Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Statsbudsjettet 2019: Rekordstort bistandsbudsjett, men lave klimaambisjoner. Norske organisasjoner er splittet

Stortinget. Illustrasjon.
Statsbudsjettet 2020 setter av en rekordsum til bistand. Foto: Andrea Buggioni / Flickr

Statsbudsjettet er på 1 414,6 milliarder kroner. Av dette går 39,2 milliarder til bistandsbudsjettet. Dette er et rekordstort bistandsbudsjett.

Bistandsbudsjettet øker med 1,4 milliarder til 39,2 milliarder.

Artikkelen oppdateres gjennom uka. Sist oppdatert tirsdag 8.oktober kl 1730.

Sårbare grupper prioriteres i bistandsbudsjettet

Regjeringen introduserer en egen budsjettpost om Sårbare grupper (kap. 164, post 73) med forslag om 466 millioner kroner for 2020. Dette omfatter 100 millioner kroner som flyttes — fra posten for sivilt samfunn.

I følge Utenriksdepartementet skal disse midlene særlig gå til tiltak for personer med funksjonsnedsettelse, og kanaliseres gjennom organisasjoner og sivilsamfunnet.

— Årets forslag til statsbudsjett er svært positivt for våre hjertesaker. Det signaliseres enda en økning i bistanden til funksjonshemmede, sier daglig leder i Atlas-alliansen, Morten Eriksen.
Etter at det kom 100 nye millioner til funksjonshemmede i bistanden på statsbudsjettet for 2019 vil funksjonshemmedes utdanning prioriteres med nye 60 millioner fra 2020.
— Målet er å styrke sivilt samfunn i utviklingsland og landenes evne til å fremme utvikling i eget land. Det gjelder menneskerettigheter, demokrati, likestilling, miljø, klima, landbruk, matsikkerhet, sårbare grupper inkludert personer med nedsatt funksjonsevne og inkluderende vekst, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.
— Vi er spesielt opptatt av Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL), sier Ulstein.
Norsk folkehjelp er kritisk til at sivilsamfunnets bevilgninger fryses:
— Regjeringen sier at den ønsker å prioritere innsatsen for menneskerettigheter, men det er ikke mulig å oppnå uten et sterkt sivilsamfunn, sier Henriette Killi Westhrin, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp. — I et budsjett som øker med 1,4 milliarder, er det skuffende at posten for sivilsamfunn fryses, mens den multilaterale bevilgningen øker.

Ingen klimaambisjoner, i følge miljøorganisasjonene

– Regjeringen fremstår nærmest handlingslammet i møte med klimakrisen, sier leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, til VG.

Hun får følge av flere av lederne i andre miljøorganisasjoner, som uttaler seg etter framleggelsen av statsbudsjettet mandag:

– Dette er ikke et budsjett som gir oss betydelig mer natur og betydelig mindre utslipp, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

Verdens naturfond WWF viser til en utregning de har gjort som viser at budsjettet legger opp til snaut 15 prosent kutt i norske utslipp innen 2030.

Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard mener at regjeringen må ha større ambisjoner på vegne av småbønder i fattige land.

– Det er de som nå rammes hardest av klimaendringene. Bevilgningene står ikke i stil med forventningene regjeringen skapte med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer som ble lansert før sommeren, sier Odegard.

På plussiden tar Utviklingsfondet med at Norge støtter FNs tilpasningsfond med 50 millioner:

— 200 millioner til det klimatilpasning gjennom det Grønne Klimafondet er bra, men ikke noe nytt da det er en del av doblingen av støtten som ble lovet i 2016, skriver organisasjonen i en pressemelding.

«Klima, miljø og hav» er en prioritert post, det er foreslått en økning til denne satsingen på om lag 500 millioner kroner, fra 4,7 milliarder kroner i 2019 til 5,2 milliarder i 2020.

På denne posten finner vi altså 200 millioner kroner av økningen på 400 millioner til Det grønne klimafondet (GCF),  50 millioner kroner til bærekraftig bruk av hav relatert til klimatilpasning, forebygging og bekjempelse av sult, og enda 100 millioner kroner til matsikkerhet, fisk og landbruk.

Styrker det humanitære arbeidet

Regjeringen foreslår å bevilge 835,4 millioner kroner til stabilisering av land i krise og konflikt. Dette er en økning på solide 129,5 millioner kroner.

— De humanitære behovene i verden har økt kraftig de seneste årene. Ifølge FN har det aldri vært flere mennesker med behov for humanitær assistanse. Regjeringen har gjennomført en historisk satsing på humanitær respons for å svare på dette, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Siden 2013 har regjeringen økt det samlede humanitære budsjettet med 68 prosent. Satsingen videreføres i 2020 med en foreslått økning på 115 millioner kroner til 5,5 milliarder kroner.

Flyktninghjelpen er skuffet:

– Flyktninghjelpen er overrasket og skuffet over den minimale økningen i nødhjelpsbudsjettet. Gitt den kraftige globale økningen i mennesker på flukt fra krig og forfølgelse og naturkatastrofer som resultat av endret klima, er dette vanskelig å forstå, sier Nesse.

Regjeringen foreslår også å øke støtten til arbeidet for menneskerettigheter med 77 millioner til totalt 825 millioner kroner.

— Det er voksende press mot menneskerettighetene globalt. Regjeringen fortsetter å styrke innsatsen for menneskerettighetene internasjonalt, i tråd med Granavolden-plattformen, sier Eriksen Søreide i en pressemelding.

Kutt til arbeidet mot atomvåpen

Støtten avsatt til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen er kuttet med seks millioner, og dermed mer enn halvert.

Dersom dette kuttet opprettholdes, står flere organisasjoner og kampanjen ICAN i fare for å måtte legge ned arbeidet.

«Resultatet blir mindre informasjon om de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk og mindre fokus på Norges rolle i det internasjonale nedrustningsarbeidet», skriver Norsk folkehjelp i en pressemelding, som følger opp:

 «Det er imidlertid positivt at Regjeringen følger opp støtten til beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver.»

Flyktning- og integreringspolitikk

Kvoten for overføringsflyktninger på 3.000 videreføres.

— Hittil i år er det kommet 1661 asylsøkere til Norge, det laveste antallet på mange år og godt under regjerings prognose for 2019. Likevel avlaster vi ikke Hellas og Italia ved å ta noen derfra hit, slik vi deltok i det europeiske spleiselaget for to år siden. Resultatet av den manglende europeiske ansvarsdelingen er særlig tydelig i Hellas der flyktninger nå lever under forferdelige forhold, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse i en pressemelding.

— Norge bør bidra mer til internasjonal ansvarsdeling. På et tidspunkt hvor antallet asylsøkere til Norge er historisk lavt, bør Norge kunne bidra mer, både ved å kraftigere øke støtten til land som tar imot mange flyktninger og ved å delta i de pågående europeiske initiativene for bedre ansvarsdeling, sier Nesse.

Forskning om Europa

Regjeringen øker bevilgningene til europaforskning med seks millioner kroner.

«Det er helt nødvendig for regjeringen å ha oppdatert kunnskap og forståelse for hvordan endringene i Europa vil påvirke oss, og hvordan vi kan møte utfordringene og mulighetene det gir», skriver Utenriksdepartementet.

I tillegg vil regjeringen øke EØS-midlene med 1,7 milliarder kroner til finansieringen av de allerede inngåtte avtalene om midlene.

Det er også foreslått fem millioner kroner til forskningssatsingen «Asia i endring».

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT