Reportasje

Muslimer og identitetspolitiske øyeblikk på Sri Lanka

20130725_130815

Karismatiske kirker blir mer og mer synlig i bybildet. Men kun i Colombo, hovedstaden. Foto: Michael Hertzberg

At terror igjen skulle ramme Sri Lanka har mange fryktet, selv om man endelig var begynt å senke skuldrene. Men at målet skulle bli katolske kirker, virker fullstendig ulogisk i en sri lankisk kontekst, skriver førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Michael Hertzberg i dette essayet.

«Why do people in Norway stare so much?» Min gode venn og buddhistiske munk Bakula sitter med jakke og lue på, og varmer seg med en kopp te ved kjøkkenbordet. En teknisk-økonomisk glipe på universitetet har gitt meg en åpning for å hente ham til Norge i tre måneder i 2015, hvor han bor i kjelleren min. Selv er jeg nettopp kommet hjem etter en heseblesende søknadsinnspurt, hvor alle andre gjøremål har blitt satt til side. Som en feilparkert bil foran naboens garasje. Bilen, spør jeg, fikk du fikset den?

Jeg ble først kjent med Bakula da jeg gikk på buddhistisk munkeskole i Sri Lanka. Ettersom forskningsfeltet religion og politikk var mer enn betent, var det best å melde seg opp som språkstudent for å få innpass til landet. Der møtte jeg Bakula, som etter hvert tok meg og familien min med på flere bilturer rundtom i Sri Lanka. Det var en evinnelig kamp om seteplass og bilbelter, men jeg merket fort at vår sjåfør ikke var av den trygge sorten. «Don’t worry», beroliget Bakula meg, «the monk is the licence!».

Setningen sank sakte inn: nå sitter jeg med usikrede barn i en bil kjørt av en ungdom uten sertifikat. For at munker ikke skal bli presset til å gjøre «verdslige» aktiviteter, har de iblant slike litt pussige uskrevne regler i Sri Lanka. Derfra kjørte jeg bilen selv.

«I got help from the neighbour. With the car. The muslim girl. Why do people in Norway stare so much?»

Selv om han er munk, så elsker Bakula å kjøre bil. Han sniker seg til det når han kan, og derfor spurte jeg om han kunne flytte min feilparkerte bil siden naboen var forbanna. Planen var god, det flate batteriet var mindre planlagt. Heldigvis har jeg en annen nabo som er bussjåfør, som kunne assistere Bakula med det flate batteriet.

Så der stod de, Bakula i munkekappe og en ung muslimsk dame med hijab i en trang gate i Bergen, og prøvde å få start på bilen. Folk rundt hjalp ikke til, de ble bare stående å stirre, som om de ikke har sett en buddhistisk munk og ung muslimsk dame fikse gamle biler i trange gater før.

Denne litt artige situasjonen skulle vise seg å bli et mareritt i relasjonen mellom meg og Bakula. Noen måneder senere skrev avisen om naboen, den kvinnelige muslimske bussjåføren. Naiv som jeg var delte jeg saken på Facebook, og tagget Bakula, for å le litt av situasjonen sammen. Han syntes ikke det var morsomt i det hele tatt, og endte opp med å unfriende meg, siden han desperat ville bli kvitt saken hvor han ble tagget sammen med en muslim. I Sri Lanka var det da et gryende muslimhat, og han ville på ingen måte bli assosiert med noe slikt på Facebook, da det kunne skaffe ham problemer. Situasjonen i Sri Lanka hadde tydeligvis eskalert siden våre lange bilturer i landet i 2013.

Sri Lanka har hatt sitt å stri med. Den etniske borgerkrigen mellom tamiler og singalesere tok slutt i 2009, men det er et land som siden uavhengigheten har slitt med politisk vold, attentater og identitetspolitikk langs etnisitet, språk, religion og klasse. Nasjonalistiske munker har demonstrert mot de norske fredsforhandlingene, og militante mobgrupper har utøvd vold mot kristne, især karismatiske, grupper. Bortsett fra de marginale protestantene, var katolikkene og muslimene de to grupperingene som var mest moderate, lavmælte og forsonlige.

2012 er vannskillet for når muslimer plutselig ble en kontroversiell minoritet i Sri Lanka. Lenge var de sett på som hardtarbeidende kjøpmenn, en mudalali, entreprenør. Mens singalesiske kjøpmenn, den dominerende etniske gruppen, var sett på som late, ville en muslimsk mudalali løpe gjennom bakrommet, og selv finne varen i nærmeste butikk, dersom du ønsket noe han ikke hadde i hyllene.

Med oppstarten av en ny nasjonalistisk buddhistisk gruppe, Bodu Bala Sena, snudde plutselig stemningen. I 2013 ble store demonstrasjoner holdt mot muslimer, og alt som omhandlet muslimer ble en markeringsarena for identitetspolitikk. Helligsteder, halal-sertifisering og anklager om muslimsk radikalisering ble dagligdags i nyhetsbildet. I 2014 ble fire muslimer drept, og 80 skadet i opptøyer. I 2018 var det igjen opptøyer rettet mot muslimene.

20130728_143028

Et lokalt tempel gjør klar til prosesjon, for å velsigne et politisk folkemøte med aktivistgruppen Bodu Bala Sena. Dette bildet er fra 2013. Foto: Michael Hertzberg

«Why do we always stay at muslim places?» Bakula er tydelig ukomfortabel med at vi innlosjerer oss på muslimske gjestehus, selv om grunnen er enkel: steder som serverer alkohol vil ikke ta imot en munk som gjest, og på muslimske steder er de streng på alkoholservering. Tonen er høflig, men aldri hjertelig. Da er det annerledes i bilen, et dieselmonster av en rånebil, med terninger i taket og sotete vinduer. «Down, down!» roper Bakula.

