Analyse

Varm sommer, het høst i Spania

27608648448_1cbb4956bc_b

Demonstrasjoner for katalansk uavhengighet, dette bildet er fra april 2018. Foto: Flickr / Fotomovimento / CC BY-NC-ND 2.0

Varmebølger har rammet Sør-Europa også i år, men det er likevel ikke temperaturen ute som setter hjerter og sinn i brann i Spanias nordøstlige hjørne. Snart skal rettssaken mot et tyvetalls protagonister i fjorårets katalanske selvstendighetserklæring starte. Spania venter i spenning på utfallet. Dommen ventes først etter at ferien er over, og det som har vært en varm sommer, kan derfor bli en brennhet høst i Spania.

Landsbyen Capmany ligger i et vindistrikt innenfor Costa Brava. Det er tilsynelatende et fredelig sted, svært fredelig faktisk. I den lille landsbyen med 600 innbyggerne kjenner alle hverandre, du kan handle på landhandelen og betale dagen etter, og sove godt selv om du ikke låser døren om natten.

Få skulle tro, når man snuser rundt de kokende varme brostenene, at lille Capmany skulle kunne gi sin støtte til noe som helst opprør. Men om man vender øynene opp langs husveggene, legger man etter hvert merke til gule sløyfer som henger fra balkonger og vinduer. De samme sløyfene finner man i hele regionen, de pryder lokale broer og er til og med avtegnet på pengesedler.

Sløyfene signaliserer støtte med de tiltalte i den rettssaken som dominerer alt som er av politikk og samfunnsliv i Spania om dagen, og som sannsynligvis vil gjøre det i lang tid fremover.

Gule+sløyfer

POSTKORT FRA CAPMANY: Gule sløyfer festet på rekkverket. Foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen

Åpne en hvilken som helst spansk avis, og du kan ikke unngå omtaler av, referater fra og meninger om rettssaken. Sett med europeiske øyne er det hele nesten absurd lesning.

At lokalpolitikere tiltales for misbruk av offentlige midler er for så vidt ikke noe å skrive hjem om, men at denne tiltalen kommer sammen med anklager ikke bare om sivil ulydighet men også om opprør og oppviglieri (sjekk ordboken om du har glemt hva ordet betyr), er ikke hverdagskost i europeisk politikk, hverken i sør eller nord. Men slik lyder altså tiltalene mot et utvalg katalanske separatistlederne, politifolk og medlemmer av den selverklærte, selvstendige katalanske regjeringen som ble utnevnt etter den ulovlige folkeavstemningen  høsten 2017.

Fire medlemmer av denne regjeringen, inkludert lederen Carles Puigdemont, flyktet landet, og lever i eksil, resten sitter fengslet i påvente av dom, og det er dem befolkningen i Capmany og andre steder i regionen, ønsker å vise solidaritet med.

En rekke internasjonale organisasjoner, inkludert Amnesty International, Den internasjonale organisasjonen mot tortur og FNs arbeidsgruppe om vilkårlig arrest, har engasjert seg i fangenes sak. Det er ikke bare bakgrunnen for arrestasjonene og forhold ved fengslingen som skaper konflikt, men ikke minst hvordan fangene skal omtales. Kan disse defineres som politiske fanger?

Den fulle definisjonen av en politisk fange i europeisk sammenheng finner du her, men kort sagt kan man si at det dreier seg om mennesker hvis fengsling innebærer et angrep på deres fundamentale menneskerettigheter, og er politisk snarere enn strafferettslig motivert. Å kalle de tiltalte for «politiske fanger» er derfor å anklage den spanske staten for å ha fengslet folk på politisk snarere enn juridisk grunnlag, og dermed for ikke å være en rettsstat.

LES OGSÅ: «Mens spanske høyrepopulister går fram i valg, søker baskerne videre mot selvstyre»

27418847409_0538422b4f_b

EL NOSTE PRESIDENT – «VÅR PRESIDENT». Valgplakat i Barcelona for den kartalanske kandidaten Carles Puigdemont. Bildet er fra 2017. Foto: Flickr / oX FF / CC BY 2.0

Det er akkurat det befolkningen i Capmany og mange andre steder i Katalonia hevder, men det er noe fungerende statsminister Pedro Sanchez, som sliter med å få på plass en regjering etter valget for snart tre måneder siden, ikke kan godta. Sanchez har lagt ned veto mot at lederen for den mest sannsynlige koalisjonspartneren, det venstrevridde partiet Podemos, et parti som vokste frem under og etter finanskrisen, Pablo Iglesias, skal få en ministerpost.

Årsak? Iglesias har flere ganger beskrevet de tiltalte som nettopp politiske fanger. Sanchez sier at han ikke kan ha ministre i sin regjering som ikke respekterer og forsvarer Spanias juridiske system og maktfordeling. Nå er det mange i Podemos som har uttalt seg i samme ordelag som Iglesias, og det er litt uklart hvorfor det er nettopp ham Sanchez har et problem med, men Sanchez har stått på sitt tvunget frem andre ministerkandidater fra Podemos.

Sanchez sin foreslåtte regjering for parlamentet mandag 22. juli mens debatt og avstemning følger i dagen etter, med en eventuell og sannsynlig andre avstemning påfølgende onsdag dersom regjeringen ikke får støtte på første forsøk. De to partiene har ikke flertall i parlamentet og er derfor avhengig av støtte fra andre småpartier, eller av at representanter fra andre partier avstår fra stemmegivningen, dersom de skal kunne danne regjering. Lykkes de ikke, må Spania gå til nyvalg.

Lykkes der derimot vil den nye regjering vil måtte takle det som uansett vil bli en politisk svært betent dom i rettssaken om de katalanske separatistlederne. Uansett hva slags dom som avsies, vil den ha kraft i seg til å felle selv den mest stabile regjering, for ikke å snakke om en mindretallsregjering. Så kanskje er det like greit å gå til nyvalg for Sanchez?

Sanchez later til å ville forsøke likevel, og kanskje kan man håpe at en regjering under hans ledelse kan skape en viss grad av stabilitet i den svært kompliserte politiske situasjonen landet befinner seg i.

Samtidig skal man huske på at Spanias politiske krise neppe kan løses hverken i en rettssak eller ved urnene. Den må løses i spanjolenes og katalonernes hoder og hjerter, uansett om de bor i Capmany, Madrid eller på Kanariøyene, og det vil antakeligvis gå mange regjeringsskifter før man får det til.

Denne teksten er skrevet av Eva-Kristin Urestad Pedersen, og er gjengitt på Transit magasin med tillatelse fra Europeiskpolitikk.no

LES OGSÅ: «Mens spanske høyrepopulister går fram i valg, søker baskerne videre mot selvstyre»

Kategorier:Analyse

Tagged as: ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.