Reportasje

Mens spanske høyrepopulister går fram i valg, søker baskerne videre mot selvstyre

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

[SPANIA / FRANKRIKE] I 2018 overga terrorgruppen ETA sine siste våpen til myndighetene, og baskerne går nå fremover med fred i siktet. Valget i april ga høyrepopulistiske Vox et løft, et parti som har spansk enhet som et av sine viktigste mål.

«Bang bang, he shot me down. Bang bang, I hit the ground. Bang bang, that awful sound. Bang bang, my baby shot me down».

Nancy Sinatras ikoniske stemme – ofte forbundet med filmen Kill Bill – fyller gatene i den fransk-baskiske byen Bayonne. Jeg sitter utenfor en kafé i ett av byens sjarmerende handletorg, og skuer byens liv og røre over en varm kaffe. Musikkens lokasjon er ukjent, kilden er mest sannsynlig noens private leilighet, men menneskene i gatene ser dog ikke til å plages av den høylytte, engelske sangstemmen.

Dette var tilbake i desember 2018. Etter en uke i den baskiske regionen ga teksten meg en merkelig relatert melankoli på vegne av baskerne og innbyggerne i Bayonne.

Denne franske byen har nemlig sett store mengder politisk vold. Den baskiske regionen har vært hjem for en av Vest-Europas blodigste konflikter, i tiårene etter at ETA startet den militante aktiviteten i 1968.  Baskerne i Spania og Frankrike har i flere tiår kjempet for selvstyre i en eller annen grad, også med blodige aksjoner og politisk vold.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Demonstrasjon i franske Bayonne 8. desember 2018: Idealer de franske gule vestene – Gilets jaunes – forenes med krav om bedre miljøpolitikk og økt selvstyre for baskere. Foto: Morten Risberg

Terror over grenser

ETA – Euskadi Ta Askatasuna – var en baskisk venstreorientert separatistgruppe, klassifisert som terrorgruppe av store deler av Europa. Den nasjonalistiske gruppen blir sett på som motsvar til Francos diktatur, og den påfølgende undertrykkelsen av baskisk språk og kultur i den spanske staten. Terrorgruppen, som ble stiftet i 1959, brøt opprinnelig ut av en studentorganisasjon kalt Ekin, som ble grunnlagt i starten på 50-tallet.

ETA startet som en politisk organisasjon med en agenda for propaganda og informasjonsspredning. Men mot slutten av 60-tallet av gikk aktiviteten over i en voldskampanje for å sette press på baskernes ønske om uavhengighet. Over fire tiår tok gruppen livet av over 800 mennesker på den spanske og franske siden av Baskerland.

Separatistgruppens kamp var mot det spanske regimet, men den franske siden av Baskerland ble brukt som en trygg havn for terrorister i skjul, samt base for planlegging av aksjoner i Spania. De spanske myndighetene startet derfor snarlig å sende uoffisielle sikkerhetsstyrker over grensen for å arrestere eller likvidere antatte ETA-medlemmer. En av disse het «GAL» – også kalt dødsskvadronen.

Dype sår

— Vi er fortsatt såret fra tiårene som har vært, sier «Anna».

Jeg møtte Anna i 50-årene, ved en tilfeldighet kvelden før, på en navngitt pub i en av bakgatene i gamlebyen. Jeg ble fortalt at dette var en møteplass for baskiske nasjonalister, venstreorienterte grupper – og tidligere ETA-medlemmer.

Anna er ikke hennes ekte navn, da hun forteller personlige og sensitiv informasjon om tiden som har vært. Volden er offisielt over, men nærheten til konflikten er til å ta og føle på.

— Se deg rundt i lokalet. Ingen vil fortelle deg at de var medlem av ETA eller andre separatistgrupper, men flere av menneskene du ser har tatt del i kampene og mistet både venner og familie til den politiske volden, sier den baskiske kvinnen.

Hun hevder selv at hun aldri var del av noe militant bevegelse, men at hun har nær relasjon med flere som var knyttet til ETA.

— I tillegg gjør det litt for vondt å prate om det. Vi forsøker fortsatt å helbrede oss selv. Hvis du ønsker å skjønne mer av hva vi har opplevd, kan du se i arkivene på biblioteket her i Bayonne.

