Nyheter

Demonstrasjoner i Kyiv ønsker et samlet Ukraina: «Nei til kapitulasjon!»

Kyiv demonstrasjoner

Deltakere i protestene i Kyiv, den 6. oktober. Participants of the march. Foto:Olena Makarenko / Euromaidan Press

(Kyiv/Avdiivka) De siste to ukene har flere titalls tusen mennesker demonstrert mot en planlagt prosess som vil gi de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina «spesiell status». Demonstrasjonene er de største siden Euromaidan-revolusjonen i 2014. Samtidig truer nasjonalistiske og høyreekstreme grupper med å ta oppmerksomheten fra flertallet av fredelige demonstranter.

Demonstrasjonene har kommet etter etter at det har blitt holdt lokale valg, med observatører fra Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE).

— Vi har ett eneste krav: Trekk ut den russiske hæren først, og sørg for at Ukraina kontrollerer grensen. Vi vil ikke snakke med Russland før de har fjernet troppene sine fra Ukrainas territorium, både de regulære og de irregulære, sier Myroslav Hai.

Myroslav Hai er krigsveteran, og aktiv i organisasjonen «Motstand mot kapitulasjon» som har vært med å koordinere demonstrasjonene de siste ukene. Før krigen begynte i 2014 arbeidet han som lærer.

«Spesiell status»

Steinmeier-formelen er oppkalt etter den tidligere tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier. Den er basert på de to Minsk-avtalene som ble undertegnet i den hviterussiske hovedstaden i 2014 og 2015. I disse avtalene skulle troppene trekkes tilbake fra fronten på begge sider, alle utenlandske styrker trekkes ut av Ukraina og ukrainsk kontroll over grensen mot Russland gjenopprettes. I tillegg forpliktet Ukraina seg til å gjennomføre valg i de okkuperte områdene og gi dem en form for «spesiell status».

Steinmeier-formelen innebærer en trinnvis gjennomføring av disse punktene, og har fått ny aktualitet etter at både den ukrainske og den russiske regjeringen aksepterte den i starten av oktober selv om Ukraina foreløpig ikke har forpliktet seg juridisk. Etter planen skal det føres videre samtaler i den såkalte Normandie-gruppen som består av Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike.

Kritikken går blant annet på at formelen og avtalen er vag både når det gjelder rekkefølgen punktene skal gjennomføres i, og hva som menes med en «spesiell status» slik at mange frykter det vil bety en føderalisering av Ukraina der Russland får en permanent hånd på rattet i ukrainsk politikk. Den sier heller ikke noe om hvordan de mange hundre tusen som har flyktet fra de opprørskontrollerte områdene skal få komme tilbake og stemme, og nevner ikke Krim, som har vært ulovlig okkupert av Russland siden 2014.

Ikke minst frykter mange at president Volodymyr Zelenskij skal trekke de ukrainske troppene bort fra fronten uten at Russland gjør det samme, og dermed åpne for en russisk offensiv. Ukraina har forlangt at eventuelle valg skal finne sted i samsvar med ukrainsk lov.

Volodymyr_Zelensky_2019_presidential_inauguration_40

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskij, vurderer å trekke tropper ut av østlige Ukraina. Opposisjonen mener dette er «kapitulasjon». Foto: Wikimedia / Website President of Ukraine

En nylig publisert undersøkelse viser at 56 prosent av ukrainerne er imot enhver avtale som gir Donbass noen form for spesiell status. Over to tredjedeler er imot en avtale som anerkjenner Krim som russisk. Bare 17 prosent støtter føderalisering av Ukraina selv om det skal sies at undersøkelsen ikke har latt seg gjennomføre i de okkuperte områdene.

For en uke siden beskrev Hanna Hopko, tidligere leder for utenrikskomiteen i det ukrainske parlamentet, planen som «en felle» og viste til situasjonen i Georgia og Moldova som fortsatt har «frosne konflikter» etter henholdsvis 11 og 27 år, og der det fortsatt eksisterer russiskkontrollerte opprørsrepublikker.