En hund kræsjer først inn i en mopedist, før den løper inn under hjulet vår. Først ett dunk, så to. Jeg prøver å se etter hunden i speilet. «Drive, Drive!» roper Bakula, siden vi er midt i tjukkeste muslimstrøket øst på Sri Lanka. Han bøyer seg ned i bilen for å skjule at han er munk. «Kattankudy» står det på skiltet idet vi akselererer forbi.

Kattankudy er muslimenes høyborg i Sri Lanka, et slags bibel…nei vent, et moskebelte øst på øyen. I 1990, midt under borgerkrigen, ble området rammet av en massakre, hvor flere moskeer ble angrepet, antageligvis av de tamilske tigrene eller andre separatistgrupper. 147 mennesker mistet livet mens de knelte i bønn. Men Kattankudy var også et sted for interne stridigheter mellom muslimene. En sufi-helgen pådro seg konservative muslimers vrede i 2006, når han opphøyet sin egen hellighet. «Kattankudy – radikalisering – sjekk ut» skriblet jeg i notatene mine. Jeg skulle møte en muslimsk professor uken etterpå.

At terror igjen skulle ramme Sri Lanka har mange fryktet, selv om man endelig var begynt å senke skuldrene. Men at målet skulle bli katolske kirker, virker fullstendig ulogisk i en sri lankisk kontekst. Ikke var de en kontroversiell minoritet, og ikke hadde de noen direkte fiender. At muslimer skulle angripe en annen minoritet, og ikke de nasjonalistiske buddhistene, virker også ulogisk i en nasjonal kontekst. I et globalt perspektiv gir det mer mening, for å skape en større polarisering mellom det kristne vesten og muslimske Midtøsten.

Vi har kjørt hele dagen, fra muslimene i øst, innom Kataragama i sør, et hinduistisk tempel hvor hinduer, buddhister, kristne og muslimer alle setter høyt i det religiøse landskapet i Sri Lanka. Destinasjonen vår er feriebyen Galle, men det går sent, veldig sent, først bak en hestetransport, så en halvødelagt tok-tok. Det er mørkt, og sikten er dårlig, men jeg bestemmer meg for å dra på, og gasse forbi, selv om veien er delt av en dobbelt hvit stripe. Endelig forbi. Men ikke før jeg har fått sukket, merker jeg politiets innpåslitne strobelys blinke imot meg.

«Faen» tenker jeg, og ser rådvilt på Bakula. Han tar en stor slurk cola – etter tre måneder på munkeskole vet jeg at munker er glad i både Coca-Cola og Britney Spears – og går resolutt ut av bilen. Med mitt norske pass, og ulne visumsituasjon blir det fort problemer om myndighetene får snerten av dette. «Vi er på vei til et viktig møte! Vi har ikke tid til å stoppe på denne måten!» Bakula snakker bestemt til politiet, veiver med armene sine, viser kappen sin i mørket. «Beklager, beklager» unnskylder politimannen seg, og vi får kjøre videre. «Ambulance law» kalles det. At munker har forkjørsrett, noen ganger foran lovene også.

Det er slike dynamikker som gjør at buddhistiske aktivistgrupper iblant får enorm innflytelse i Sri Lanka. Selv om munker i prinsippet ikke skal være politiske, kan deres status i samfunnet gi dem en ekstra dimensjon i sitt politiske arbeid. Politiet tør ikke arrestere dem, de har mektige nettverk til politikere og andre templer, noe Bodu Bala Sena vet å benytte seg av. Da jeg jobbet noen uker på kontoret deres som frivillig var det en jevn strøm av mennesker som ba dem om tjenester, og hjelp til å få politikernes gunst. Og slik knyttet de nye lojalitetsbånd, når Bodu Bala Sena selv trenger en tjeneste eller to. Det er alltid en fiende som må passes på.

20130715_134132

Siddi Lebbe var en foregangsfigur for den muslimske minoriteten på Sri Lanka, og startet flere skoler. Foto: Michael Hertzberg

Den muslimske professoren leder meg gjennom en labyrintisk hage, før han finner et passende diskre sted. «Her kan vi snakke» visker han. Mange er ukomfortabel med å snakke om religion og politikk i Sri Lanka. Men vi snakker. I det stille. Finner tonen. Ler. Senere drikker vi te sammen, på en lokal te-sjappe. Latteren fortsetter. Han forfører meg med ord, han har et navn, han er virkelig noen. Det er et av mine høydepunkt blant intellektuelle i Sri Lanka. Han fyller hullene i kunnskapen min. Kattankudy. Introduserer meg for historien til landets muslimske minoriteter. Hvordan noen få men marginale grupper har blitt radikalisert.

Senere spiser vi middag i huset hans. I kjelleren hører jeg hans kone og døtre le mens de fletter håret. Etter en lang dag kjører han meg ned til bussen. «And how old are your daughters?»

Han stivner, som om jeg har spurt om noe ulovlig. Som om jeg har spurt om han også er konservativ, radikalisert, terrorist. Et uskyldig spørsmål som uforvarende traff et ømt punkt. Professorens selvsikkerhet forsvinner på et blunk, og han havner i forsvarsposisjon med det samme. Som det er en posisjon han har vært i før, alltid i forsvar. Han blir liten i førersetet. Krymper sammen. Nølende, stotrende, stammende. «I am… I am… We are not like that.»

Dette essayet er skrevet for Transit magasin av Michael Hertzberg, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Kategorier:Reportasje

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.