Morgenen etter fulgte jeg rådet til min nye baskiske venn, og søkte blant tidsskriftene i biblioteksarkivet. Som lovet fant jeg flere årganger av ETAs medlemsblad «ZUZEN», prydet med den umiskjennelige ETA-slangen som kveiler rundt en øks.

Allerede i første blad blir jeg slått med realiteten befolkningen har møtt, der jeg ser bilde av fire henrettede personer – liggende på gulvet på et hotell i byen jeg nå befinner meg i – Bayonne.

(Artikkelen fortsetter etter bildene.)

En tilhørighet til ETA betydde ikke nødvendigvis at man bedrev voldelige aksjoner – mange var støttespillere som bidro med logistisk eller administrativ hjelp. Ofte var det også disse som ble rammet av de uoffisielle, spanske sikkerhetsstyrkene.

Pasifistiske støttespillere

Kvelden før fortalte Anna at hennes nåværende ektefelle fungerte som ikke-voldelig støttespiller i tiden da ETA opererte som kraftigst. I kjelleren lyttet han til en politiradio, hvor han fanget opp planer om å pågripe mistenkte terrorister – før han dro ut og varslet de aktuelle vedkommende.

— Han ble aldri pågrepet selv, men det var nære på. Nå er den tiden over, men redselen sitter fortsatt i oss. Søsteren min var ikke like heldig, sier Anna med et alvorlig, stivt blikk.

Annas søster ble arrestert etter at hun støttet terrororganisasjonen med logistikk. Sammen med kjæresten hadde hun administrert leiligheter hvor ETA-medlemmer bodde og planla aksjoner. Søsteren og kjæresten er fortsatt fengslet i Spania – langt unna familie og venner.

Fengselssoningen til tidligere ETA-medlemmer er fortsatt et grovt brudd på menneskerettigheter, mener utenriksrepresentant i Sortu, Gorka Elejabarrieta. De jobber nå for å flytte baskiske fengselsfanger nærmere hjem og familie, da flere hundre tidligere ETA-medlemmer fortsatt soner i fengsler plassert i Spania og Frankrike.

Sortu er et baskisk politisk parti som er medlem av Bildu – en partiunion med et håp om fremtidig folkeavstemming på agendaen.

Mangel på demokrati?

Sortu har røtter i det tidligere kontroversielle partiet Batasuna, som ble mistenkt for å støtte ETA med finansielle midler. Batasuna ble derfor bannlyst, og medlemmene ble enten arrestert eller sendt i eksil.

— Selv har jeg vært i eksil i 12 år, forteller Elejabarrieta

Sortu ble tidligere nektet å stille til valg, grunnet fortiden til medlemmene, men nå er det et anerkjent parti i den spanske delen av Baskerland.

— ETA og Batasuna kjempet ikke for uavhengighet – de kjempet for demokrati. Vi sier ikke at nasjonen vår nødvendigvis må ha et selvstyre, men vi vil ha retten til å bestemme dette selv. Den spanske grunnloven sier at den spanske staten ikke kan deles opp og separeres, og militæret skal håndheve dette. Er dette et demokrati? – spør Elejabarrieta, med en tydelig oppgitt tone i stemmen.

Friskt i minnet for mange er forsøket på en folkeavstemming i Catalonia, som endte med innblanding av politi og sikkerhetsstyrker for å motverge stemmeprosessen.

Politikeren forteller at partiet hans ofte peker på Norge som et ideal for demokrati og sosialisme.

— Hvis Baskerland hadde vært en del av Skandinavia, ville vi vært vårt eget land nå. Vi er vår egen nasjon, med vår egen, unike kultur og språk. Hvorfor skal ikke vi få holde en folkeavstemming for selvstyre?

Gorka Elejabarrieta fra Sortu

Gorka Elejabarrieta var tidligere medlem av det kontroversielle partiet «Batasuna», men han er nå medlem av Sortu – som har folkeavstemming på agendaen. Foto: Morten Risberg

Kulturell undertrykkelse

Det var undertrykkingen av den egenartede kulturen som en gang startet de politiske gnisningene som førte til den voldelige perioden. Elejebarrieta forklarer hvordan baskiske navn ble bannlyst under Francos regime, og at befolkningen i denne perioden måtte prate spansk og døpe barn med spanske navn.

