Leder

Modige politikere etterlyses

Kommentar, illustrasjon

Ukas leder er skrevet av Naturpress’ redaktør, Kjetil F. Aasmundsson. Bakgrunnsfoto: UN Photo / Cia Pak

LEDER: Om drøyt tre uker – den 23. september – møtes verdens statsledere i New York til klimatoppmøte i FN-regi. Da er naturligvis skogbrannene i Amazonas og hetebølgene i Europa i sommer høyt på agendaen.

Vi opplever klimaendringene på vår egen dørstokk, nå stort sett hvert år, i form av en eller annen potent variant av været vi er vant med. Det skremmende er at det vi nå opplever som sterke værutslag bare er for småtterier å regne mot hva vi vil måtte ta i mot senere. Om ikke politikerne og lederne våre gjør jobben de er satt til.

De får en ny sjanse til å vise at de kan når de snart møtes i New York. For de fleste statsledere og toneangivende politikere – både nasjonalt og internasjonalt – har opp gjennom årene forsømt seg i sine verv hva angår praktisk politikk på klimafeltet.

Etter flere tiår med klare advarsler fra vitenskapsmiljøene om at verden står overfor potensielt katastrofale virkninger av global oppvarming, er vi i dag like fullt på kanten av stupet. Om bare 11 år må verden ha halvert klimagassutslippene om vi skal ha håp om å klare målene i Parisavtalen. Den oppgaven er overveldende stor.

Mange tiltak gjøres og er gjort, ikke minst av Norge. Men klimatiltakene – eller andre miljøtiltak for den del – kjennetegnes ofte av at myndighetene viker unna når de kan ramme lønnsomheten til store og mektige sektorer.

Det er forståelig og uforståelig på samme tid. I Norge burde en planlagt utfasing av oljevirksomheten ha vært i gang for lengst.

Når man hører uttalelser fra representanter for regjeringen og deler av opposisjonen i dag, er tydeligvis planen å pumpe opp mest mulig, og man ser for seg drift i sektoren i alle fall fram til 2070.

Det er en yndet øvelse i mange kretser å beskrive hvor lite poeng det er i at lille Norge skal gjøre drastiske kutt i oljevirksomheten. Det monner jo nesten ingenting på klimagassutslippene, og det er de store aktørene som må gå foran, er omkvedet. Da ser man glatt forbi effekten av eksempelets makt, og at Norge dessuten blir sett på som det vi er, en stor og viktig aktør som energiprodusent.

Globale, virkningsfulle klimatiltak er summen av tusenvis av isolert sett små handlinger som går den riktige veien. Å fase ut norsk oljevirksomhet er en slik “liten” handling, og planleggingen må starte nå. Også av hensyn til de ansatte i oljesektoren, slik at de får det omstillingsrommet de trenger, med myndighetenes hjelp.

Finansieringen av velferdsstaten vil glippe, er et annet motargument mot utfasing av oljevirksomheten. Men alle våre fire naboland i Norden er gode velferdssamfunn å bo i, og ingen av dem har en oljesektor som vår. Det vil være en forsømmelse av norske politikere om de ikke griper tak nå, og starter arbeidet med en utfasingsplan for oljevirksomheten.

Når blant annet statsminister Erna Solberg har uttalt at “den som skal slukke lyset på norsk sokkel ikke er født ennå”, er det en hån mot barn og ungdom som i disse dager kjemper sin klimakamp og kamp for framtiden.

Frankrikes miljøvernminister Nicolas Hulot er et sjeldent eksempel på en politiker som tok konsekvensen av at hans egen regjering ikke tok klimapolitikken på alvor. I 2018 trakk seg han seg fra stillingen sin, og gikk av. Sågar på direkten i en radiosending.

Hva politikerne som møtes i New York kan få til denne gangen, er usikkert. Det neste store klimatoppmøtet er finner sted i Santiago i Chile, i desember, COP25. Uansett hva som er utgangspunktet forventer vi reelle resultater for klimaet.

Dersom det kun er uforpliktende honnørord som kommer fram, kan de like godt holde seg hjemme. Kanskje Greta Thunbergs tilstedeværelse kan hjelpe?

Det vi etterlyser nå er modige politikere, uansett tilhørighet, som tør å risikere sin politiske prestisje på å kjempe fram de tøffe, virkningsfulle klimatiltakene. Tiltak som fører oss på rett vei, grep som smitter til andre land og som inspirerer oss alle til å være med å bære byrdene og dele gledene ved å skape en ny og bærekraftig verden.

2035 kan være et bra år å skru igjen de norske oljekranene på. Noe mer har vi ikke tid til.

Søsteravisene Naturpress.no og Transitmagasin.no har felles lederartikkel. Publiseres hver torsdag. 

Kategorier:Leder

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.