Nyheter

Kraftig kritikk av norsk bistand for utdanning. Riksrevisjonen ser ikke tilstrekkelig vurdering av pengebruken

11291531643_87e50a1644_k

Omlag 3,5 milliarder bistandskroner går til utdanningsprosjekter. Men ser vi noen effekt av midlene? Riksrevisjonen er usikker. Dette illustrasjonsbildet er fra et Norad-finansiert prosjekt i Burundi. Foto: Norad.

Støtte til utdanning har økt til rundt ti prosent av norsk bistand, altså omlag 3,5 milliarder kroner. Riksrevisjonen mener det er ikke finnes tilstrekkelig pålitelig informasjon om resultatene.

– Tilfeller av misvisende rapportering om resultater og lite informasjon om prosjektenes utfordringer kan gi Stortinget dårligere grunnlag for beslutninger om bistanden, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen overleverte Stortinget 7. mai en undersøkelse av informasjon om resultater av bistand til utdanning, og kritikken er hard:

Bistandsforvaltningen gjør sjelden grundige vurderinger av om prosjektene når sine mål, og om rapporteringen fra de som mottar støtte er pålitelig. Svak rapportering om resultater ser ut til å bety lite i vurdering av videre støtte, melder Riksrevisjonen.

Svakhetene gjelder særlig støtte gjennom multilaterale organisasjoner:

– For eksempel er utdanningsfondet REACH gitt 110 millioner kroner via Verdensbanken, uten at noen vet hva det har ført til. Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke fulgte Norads råd om å avtale hvordan resultater skulle måles, sier Foss.

– Barn med nedsatt funksjonsevne er en viktig målgruppe for norsk bistand, men få prosjekter kan rapportere om antall barn som har fått slik støtte. Det er kritikkverdig at en politisk vedtatt prioritering ikke er fulgt opp bedre, sier Foss.

Unison kritikk fra stortingspolitikere

Partileder Audun Lysbakken (SV) sier til Bistandsaktuelt at regjeringen må rydde opp:

– Det er særlig bekymringsfullt at en stor andel av prosjektene som skulle gå til barn med nedsatt funksjonsevne ikke rapporterte på om denne målgruppa faktisk ble nådd gjennom bistandsprosjektene.

I følge Bistandsaktuelt mener leder Utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (AP) , at kritikken fra Riksrevisjonen er alvorlig. Audun Lysbakken mener rapporten viser at norsk bistand trenger store endringer for å sikre mer åpenhet. Senterpartiets Liv Signe Navarsete etterlyser i følge bransjemagasinet for bistanden et bedre system for rapportering om bistand til multilaterale organisasjoner.

Bedre på planlegging

Det er positive resultater å finne: Riksrevisjonens undersøkelse viser at bistandsforvaltningen er blitt bedre til å planlegge bilaterale utdanningsprosjekter. Tildelingen av støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er blitt mer systematisk og etterprøvbar, i følge Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen påpeker at det er gitt betydelig norsk støtte gjennom den multilaterale organisasjonen Unicef uten at vurderingene for støtten er god nok dokumentert. I 2017 utgjorde bistand til utdanning 3,6 milliarder kroner, og over 900 millioner kroner av dette var støtte til Unicef.

I en internasjonal sammenligning av åpenhet om bistand er Norge på 35. plass av totalt 45 aktører.

– Også Stortinget har fått unyansert og dels misvisende informasjon om resultater, og utfordringer omtales nesten ikke. Det kan gi et dårlig grunnlag for beslutninger, sier riksrevisor Foss.

Kategorier:Nyheter

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.