Baskerene legger stor vekt og mening på viktigheten av det baskiske språket, og hva dette vil si for tilhørigheten til den baskiske nasjonen. Ordet for «basker» betyr egentlig bare «en som snakker baskisk». Baskerens identitet er dermed ikke nødvendigvis knyttet til genetisk opphav, men en språklig og geografisk tilknytning til området de kaller et hjemland.

Til tross for fokus på egenartet kultur, og politisk vilje til folkeavstemming, er det ikke entydig at befolkningen nå ønsker faktisk uavhengighet. Meningsmålinger fra 2018 viste at kun 17 prosent av baskere i den spanske regionen ønsker en selvstyrt stat. Dette er allikevel preget av nærheten til den politiske volden, forklarer José Mari Etxebarria i Partido Nacionalista Vasco (PNV).

PNV er Baskerlands største nasjonalistiske parti, som har hatt majoriteten av stemmer de siste tiårene. Selv om de fronter en nasjonalistisk agenda, ønsker de ikke å presse befolkningen til uavhengighet, forklarer Etxebarria.

— Baskerne i regionen er fortsatt skremt etter tiårene med konflikt og vold – de forbinder uavhengighet med lidelse. Det finnes ikke en eneste generasjon i Baskerland som har opplevd fred. Vi ønsker fortsatt uavhengighet for nasjonen, men dette må skje på lang sikt – en gang i fremtiden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

José Mari Etxebarria fra PNV – og det baskiske flagget. Foto: Morten Risberg

Den nasjonalistiske politikeren erkjenner også de praktiske problemene rundt en eventuell uavhengighet, og peker på samfunnsstrukturer som fortsatt er avhengige av den spanske staten – som blant annet militæret og visse deler av infrastrukturen.

— Vi har fortsatt troen på et sterkt EU. I vår moderne verden finnes det ikke ekte uavhengighet – vi er fortsatt avhengige av Europa og forholdet til landene rundt oss. Jeg føler meg mer som europeer enn spanjol, sier Etxebarria.

Sosialistisk flertall og høyreekstremisme

I lys av det nylige spanske valget, som ble holdt 28. april, stiller mange spørsmål rundt den nye regjeringens påvirkning på separatistnasjoner som Baskerland og Catalonia. Sosialistpartiet vant flest stemmer, men det høyreekstremistiske partiet Vox seilte, overaskende for mange, inn med 24 seter i det Spanske senatet.

Vox blir sagt å være en motreaksjon til konflikter forårsaket av separatistprovinser, slik som ved folkeavstemmingen i Catalonia. Vox er derfor tilhenger av et enhetlig Spania, og ønsker å avskaffe de autonome regionene – slik som Baskerland.

Vox fikk kun 2-3 prosent av de baskiske stemmene, og er ikke representert i noen baskiske institusjoner, men de vil allikevel være viktige for å forme den spanske høyresiden, forklarer Etxebarria.

— I denne konteksten vil vi så godt som mulig prøve å hindre Vox i den spanske regjeringen. Vi vil forhandle med sosialistpartiet for å implementere progressive policyer, og forlange respekt for nasjonen vår.

Til tross for at det spanske sosialistpartiet vant flest stemmer, er ikke fremtiden for uavhengighet eller folkeavstemming noe lysere, mener representanten for PNV. Statsminister og medlem av sosialistpartiet, Pedro Sanchez, uttalte nylig at han tar et sterkt standpunkt mot selvstyre for autonome regioner, og at det vil være «ingen folkeavstemming» og «ingen uavhengighet» i Catalonia.

— Vi får se hva fremtiden holder for den spanske politikken – som er et rot akkurat nå. Men vi vil kjempe for å beskytte ønsket til folket vårt – og rettighetene våre, avslutter Extebarria.

Miljødemonstranter for selvstyre

Fra kafeen på handelstorget i Bayonne, blir den bedagelige atmosfæren brutt opp av lyden fra megafoner og rop. Ned en av hovedgatene vandrer en lang rekke demonstranter med innslag av gule vester, baskiske flagg, og et grønt banner med ordet «Bizi».

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra demonstrasjonen i Bayonne 8. desember 2018, organisert av «Bizi». Foto: Morten Risberg

Ved snakk rundt baskisk selvstyre, er temaet ofte utelukkende for den spanske siden av Baskerland. Kun ti prosent av den baskiske befolkningen bor nord for grensen til Frankrike, og her i Bayonne er ikke ønsket om uavhengighet et reelt tema, sier Sabrina i Bizi.