Ifølge Hopko har Russland fortsatt som mål å få Ukraina tilbake i sin sfære, og kommer til å bruke de eventuelle selvstyrte områdene til å stoppe en videre tilnærming til EU og NATO. Hopko advarte også mot at avtalen kunne polarisere det ukrainske samfunnet.

— Vi slåss mot okkupanter og kollaboratører

Myroslav Hai frykter at president Volodymyr Zelenskij kan finne på å trekke de ukrainske troppene ut av de omstridte områdene langs fronten før Russland gjør det samme og før separatiststyrkene er avvæpnet. Samtidig er han klar på at russiske tropper og separatiststyrkene er to sider av samme sak.

— Det vi slåss mot i Donbass er ikke separatister, det er kollaboratører og okkupasjonsadministratorer. Russland vil gjerne at verden skal oppfatte krigen som en borgerkrig, men det er ikke det, det er en ordentlig krig. Og vi slåss heller ikke mot terrorister men mot regulære og irregulære russiske styrker utstyrt med tungt artilleri.

Myroslav_Hai

Transit magasin har snakket med Myroslav Hai, krigsveteran, og aktiv i organisasjonen «Motstand mot kapitulasjon» som har vært med å koordinere demonstrasjonene de siste ukene. . Foto: Privat

— Zelenskij snakker om å trekke ut den ukrainske hæren. Men siden han inngikk våpenhvile i juli, har antallet artilleriangrep bare økt. Det er mellom 27 og 40 angrep hver eneste dag, det er ikke bare noen fulle soldater som skyter, det er en militær operasjon som pågår. Hvis Zelenskij ikke kan gjøre noe med disse artilleriangrepene, hvordan kan vi da stole på at han kan trygge situasjonen for dem som bor i «gråsonen» ved fronten? Hvis hæren blir trukket tilbake, blir rundt tretti landsbyer og byer etterlatt i en svært farlig situasjon. Jeg bor selv i Donbass for tiden, og da jeg var en tur der i september fortalte mange at de var redde for at byene deres ville bli angrepet av russiske styrker hvis den ukrainske hæren trekker seg tilbake, og for at ukrainske aktivister ville bli drept, sier Myroslav Hai.

Men er det ikke en risiko for at EU kan heve sanksjonene mot Russland hvis Ukraina sier nei til en mulighet for fred?

— Jeg tror heller det er motsatt. Putin vil at Ukraina skal begynne å ha samtaler med okkupasjonsmyndighetene i Donbass, fordi de vil vise verdenssamfunnet at Russland ikke er part i konflikten. Hvis Zelenskij begynner å snakke med dem uten at Russland er med, vil det signalisere til hele verden at dette ikke er en angrepskrig men en intern borgerkrig.

LES OGSÅ: Nordmann deltok som observatør for omstridt valg i Øst-Ukraina

Umulig å holde valg nå

Ifølge Myroslav Hai er det for øyeblikket umulig å gjennomføre valg i de separatiststyrte områdene.

— Det er umulig å få til valg der før Russland trekker ut hæren sin. Ukrainske medier vil ikke kunne dra dit, samtidig som det fortsatt vil være massiv russisk propaganda der. Ukrainske politikere vil heller ikke kunne reise dit og drive valgkamp, fordi det ikke vil være trygt for dem. Så vi vil først ha ut russiske soldater og russisk artilleri, etter det kan vi snakke om valg.

Miroslav Mai frykter også at en ensidig ukrainsk tilbaketrekning kan føre til at Russland benytter sjansen til en ny offensiv.

— Dette er en gammel historie når Russland fører krig, vi så det i Georgia i 2008 og i 1993. Begge ganger gikk Georgia med på å trekke tropper tilbake fra frontlinjen, like etterpå angrep Russland. 20 prosent av Georgias territorium er okkupert den dag i dag. Jeg vil ikke ha samme situasjon i Ukraina. Vi kan ikke vinne over Russland som har verdens femte største hær, men vi kan stanse dem og bruke sanksjoner til å få slutt på presset deres.

