Analyse

På vei mot global skatt for Google og Facebook?

7b930460b2344deb6a980aebf067458799a91bbf-1554882948


Frida Kvamme og Johannes Bangum skriver her om OECDs nye forslag for å skattlegge teknologigantene. Foto: Privat

I dag betaler digitale selskaper nesten ingen skatt. Løsningene fra OECD omtales som en revolusjon innen internasjonal skattlegging.

Globaliseringen og digitalisering har slått knockout på verdens skattesystem. Systemet som ble designet på 1920-tallet er langt over sin «best før»-dato. Nå som kapital kan sendes over landegrenser i løpet av sekunder, klarer selskaper å flytte pengene sine til skatteparadiser helt lovlig. 

I Norge anslås det at Google tjener flere milliarder i året, mens de betaler kun to millioner kroner i skatt.

Problemet ble for alvor belyst etter finanskrisen i 2008 da flere land bestemte seg for å arbeide sammen for å stoppe aggressiv skatteplanlegging hos selskaper (G20-toppmøte). Arbeidet de siste ti årene har gitt mange resultater, men siden de grunnleggende prinsippene for skattlegging av selskaper ikke er endret, fortsetter spesielt digitale selskaper som før. 

Mesteparten av det internasjonale samarbeidet for å endre skattereglene skjer innen OECD. I februar kom organisasjonen med en rapport som lanserte fem forslag som fundamentalt endrer hvordan skattlegging av multinasjonale selskaper skal foregå. 

En deltager på OECD sitt fullstappede diskusjonsmøte, der byråkrater, skatteadvokater, sivilsamfunns og næringsliv deltok, sammenliknet møtet med forsamlingen for generalstendene i 1789 som markerte starten på den franske revolusjon. 

Hvordan unnslipper selskapene skatt i dag?

Dagens regler sier at et land kun kan skattlegge selskaper som har en fysisk tilstedeværelse i landet. Om man ikke har kontorlokaler eller en fabrikk der, men bare en nettside som ligger på internett, trenger man ikke å betale skatt til landet. Selv om et selskap har en fysisk tilstedeværelse klarer de likevel å unngå skatt. Dette gjør de ved å legge noen av sine funksjoner (for eksempel finansiering og alle patentene) i skatteparadiser.

Så betaler den norske delen av selskapet penger til delen i skatteparadiset i bytte mot å bruke disse viktige funksjonene. Alle pengene som er tjent i Norge havner dermed i skatteparadiset isteden. Da er det ikke lenger et overskudd å skattlegge i Norge. 

OECDs forslag for endring av det internasjonale skattesystemet

1. Skatt basert på brukerne

Grunnidéen til tre av forslageneer at det er brukerne selv som skaper en betydelig verdi for disse selskapene. Har et selskap brukere i et land, kan dermed en del av selskapets overskudd bli skattlagt der.  Av disse vil det bare være mulig å velge et av forslagene.

Det første av disse tre gjelder bare selskaper som har internett-brukere som sosiale medier (eks.: Facebook, Snapchat), søkemotorer (Google, Yahoo) og markedsplasser (Ebay, Amazon). For eksempel har India har 300 millioner Facebook-brukere, ca 13% av den totale brukermassen til Facebook. Om dette forslaget ble satt til verks ville In dermed anvende sin selskapskatt på 13% av brukerprofitten til Facebook. Resten av overskuddet er det andre land som kan skattlegge. 

Det andre forslaget vil være ganske likt som det første, men inkluderer flere typer selskaper, ikke bare de som har internettbrukere. Idéen er at verdier som skapes av kundene – blant annet at merkevarer er populære blant kunder, som fører til mer salg – skal skattlegges i de landene der kundene befinner seg. Dette gjør at profitten til bedrifter som skaper verdi basert på sterke merkenavn, for eksempel Nike og Apple, i større grad enn før vil bli skattlagt der hvor kundene befinner seg, på lik linje med det første forslaget. 