Bizi er i utgangspunktet en miljøorganisasjon, men veien til en klima- og miljøvennlig tilværelse ligger i økt selvstyre, forklarer Sabrina. Hun er med på å organisere dagens demonstrasjon, som skal sette søkelys på å øke graden av lokale bestemmelser for offentlig transport i det baskiske territoriet i Frankrike.

— Vi skal arbeide, leve og forbruke i vårt eget territorium. Nøkkelen til å leve klimavennlig er å leve av det vi har lokalt. I dagens situasjon er økonomiske bestemmelser oftest styrt fra sentrale myndigheter – Frankrike er livredde for å gi baskerne mer makt! Politikere i Nord vet ikke hvordan vi best kan styre våre egne ressurser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

GUL VEST: — Jeg har ikke sovet på to døgn, sier Sabrina. Hun var med på å organisere demonstrasjonen for fransk-baskisk selvstyre 8. desember 2018. Foto: Morten Risberg

I motsetning til å løsrive seg fra den franske staten, ønsker baskere her heller å jobbe innenfor det etablerte politiske systemet for å oppnå bedre, politiske vilkår for de marginaliserte baskerne nord for grensen.

Blant annet har Bizi fått gjennomslag for opprettelsen av en egen etat for jordbruk i den baskiske regionen – som ble hardt motarbeidet fra sentrale myndigheter, forklarer Sabrina.

Språkinnføring

Det drives også en aktiv kamp for økt gjennomslag av baskisk språk og kultur. Baskisk er étt av to offisielle språk sør for grensen – i den spanske regionen. Nord for grensen er derimot fransk det eneste aksepterte målet. Fransk-baskere har allikevel startet å etablere skoler hvor elevene får baskisk undervisning – et tiltak for å øke innflytelsen av den nasjonale kulturen.

Bizi organiserte også nylig en språklig kampanje, hvor baskere kunne gå med en brystknapp som beskrev om personen enten forstår eller kan snakke sitt urgamle morsmål.

— Før kunne folk bli drept for å snakke eller synge på baskisk, forteller Sabrina.

I bussen på vei tilbake til Spania fra Bayonne, møter jeg den spansk-baskiske medisinstudenten Kristina. Basert på meningsmålingene er hun del av majoriteten av baskere, som ikke ønsker uavhengighet fra den spanske staten.

— I det europeiske landskapet i dag er det uansett stor grad utskifting av kultur, språk og folk. Jeg føler meg like mye spansk som baskisk! Jeg tror kravet om selvstyre er noe som henger igjen fra gammelt av, og fortsetter å drive en politisk vilje hos de eldre i samfunnet som husker den forferdelige fortiden med baskisk undertrykkelse.

— Om vi er en del av Spania eller ikke har ikke så mye å si. Vi er en nasjon i Europa, og det kommer vi til å være fremover også.

FAKTA: Baskerland

Området kalt Baskerland ligger langs Biscayabukten i de vestlige Pyreneene, i grenseområdet mellom Spania og Frankrike. Landområdene Sør for den spansk-franske grensen er definert som en autonom region i Spania. Mange baskere lever allikevel utenfor denne regionen – på den franske siden av Baskerland eller i den spanske provinsen Navarra.

Euskal_Herria_EuropaVel to millioner mennesker bor i området som kalles Baskerland.

Baskerne innehar en egenartet kultur, og et unikt språk som antas å være et av Europas eldste språk. Dette skaper grobunn i at den baskiske kulturen var isolert over lengre tid, og pre-daterer den indoeuropeiske innvandringen.

Baskerland hadde opprinnelig politisk suverenitet i Spania, og hadde et eget lovverk (fueroene). Etter den siste karlistkrigen i 1876 ble derimot fueroene avskaffet, og Baskerland ble lagt under det spanske imperiet.

Under Francos diktatur fra 1939 til 1975 ble baskisk språk og kultur bannlyst – og håndhevet med arrestasjoner, tortur og henrettelser. Under denne tiden startet en motstandsbevegelse som kjempet mot diktatur og for selvstyre. Dette resulterte i den voldelige, venstreorienterte separatistgruppen kalt ETA.

1 svar »

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.