Reportasje

Avskoging i forfedrenes land

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foto: Morten Risberg

HAIDA GWAII, 2018

Øygruppen Haida Gwaii utenfor Canadas vestkyst har vært hjemlandet til haidaene i over 13 000 år. Koblingen til naturen har alltid vært viktig for haidaenes kultur, og de har i alle år etterstrebet å leve i balanse med miljøet rundt seg  – noe de klarte helt til mennesker fra fastlandet kom.

— Haida Gwaii kalles ofte «the edge of the world», og når man står på kanten av verden er det viktig å beholde balansen – ellers faller man uti, forklarer April White metaforisk fra kunstgalleriet sitt i Masset.

April White er etnisk haida, billedkunstner, og en av de mest kjente miljøforkjemperene på Haida Gwaii. Hun mener det ikke lenger er balanse mellom menneske og natur:

— Og hvor er det man merker dette først? Her på kanten av verden har vi alltid levd tett på elementene, havet og naturen. Om menneskene faller over kanten, så gjør vi det først, sier miljøforkjemperen, og titter utover havgapet.

Haida Gwaii er en øygruppe på omlag 150 øyer i Britisk Columbia, på vestkysten av Canada. I dag bor ca 4 500 mennesker på øyene, og omlag 45 prosent av disse tilhører urbefolkningen haidaene.

Overfiske, plast og avskoging

White ramser opp de menneskeskapte problemene på øyguppen; Sild og Laks har alltid vært essensielle for kostholdet til haidaene, men på grunn av overfiske i havet og forurensning av elvene, ser de en stadig nedgang i fiskebestanden. I tillegg ser de mer og mer plastavfall som skylles innover strendene på vestkysten.

— Når man går over sandstranden er det lett å overse plastbitene og tro det bare er sand og småstein, men hvis du legger deg ned og ser hva sanden egentlig er, så er det mengder av små biter av plast.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kunstneren og miljøforkjemperen April White håper på en gjenoppretting av balansen med naturen. Foto: Morten Risberg

— Hvor kommer plasten fra?

— Overalt! Havstrømmene fører automatisk avfall fra hele Stillehavet innover oss. Det verden forårsaker av forsøpling, blir vi utsatt for.

White mener allikevel at det største miljøproblemet er avskoging av gammelskogen på øygruppen – som alltid har vært viktig for haidaenes overlevelse og kultur.

Den dag i dag bruker haidaene høsten på å sanke mat i skogen for å overleve vinteren, og i flere tusen år har haidaene brukt de store sedertrærne til hus, klær, kanoer og totempæler. White mener at avskoging var det første miljøproblemet de opplevde som kom fra menneskers ubalanserte forhold til naturen.

På 1900-tallet ble Haida Gwaii satt på kartet for tømmerhogging, og hogstselskaper fikk kjøpt opp billige hogstlisenser fra myndighetene – uten tillatelse fra haidaene. Tømmerhoggerne startet på Graham Island, nord på Haida Gwaii, og etterlot seg gigantiske hogstflater.

Fredelig kamp

I 1985, da tømmerhoggerne var på vei til å Lyell Island i sør, bestemte haidaene seg for å gå til fredelig kamp mot inntrengerene. 20 haidaer stilte seg opp på skogsbilveien som tømmerhoggerene og hogstmaskinene kom rullende inn på. Foran seg hadde de tent et digert bål, og med hendene lukket i en menneskelig lenke, holdt de stand mot de hvite mennene som ville ta tømmeret fra dem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tømmerhogging er en av primærnæringene på Haida Gwaii, noe ikke alle Haidaene er fornøyd med. Foto: Morten Risberg

Én etter én ble de arrestert av det lokale politiet, men flere og flere haidaer kom for å hjelpe til med  protesten, som fikk internasjonal oppmerksomhet da media og flere tv-kanaler strømmet til situasjonen på øyen.

John Yeltatzin, som ledet Haida-rådet på den tiden, var en av de første som ble arrestert under aksjonen:

— Vi visste at vi kom til å bli arrestert – det var dit vi var på vei. Håndhjernene var et symbol på lenkene den hvite mannen satte på oss, og naturen som var rettmessig vår.

— Hva var det som motiverte deg til å protestere mot tømmerhoggingen?

— Se for deg at noen bryter seg inn i huset ditt – og stjeler maten din, kidnapper familien. Det er det dette handler om.

Protesten fikk navnet «Lyell Island-hendelsen», og står for mange som en suksesshistorie for urfolks krav på eget hjemland – da det i ettertid ble opprettet et reservat som beskytter omtrent hele sørsiden av Haida Gwaii mot tømmerhogging.

