Reportasje

– Avskaff Kafala! Libanons fremmedarbeidere krever en slutt på “moderne slaveri”

untitled-6

VI ER IKKE DYR: Fremmedarbeiderne i Libanon har fått nok. Søndag tok de til gatene i protest, sammen med libanesere som støtter deres sak. På en plakat sto det: «Vi er ikke dyr, vi er mennesker». Foto: Transit magasin / Mariam Kirollos

[BEIRUT] Søndag 5. mai marsjerte hundrevis av demonstranter gjennom Beiruts gater for å kreve bedre rettigheter for Libanons fremmedarbeidere – og en slutt på det kontroversielle kafala-systemet i landet.

— Jeg hadde en god mister, han var god, men hans madam og hans bror slo meg, dro meg i håret, sparket meg og ga meg ingen lønn på fem måneder.

25 år gamle Mary fra Etiopia var en av de mange unge fremmedarbeiderne som søndag tok til gatene i Libanons hovedstad. Under demonstrasjonen fortalte hun Transit om forholdene hun jobbet under.

— Jeg måtte rømme. Nå har det gått tre år og jeg har fortsatt ingen papirer eller pass. Jeg er et menneske, og hvis de ikke ville ha meg, burde de la meg forlate dem som et menneske, sier hun.

Med et innbyggertall på rundt seks millioner, huser Libanon hele 250.000 fremmedarbeidere fra afrikanske og asiatiske land, som bor og jobber i private hjem. De er ekskludert fra libanesisk arbeidslovgivning, noe som gjør at svært mange arbeidere opplever slaveliknende forhold under et sponsorsystem i Libanon kalt “Kafala”.

Kafala-systemet knytter fremmedarbeidernes oppholdstilatelse til deres kontrakt med den private arbeidsgiveren. Hvis et arbeidsforhold avsluttes, selv om det skulle være på grunn av misbruk, mister arbeideren sin migrantstatus i landet. Hvis arbeideren ønsker å bytte arbeidsgiver, må hun eller han ha tillatelse fra sin forrige arbeidsgiver. Slike forhold gjør at mange fremmedarbeidere godtar misbruk, mangel på lønn og at deres pass blir tatt fra dem.

untitled

NEI TIL SLAVERI, JA TIL RETTFERDIGHET: Hundrevis av fremmedarbeiderne i Libanon demonstrerte mot Kafala-systemet. Foto: Transit magasin / Mariam Kirollos

— De behandles ikke som mennesker

I april publiserte Amnesty International en omfattende rapport som avslørte et betydelig og konsistent system av misbruk av fremmedarbeidere over hele Libanon. Misbruket består blant annet i: Arbeidstakere som tvinger arbeiderne til å jobbe ekstremt lange dager, mangel på fridager, mangel på betaling og hyppig trekk i lønn, mangel på bevegelsesfrihet og kommunikasjonsfrihet, mangel på mat og et skikkelig sted å sove, mangel på helsehjelp, samt verbalt, fysisk og seksuelt misbruk.

Mens den klart største andelen av fremmedarbeiderne i Libanon er kvinner, deltok  27 år gamle Tom fra Sudan i søndagens demonstrasjon med en t-skjorte med teksten “Lenge leve kvinneforkjempernes kamp!”.

— Jeg jobber i en restaurant og jeg har hatt både gode og dårlige arbeidsgivere, men ingen av oss har unngått misbruk.

Tom legger til at kvinner lider mer enn menn, siden de lever privat hos de som har ansatt dem.

— De behandles ikke som mennesker. Jeg kjenner flere kvinner som har soverom på toalettet, sier Tom.

Da demonstrantene ropte “avskaff kafala” mens de marsjerte gjennom Beiruts gater, begynte husarbeidere å dukke frem i vinduer og fra balkonger langs gaten der demonstrantene gikk; noen av dem veivet intenst med armene for å vise støtte, noen filmet med mobilen, mens andre sto med hendene foran munnen og gråt.

Demonstrasjonen ønskes velkommen fra balkongene.