Det tredje forslaget handler om at land skal få rett til å skattlegge et selskap, også i situasjoner der selskapet ikke har noe fysisk tilstedeværelse i landet. Her foreslås det at selskap kunne bli skattlagt om selskapet har brukere i landet, selskapet fakturerer i lokal valuta, selskapet har en hjemmeside på det lokale språket, selskapet driver vedvarende markedsføring i landet, osvEtter at det er slått fast at et selskap har nok økonomisk nærvær, vil deler av profitten bli skattlagt i det landet. Dette kan skje på samme måte som i de to tidligere forslagenebasert på brukereeller basert på antall salg eller antall ansatte i landet.

2. Global minimumsskatt

De to siste forslagene vil i realiteten bety at det innføres en minimumsskatt for selskaper. Sammen vil de innføre et prinsipp også kjent som “tax back”. Det betyr at dersom multinasjonale selskaper flytter overskudd fra ett land til et annet land som har en skattesats under det OECD har definert som et minimum, skal retten til å skatte overskuddet falle tilbake til det landet overskuddet ble forsøkt flyttet fra. 

Det første forslaget vil gjøre at land der eierne bor kan skattlegge selskaper i skatteparadiser. Slike regler finnes allerede i mange land, men forslaget gjør reglene mer effektive. For eksempel; se for deg en nordmann som eier en del av et selskap i et skatteparadis, som ikke betaler skatt til Norge. Da vil Norge isteden skattlegge den norske eieren av selskapetselv om denne eieren ikke har fått utbetalt utbytte fra selskapet.

Det andre forslaget gjør at skattemyndighetene i et land kan nekte å ”skattemessig anerkjenne” at penger sendes til land der de ikke blir skattlagt. Eksempelvis har Google har plassert rettighetene til sin veldig verdifulle søkemotor i skatteparadiset Bermuda. Om norske kunder skal bruke google.no må den norske delen av Google betale penger til Google Bermuda i bytte mot å få bruke søkemotoren. Google Norge får inntekter fra norske kunders annonsering på Google.no, men betaler også store utgifter til Google Bermuda. Vanligvis vil dette føre til at hele overskuddet til Google Norge forsvinner, og at alle pengene havner i skatteparadiset.

Det nye forslaget sier: om pengene som flyttes til Bermuda ikke blir skattlagt der, får Google ikke lov til å føre opp disse betalingene som utgifter i Norge. Dermed vil det skattbare overskuddet i Norge øke (overskudd= inntekter-utgifter). Resultatet blir at Google Norge får et stort overskudd som norske myndigheter kan skattlegge. 

Tilbakemelding og kritikk

Av forslagene i den første kategorien var det mange på OECDs diskusjonsmøte som mente at en ny internasjonal skattereform ikke burde være forbeholdt digitale selskaper – risiko for overskuddsforflytning og skatteunngåelse gjelder alle multinasjonale selskaper. Det var også enighet om at nye skatteregler bør være enklere å forstå og implementere, enn dagens system.

Forslagene om global minimumsskatt fikk hard medfart under møtet. Det var business-siden som sto for den sterkeste kritikken. Blant annet mente de at dette var for langt unna de tradisjonelle prinsippene om at skatt skal betales der verdi skapes. En lignende ny lov i USA (GILTI) ble beskrevet som en ”traume for selskaper å forholde seg til

Til tross for kritikken er det sannsynlig at disse forslagene ville vært de mest effektive for å stanse aggressiv skatteplanlegging. 

Sterkt press på OECD – og veien videre

Neste rapport forventes å bli publisert rundt neste BEPS-møte slutten av mai. OECD har et sterkt press på seg for å få på plass en konkret løsning innen 2020.  

Hvis de ikke kommer til enighet står mange land klare til å innføre egne skatter for digitale selskaper, noe som kan gjøre det internasjonale skattesystemet enda mer komplisert.

Forslagene fra OECD kan leses her.

Denne kronikken er skrevet av Frida Kvamme, samfunnsøkonomistudent og vitenskapelig assistent for NUPI (TaxCapDev), og Johannes Bangum, student og tidligere praktikant i Tax Justice Network (UK).

Kategorier:Analyse, Teknologi

Tagged as: , ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.