi trenger ikke å tvinge gjennom ting men volden må ta slutt.

– Kunnskap er nøkkel til alt, det er bare et spørsmål om tid. Jeg håper ting vil løse seg med tiden, når folk kommer ut av komfortsonen sin, det er en prosess, men for øyeblikket er det vanskelig.


DENNE ARTIKKELEN er skrevet av Transit magasins journalist basert i Tanzania. På grunn av sikkerhetssituasjonen rundt LHBT-personer og assosiasjon med disse LHBT-tema kan ikke vår journalist stå fra med sitt eget navn. For spørsmål om anonymiseringen i denne artikkelen, kontakt redaktør Terje Karlsen, terje@transitmedia.no.

Kategorier:Reportasje

Tagged as: , ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.