«Ved å true Iran med «alvorlige konsekvenser», uten å vite hva dette måtte innebære, danser Storbritannia etter rytmene fra krigstrommene til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton».
Storbritannia og Iran er i sentrum for en intens og farlig fastlåst situasjon, hvor gjensidig gjengjeldelse er den mulige forlengelsen av kapringen av oljetankere i Hormuz-stredet. Internasjonale observatører advarer om at de britiske myndighetene kan ha gått i en felle satt opp av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren i USA, den haukaktige John Bolton, og at situasjonen kan føre til en ødeleggende militær konflikt.
Etter at britiske kommandosoldater tidligere denne måneden omringet og holdt tilbake den iranske oljesupertankeren «Grace 1», applauderte Bolton handlingen og kalte den for «utmerkede nyheter». Han sa at «USA og våre allierte vil fortsette med å forhindre at regimene i Teheran og Damaskus skal profitere på denslags ulovlig handelsvirksomhet».
Simon Tisdall, utenriksredaktør og kommentator i The Guardian, skrev rett etter helgen at «Boltons fornøyde reaksjon antydet at anholdelsen var en overraskelse».
Bolton-trekket lyktes. Trass i sin skepsis har Storbritannia blitt trukket fram til frontlinjen av Washingtons konfrontasjon med Iran.
—Simon Tisdall, The Guardian
«Men stadig flere bevis tyder på at sannheten er den motsatte, og at Boltons nasjonale sikkerhetsteam var direkte involvert i å fabrikere hendelsen ved Gibraltar», skrev Tisdall. » Mistanken er at konservative politikere – distrahert av valget på ny statsminister, maktkamp og Brexit – snublet i en amerikansk felle».
Kort etter at britiske styrker anholdt Grace 1 sa den spanske utenriksministeren Josep Borrell at Storbritannias kapring av tankeren ble utført etter ordre fra USA.
Tisdall viste til en artikkel sist uke i den spanske avisen El Pais, som rapporterte at den iranske tankeren «hadde vært overvåket av amerikanske satelitter siden april».
«Selv om spanske offisielle talspersoner som uttalte seg i etterkant, sa at de hadde villet avskjært skipet om de hadde hatt informasjonen og muligheten, gjorde Spania ingenting på det tidspunktet», skrev Tisdall. «Men Bolton støttet seg uansett ikke på Madrid. USA hadde allerede tipset Storbritannia. 4. juli, etter at Grace 1 hadde seilt inn i territorialfarvannet til UK-Gibraltar, ble den skjebnefylte ordren gitt fra London – det vites ikke av hvem – og 30 marinesoldater stormet ombord».
Storbritannias anholdelse av Grace 1 – fordømt av den iranske regjeringen og kalt «sjørøvervirksomhet» – førte til mottrekket fredag der Iran kapret en britisk tanker i Hormuz-stredet. Dette drev spenningen videre opp i den persiske gulfen, og fikk den britiske regjeringen til å advare om «alvorlige konsekvenser» om ikke tankeren ble frigitt.
Tisdall hevder at den farlige fastlåste situasjonen er nøyaktig hva Bolton var ute etter.
«Bolton-trekket lyktes», skrev Tisdall. «Trass i sin skepsis har Storbritannia blitt trukket fram til frontlinjen av Washingtons konfrontasjon med Iran. Den polariserende prosessen akselereres fra begge sider. Atomavtalen har kommet nærmere en total kollaps. Og ved å true Iran med «alvorlige konsekvenser», danser Storbritannia blindt til rytmene fra Boltons krigstrommer».
Den iranske utenriksministeren Javad Zarif fremla en lignende vurdering i en serie med tweets på søndag.
Make no mistake:
Having failed to lure @realDonaldTrump into War of the Century, and fearing collapse of his #B_Team, @AmbJohnBolton is turning his venom against the UK in hopes of dragging it into a quagmire.
Only prudence and foresight can thwart such ploys.
— Javad Zarif (@JZarif) July 21, 2019
Zarif har satt navnet «The B Team» på en gruppe med ledere, bestående av Bolton, Mohammed bin Salman; Saudi Arabias kronprins, Mohammed bin Zayed; kronprins av Abu Dhabi, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Særlig Bolton har vært i sentrum for eskaleringen av de militære spenningene mellom USA og Iran, som ble antent i fjor da Trump besluttet å trekke USA ut av atomavtalen med Iran.
Som Common Dreams rapporterte i mai, tok Bolton rutinemessig i bruk utplassering av en kampskadron av amerikanske bombefly i Midt-Østen som en «nådeløs makttrussel» mot Iran.
Etter at Iran i juni skjøt ned en ubemannet amerikansk drone som landet hevdet hadde krenket det nasjonale luftrommet, var Bolton med i en ledergruppe som oppfordret Trump til å slå tilbake med luftstyrker. Presidenten godkjente først luftangrep, men trakk seg i siste minutt.
Administrerende visepresident ved Quincy Institute for Responsible Statecraft, Trita Parsi, advarte søndag mot at ved å følge ordrene fra Washington i gulfen, ville Storbritannia gjenta feilene som ble gjort ved innledningen til den USA-ledede invasjonen av Irak.
«I 2003 brøt Storbritannia med EU, og tok tåpelig nok parti med Bush mot Irak. Ikke bare ble Midt-Østen sjokkert over London da, men det undergravde også EU», skrev Parsi på Twitter. «Nå er Storbritannia i gang igjen ved at de følger Boltons formaninger og tillater at han gjør sikkerhetsmessig skade på Storbritannia og EU, i sine krigsplaner med Iran».
«Hvorfor gikk Storbritannia med på Boltons anmodning om å konfiskere en iransk oljetanker, vel vitende om at Iran ville gjengjelde ved å ta en britisk båt?» spurte Parsi. «Ønsker Storbritannia krig? Har EUs interesser noe å si for London? Sjokkert over at disse spørsmålene ikke har blitt stilt. Det er behov for svar.»
Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet Common Dreams, under Creative Common lisens. Teksten er oversatt til norsk av Kjetil Asmundsson.
