Nyheter

I 2030 skulle vi ha nådd FNs bærekraftsmål. Med dagens tempo er vi der ikke før i 2073

fattige_barn_SPI_290919

Å utrydde fattigdom er et av bærekraftsmålene. Ill.foto: Pixabay.

Bærekraftsmålene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi er langt bak skjema.

I levekårsundersøkelsen Social Social Progress Index 2019 fra revisjonsselskapet Deloitte og måleinstituttet Social Progress Imperative går det fram at målene først kan nås i 2073 med dagens utvikling. Det er hele 43 år på overtid.

Rapporten viser blant annet at det brukes langt mer ressurser enn hva jorden klarer å generere.

Her er lenke til verdensoversikten.

– Det må handles nå

Daglig leder i Deloitte Norge, Sjur Gaaseide, peker på at jo lengre vi er unna å nå bærekraftsmålene, jo større risiko er det for svak økonomisk utvikling og ustabilitet. Usikkerhet ute vil ramme en liten åpen økonomi som Norge, ifølge Gaaseide.

– Dette betyr at det må tenkes nytt om gamle utfordringer. Bærekraftsmålene er satt for at vi skal ha en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine, sier han.

Her er lenke til den norske scoren.

Norge ligger på toppen av indeksen, en plassering vi er vant med å ha.

– Verden går fremover, men det går ikke raskt nok. Norske næringslivsledere og norske politikere kan og bør dele kunnskap og erfaringer slik at vi kan løfte landene som ligger bak skjema, sier Gaaseide.

– Indeksen viser at det det må handles nå for at bærekraftsmålene skal nås. Økte krav kan gi muligheter for ny næringsutvikling. Det kommer behov for alternative energiformer, nye forretningsmodeller og mer bærekraftig verdiskaping, der nøkkelen til fremtidig konkurransekraft er bærekraft, fornyelse og innovasjon, sier Gaaseide.

Rapporteringskrav til næringslivet kommer

Han mener norske virksomheter må fortsette omstillingen.

 Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. Vi må for eksempel forstå hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke verdiene vi forvalter og evnen til å møte de forpliktelsene vi har. Næringslivet må tilpasse seg økte forventinger og flere reguleringer rundt håndtering av klimarisiko.

— I noen land lovpålegges nå næringslivet å rapportere hvordan de utsettes for klimarisiko, slik at investorer kan gjøre gode vurderinger. Slike krav kan vi se mer av fremover, sier Gaaseide.

FAKTA: SOCIAL PROGRESS INDEX

  • Årlig undersøkelse som kartlegger levekårene i en rekke land med 51 ulike indikatorer.
  • Årets undersøkelse dekker 149 land og dermed 95 pst. av jordens befolkning.
  • Norge topper undersøkelsen foran Danmark, Sveits, Finland og Sverige.
  • Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Eritrea har de laveste plasseringene.
  • Verden ligger etter på åtte av de 12 områdene som undersøkelsen dekker
  • 91 av de 149 landene i undersøkelsen har et spesielt stort fall knyttet til personlige og politiske rettigheter. I hovedsak er dette knyttet til religionsfrihet og ytringsfrihet
  • USA et av fire land som har gått tilbake totalt i sin poengsum. Fallet er knyttet til helse, utdanning, trygghet, personlige rettigheter og inkludering.

 

Kategorier:Nyheter

1 svar »

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.