Selv om protesten utrettet det den var ment å gjøre, var dette kun starten på en konflikt mellom miljøforkjempere og tømmerhoggerne – som pågår den dag i dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

John Yeltatzin var en av de første som ble arrestert under Lyell Island-hendelsen. Han bor nå «off-grid» i en campingvogn utenfor Masset, og håper at den yngre generasjonen i samfunnet vil ha større forståelse for viktigheten av miljøvern. Foto: Morten Risberg

Mye av gammelskogen til haidaene er nå fredet, men til tross for dette er tømmerhogging fortsatt en av primærnæringene på øygruppen.

Miljøforkjemperene peker på store hogstflater og digre tømmerlektere som bevis på at det fortsatt hogges for mye tømmer, mens tømmerbedriftene mener at hoggingen har grundig overvåket av miljøetater, og at det foregår på en bærekraftig måte.

Splittet av penger

Siden hoggingen er en av få næringer på øygruppen, gir det også jobb til flere Haidaer som ville vært arbeidsledige uten dette tilbudet – som gir en splittelse i meningene hos urfolket.

Bill, en haida som har jobbet som tømmerhogger i 20 år, mener at de mer miljøforkjempende Haidaene ikke ser realiteten i situasjonen, og at de ikke har de samme økonomiske problemene som resten av de innfødte på øya.

Tony Greene derimot, en annen haida som jobbet med tømmerhogging i mange år, forlot hogstjobben til fordel for utskjæring av totempæler – som fortsatt er en viktig aktivitet for haidaene:

— Jeg hatet å kutte ned trær, men det var sånn jeg kunne brødfø familien min. Nå er barna mine voksne, og jeg trenger ikke den samme inntekten, forteller Greene.

— Treet jeg jobber med er jo kuttet ned, men jeg lager det om til noe pent. Og det er viktig for kulturen vår, forteller Tony, mens han skjærer tradisjonelle Haida-symboler i et 600 år gammelt sedertre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tony Greene jobber med en rekonstruksjon av en gammel totempæle, lagd av et 500 år gammel sedertre. Foto: Morten Risberg

Ørn og ravn

Haida Gwaii har store bestander av ørner og ravner – og befolkningen er delt opp i enten ørneklanen eller ravneklanen. Haidaene identifiserer seg fortsatt i stor grad med disse fuglene, som gjør det ekstra viktig å bevare habitatet til dyrelivet i skogen.

April White forklarer at tømmerhoggingen altfor ofte ødelegger reir og levested til fuglene:

— Hogstfirmaene har strenge regler for å unngå dette, men av økonomiske årsaker og latskap blir reglene ofte oversett.

En kjent skikkelse på Haida Gwaii er amerikaneren Vietnam-George, som flyttet til øygruppen for flere tiår siden. Han har også tidligere jobbet med tømmerhogging, og forteller en dyster historie fra et møte med et ørnereir:

— Hogstlaget mitt hadde en haida i gruppen, og vi jobbet for et firma fra fastlandet. Haidaen oppdaget at et gigantisk seder-tre hadde et aktivt ørnereir i toppen, og sa til sjefen at han nektet å hogge det ned. Sjefen ga ham klar beskjed om at han enten skulle hogge ned treet – eller miste jobben, forteller George.

— Gråtkvalt stod haidaen med en svær motorsag og skar gjennom treet til forfedrene sine. Det var forferdelig å se på. Treet begynte å falle, og vi mistet oversikt over situasjonen, men vi fant ut etterpå at han hadde stilt seg under den fallende stammen.

Haida Gwaii har en stor bestand av ørn

Haida Gwaii har en stor bestand av ørn, og de er lett å få øye på hvis man titter opp. Foto: Morten Risberg.

White frykter at hvis situasjonen fortsetter, så er det ingen vei tilbake.

Fra hjemmet sitt i Masset ser hun ut i havgapet og sier;

— Politikere og andre beslutningstagere er ofte langt unna, og de vet ikke hvordan situasjonen er her hos oss. Det er vi som ser det, og føler det. Vi har bodd her i flere tusen år, og vi har kun tatt det vi har behov for, og vært takknemlige for det.

— Med dagens samfunn er det bare mer, mer, mer! Det er ikke bærekraftig. 

FAKTA: HAIDA GWAII

En øygruppe på omlag 150 øyer i Britisk Columbia, på vestkysten av Canada.

I dag bor ca 4 500 mennesker på øyene, omlag 45 prosent av disse er urbefolkningen haidaene. De fleste haidaene bor i byene Skidegate og Old Massett.

Språket haida er over 13 000 år gammelt, men står nå i fare for å dø ut. Det er få haidaer igjen som snakker det gamle urspråket, men det gjøres forsøk på å holde språket levende.

Øygruppen het tidligere Queen Charlotte Islands, oppkalt etter George Dixons skip Queen Charlotte. Øygruppenfikk ikke offisielt tilbake sitt navn Haida Gwaii før i 2010.

Hovednæringen på øyene er tømmerhogst og fiske.

SE ALLE FOTO HER: 

Kategorier:Reportasje

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.