Nyheter

Dette er landene som mottok mest bistand i 2018. 34 milliarder ble delt ut

ti-storste-mottakere-av-norsk-bistand-i-2018-blank

Syria, Afghanistan og Brasil mottok flest bistandsmidler fra Norge i 2018. Illustrasjon: Norad

Kun i rekordåret 2016 har Norge brukt flere kroner på bistand enn i 2018. Allikevel ble ikke én-prosent-målet nådd.

Norge ga 34,6 milliarder kroner i bistand i 2018. Dette er en økning på en halv milliard fra 2017. En stadig større andel går gjennom internasjonale organisasjoner.

I 2018 gikk 56 prosent av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. Dette inkluderer både kjernestøtte og øremerkede midler, og det er andelen til sistnevnte som øker. Eksempler på dette er støtte til tematiske fond som jobber i mange utviklingsland.

— Det er en trend at en stadig større andel av bistanden går til internasjonale spleiselag, sier direktør Jon Lomøy i Norad.

Til sammen ga Norge i 2018 ti milliarder kroner i bistand via FN-organisasjoner, og tre milliarder kroner gjennom Verdensbankgruppen. De tre største mottakerne var FNs utviklingsfond (UNDP), FNs barnefond (Unicef) og vaksinealliansen GAVI.

Samtidig gikk 7,5 milliarder kroner gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Det tilsvarer 22 prosent av bistanden. De største partnerne her er Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Syria mottok aller mest

For tredje år på rad mottok Syria mest norsk bistand. Landet mottok én milliard kroner, i all hovedsak til nødhjelp. På plassene bak følger Afghanistan, Brasil og Palestina.

— Årets statistikk speiler det som er prioriteringene i norsk bistand: Nødhjelp, utvikling og klima. Det preger hvilke land som er de største mottakerne. Krigen i Syria gjør at de fortsatt er største mottaker, mens klimasatsingen gjør at Brasil er en viktig partner, sier Lomøy.

I 2018 var det også en svak økning i bistanden til verdens minst utviklede land. Dette er fattige land som står overfor omfattende hindringer for bærekraftig utvikling. Etter flere års nedgang har andelen av landfordelt bistand til disse landene økt de to siste årene, opp til 52 prosent i 2018.

Landene mottok til sammen 6,3 milliarder kroner.

Topp 10 mottakerland norsk bistand:

  1. Syria – 1 003 millioner
  2. Afghanistan – 795 millioner
  3. Brasil – 686 millioner
  4. Palestina – 637 millioner
  5. Sør-Sudan – 616 millioner
  6. Somalia – 543 millioner
  7. Libanon – 524 millioner
  8. Etiopia – 520 millioner
  9. Malawi – 475 millioner
  10. Colombia – 408 millioner

Under én prosent av BNI

Kun i rekordåret 2016 har Norge brukt flere kroner på bistand enn i 2018. Likevel utgjorde bistanden i fjor bare 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).

– I år ble ikke ambisjonen om en prosent til bistand nådd. Dette skyldes først og fremst at norsk økonomi har gått bedre enn beregnet i budsjetteringen. I tillegg har vi holdt igjen penger til prosjekter der vi ikke var trygge på framdrift og kvalitet, noe som også påvirker sluttsummen, sier Lomøy.

Det er et uttalt mål at Norge skal gi én prosent av BNI i bistand.

Hovedårsaken til at det ikke skjedde i 2018, er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet; bruttonasjonalinntekt ble i 2018 høyere enn den beregnede verdien som lå til grunn for statsbudsjettet.

I tillegg ble det ikke utbetalt like mye bistand som planlagt.

– Jeg er glad for den brede politiske støtten i Norge til at vi skal ha et fortsatt høyt nivå på bistanden. Samtidig er det viktig å sikre at pengene forvaltes godt, at de når fram til målgruppene og gjør en positiv forskjell i folks liv. Et høyt bistandsbudsjett gir et stort ansvar for å sikre god forvaltning. Det er vi opptatt av å levere på hver eneste dag, understreker Lomøy.

I 2018 forvaltet Norad til sammen 10,3 milliarder kroner, det tilsvarer 30 prosent av bistandsmidlene. Utenriksdepartementet forvaltet 52 prosent, mens norske ambassader forvaltet 15 prosent. Klima- og miljødepartementet forvaltet 3 prosent av midlene.

Topp 10 bistandsbudsjetter i forhold til brutto nasjonalinntekt (BNI):

  1. Sverige – 1.40 %
  2. Norge – 0,94 %
  3. Luxemburg – 0,93 %
  4. Danmark – 0,85 %
  5. Nederland – 0,76 %
  6. Storbritannia – 0,71 %
  7. Finland – 0,56 %
  8. Sveits – 0,52 %
  9. Tyskland – 0,52 %
  10. Belgia – 0.42 %

Merknad: Tallene er hentet fra Wikipedia, med oppdatert prosentandel for Norge. Denne tabellene er et estimat, gitt at statistikken i det ulike landene publiseres på ulike tidspunkter. Land som ikke er OECD-medlemmer er ikke på listen.

Kategorier:Nyheter

Tagged as: , ,

svar »

  1. Syria mottok mest skrives det. Men hvem i Syria mottok de pengene? Gikk de til gjenoppbygging av landet, gikk de til medisiner og hjelp til sårede som har fått sine liv ødelagt av terrorister? Eller gikk pengene faktisk til de som har terrorisert og bombet Syria og innbyggerne der? Kari Jaquesson har gravet – og det hun fant er ikke noe å rope hurra for:
    «Dobbel-speak» fra utenriksministeren om Syria
    https://www.youtube.com/

  2. Kari Jaqesson har vært i Syria og fant ikke noe galt med regimet? Det gjorde ikke Steigan hos Mao og Pol Pot heller, så da er sikkert alt i orden

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.