VISTE SIN STØTTE: Mens demonstrantene gikk gjennom Beiruts gater kom flere husarbeidere ut på balkonger, eller åpnet vinduer, for å vise sin støtte. Foto: Transit magasin / Mariam Kirollos

Dette er Libanon

Ropene om hjelp blant fremmedarbeiderne i Libanon, har blitt stadig mer høylytt takket være nettsteder som dokumenterer og rapporterer konkrete saker der fremmedarbeidere misbrukes. This is Lebanon (TIL) er et nettsted og en Facebook-side som ble dannet i 2017 av en tidligere fremmedarbeider som nå bor i Canada.

— Vårt hovedmål er å få husarbeid under en fornuftig arbeidslovgivning. Fram til den dagen kommer, er vår oppgave å redde kvinner som lider under kafala-systemet, sier Erica, et medlem av TIL til Transit magasin.

This is Lebanon drives nå av tidligere fremmedarbeidere og andre frivillige som kjemper for arbeidernes rettigheter gjennom direkte forhandlinger med de private arbeidsgiverne, men også gjennom en mer hardtslående taktikk: “Naming and shaming”. Gruppen publiserer identiteten til misbrukerne og bringer enkeltsaker fram i lyset. Ifølge gruppen har 41 kvinner blitt frigitt i Libanon fordi misbrukere har fryktet å bli kjent offentlig. I andre tilfeller har langvarig kampanjer også ført til at husarbeidere har fått lønnen de har manglet.

Den første enkeltsaken til TIL var en omfattende suksess for hele bevegelsen som kjemper for fremmedarbeiderne i Libanon: Den filippinske fremmedarbeideren Halima Ubpag ble holdt som slave i ti år, nesten uten lønn. Arbeidsgiveren hennes skal ha vært en velkjent libanesisk politiker.

Erica forteller til Transit hva Halima overhørte i hjemmet, etter at TILs kampanje for henne var startet.

— Hun hørte familien si seg imellom at de nå ikke kunne drepe henne, fordi saken hennes hadde fått så mye publisitet. De lot henne slippe fri på grunn av oss, og de drepte henne ikke på grunn av oppmerksomheten vi ga saken.

Trenger flere libanesiske stemmer

Mens gruppens arbeid fortsetter, med krav om rettslig og finansiell oppreisning for Halima og andre kvinner, begynner de å møte på problemer. Nylig tvang libanesiske myndigheter flere internettoperatører i landet til å blokkere siden deres. Ifølge avisen Al-Akhbar var årsaken at sønnen til en fremtredende libanesisk ordfører hadde klaget siden inn for myndighetene. TIL hadde før det beskyldt ham for å misbruke husarbeiderne sine og publiserte en video der en av hans tidligere ansatte beskrev verbalt og fysisk misbruk.

Søndagens demonstrasjon, som var organisert av a KAFA, en NGO som kjemper mot vold mot kvinner, Anti-Racism Movement og Migrant Community Center (MCC), ble sett på som en stor suksess. 26 år gamle Sabrina Fawaz, som er en av arrangørene i MCC, sa likevel til Transit at hun var litt skuffet over det lave antallet libanesere som var møtt opp.

— Selvfølgelig er det bra at disse kvinnene er ute i gatene og uttrykker sin frustrasjon og sine krav, men vi trenger så klart støtte fra libanesiske stemmer for å få noe til å skje, sier hun.

Det er med god grunn at Fawaz er bekymret for at mange libanesere mangler sympati for husarbeidere. Da Transit nærmet seg stedet der søndagens demonstrasjon fant sted, lurte en taxisjåfør på hva som skjedde. Da han fikk høre hva demonstrasjonene gikk ut på, sa han:

— Hvis de vil ha rettigheter burde de aldri kommet til Libanon. Jeg hadde en jente (mener husarbeider) som sa at hun skulle gå ut og møte søsteren sin, og hun kom aldri tilbake til huset mitt. Så nå har jeg fått en ny jente som jobber hos meg. Hun stenger jeg inne.

FAKTA: Slaveri i Libanon

Det bor omlag 6 millioner mennesker i Libanon. 250.000 av disse lever under slaveliknende forhold.

Kafala-systemet er et system for å kontrollere og overvåke migrantarbeidere, spesielt utbredt i  Bahrain, Irak, Jordan, Libanon, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De arabiske emirater.

Søndag 5. mai ble det arrangert demonstrasjon i Beirut mot dette systemet. Transit magasin var tilstede.

Kategorier:Reportasje

Tagged as: , , ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.