Meninger

Ny E-lov: – Vi kan få en av de mest invaderende lovene i Europa

raw_23887_96b0250ee98daad5c356e96bd4228cd8_hires.jpg

NY LOV OM E-TJENESTEN: Vi har så mye tillit i Norge at vi tar den for gitt. Nå er vi i ferd med å få en av de mest invaderende e-lovene i Europa, og det skjer like under nesene våre.

Norge troner på toppen av tillitsmålinger i Europa, spesielt hva gjelder tillit til offentlig sektor. Det gjør samfunnet vårt verdt å leve i, samtidig som det gjør oss relativt tilbakelente.

Vi diskuterte bare for noen uker siden om det var lurt å kjøpe 5G-nett fra Huawei, når kinesiske selskap er pålagt å samarbeide med kinesisk e-tjeneste.

For noen år siden gikk diskusjonen intenst da FBI krevde at Apple bygget inn bakdører i krypteringen. Ironien er at når dette skjer i vår egen bakgård går det rett under radaren. For det virker utenkelig at noe tilsvarende kan skje i Norge.

Nå er vi i ferd med å få en av de mest invaderende e-lovene i Europa. Blant annet pålegger loven e-komtilbydere å gi Etterretningstjenesten en bakdør til kryptert informasjon. Loven spesifiserer ikke type kryptering, dermed må vi anta at all kryptert informasjon vil kunne omgås.

Hva skiller oss fra Kina her, annet enn at Norge har et bedre omdømme internasjonalt? Vi har lange tradisjoner i Norge for å dele informasjon med USA og Storbritannia. Vårt omdømme som land blir ikke bedre enn våre alliertes, når de blir endelig mottager av etteretningsinformasjon.

At «tillit er vår sterkeste valuta» er nærmest blitt en floskel. Verdien av tillit kan ikke enkelt kvantifiseres økonomisk, men nå får vi kanskje muligheten.

Norge har i dag et godt omdømme internasjonalt, som betyr at andre land vil investere i oss. Norge begynner nå å konkurrere med langt mer personvernvennlige land. For eksempel har Sveits, med sine strenge personvernlover og kultur for diskresjon, gått taktisk til verks for å bli en leverandør for sikre datatjenester.

Et godt omdømme handler også om sikkerhet. Vi må ikke undervurdere risikoen tilknyttet en såkalt «utro tjener». Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen til Næringslivets sikkerhetsråd viser at nesten tre av ti norske virksomheter har avdekket utro tjenere.

DETTE ER SAKEN:

  • Dagens E-lov er fra 1998 og Stortinget har bedt regjeringen om å revidere den. Ifølge Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er digitale trusler fra utlandet et alvorlig problem, og det forventes at truslene vil øke kraftig i tiden fremover.
  • Ett av forslagene som har skapt mye debatt handler om å gi Etterretningstjenesten tilgang til grensekryssende elektronisk kommunikasjon.

Historien viser seg at den norske stat ikke er immun mot slike trusler, og slike sikkerhetshull kan bli misbrukt av den enkelte ansatte med tilgang til disse (jfr. NSA og Snowden). Dette var også en av hovedinnvendingene Apple hadde da FBI ville kreve at de dekrypterte enhetene deres.

Dermed risikerer vi med den nye e-loven å uthule norsk tillitssamfunn og internasjonalt omdømme, som det har tatt årtier å bygge opp.

Alle forstår at nasjonal sikkerhet er viktig. Norge har mulighet til å bli et foregangsland for tillit, transparens og åpenhet for andre selskap som vil investere i oss. Når mistilliten vokser i andre land, kan vi være en trygg havn.

Nå må Forsvarsdepartementet være lydhøre for det enorme negative oppropet mot lovforslaget. Dersom de er opptatt av en god rettslig prosess, så forteller de oss også hvilke alternativer de har vurdert.


Denne artikkelen er tidligere publisert som et innlegg i Klassekampen. Den er skrevet av ildsjel og teknolog Simon Flack i DND Bodø og Nina Chung Mathiesen, ansvarlig teknologi og samfunn i Den norske dataforening.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.