— De bør ikke få stemme på ti år

700 kilometer fra Kiev og bare åtte kilometer fra separatisthovedstaden Donetsk ligger industribyen Avdiivka, omgitt av militære veisperringer. Avdiivka var styrt av separatistene en periode i 2014, men har siden vært på ukrainske hender. Dette er en del av «gråsonen» Myroslav Hai og andre frykter at den ukrainske hæren skal bli trukket ut av. I februar 2017 var det store kamper i nærheten, og flere ganger har biler, hus, strøm- og vannforsyning blitt ødelagt av rakettangrep.

Folk her er trette og slitne av krigen de må leve med på daglig basis. Likevel er ikke folk i Avdiivka tilhengere av fred for enhver pris.

— Jeg er negativ til å holde valg i Donetsk og Luhansk nå, sier 30 år gamle Olena.

— Jeg er helt enig med en artikkel jeg leste nylig som argumenterte for at etter at vi har fått tilbake områdene våre, bør ikke befolkningen der få lov til å stemme på ti år. Jeg vet det er en drastisk løsning, men jeg støtter den.

Olena Ukraina

Olena bor i Avdiivika, et område som var styret av separatister en periode. Hun ønsker ikke flere valg, og vil ha stabilitet sm del av Ukrainia. Foto: Privat

Olena er ambivalent til om Steinmeier-formelen kan bringe fred til Donbass.

— Det kommer an på hva du mener med fred. Jeg mener at Ukraina ikke må finne på å trekke tilbake troppene, dette er vårt territorium. Russiske styrker bør komme seg ut, og respektere Ukrainas integritet, mener Olena.

51 år gamle Inna er like skeptisk.

— Jeg synes det er urealistisk å holde valg nå. Først må russerne trekke ut styrkene sine, slik at det blir fred. Først da kan man holde valg. Men hvis valget holdes etter at man har fått til en våpenhvile, kan de være med på å opprettholde fred og stabilitet i de okkuperte områdene.

41 år gamle Oleksandr er derimot positivt innstilt og håper at planen endelig kan skape fred i Donbass.

— Jeg er for å holde valg i Donetsk og Luhansk, folk der er også ukrainere, sier Oleksandr.

Ikke bare nasjonalister

Lørdagens demonstrasjon i Kyiv trakk 30 000 mennesker, 10 000 flere enn forrige helg. Blant deltakerne var også ultranasjonalistiske og høyreekstreme grupper, som også holdt sin egen demonstrasjon samme dag. Mange vestlige medier inkludert The Guardian har fokusert på nærværet av ultranasjonalister i dekningen av demonstrasjonene.

Miroslav Hai som også deltok i demonstrasjonene lørdag presiserer at dette ikke var samme demonstrasjon som han og andre var med i, og at demonstrasjonene deres derimot samler ukrainere fra alle partier.

— Til den første demonstrasjon kom det 300 mennesker, til den neste kom det 3000 og nå 30 000. Det kommer til å komme flere og flere og til slutt en million. Mange ukrainere som stemte på Zelenskij har også begynt å komme, de vil ikke ha kapitulasjon og sier at de gjorde en feil da de stemte på ham og at han aldri sa at han ville gjøre dette, sier Myroslav Hai.

FAKTA: Donetsk og Luhansk

  • To oblaster (fylker) i sørøst-Ukraina. Begge ligger i Donbass-området, og har også blitt omtalt som Novorossija. Området er kjent for tungindustri, kull- og stålproduksjon. Mye av befolkningen er russisktalende.
  • Fylkene erklærte seg selvstendig i april 2014, som en reaksjon på at den prorussiske presidenten Viktor Janukovytsj var blitt avsatt etter en folkelig oppstand i hovedstaden Kiev. Mange av separatistlederne var russere, og løsrivelsen anses av mange som organisert fra Moskva i et forsøk på å få med seg hele Øst- og Sør-Ukraina i en antiukrainsk oppstand. Ingen av dem er anerkjent av utlandet, heller ikke av Russland som har gitt politisk og militær støtte.
  • Siden 2014 har det vært krig mellom de russiskstøttede utbryterrepublikkene og ukrainsk regjeringshær. Republikkene har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene, inkludert vilkårlige arrestasjoner, forsvinninger og forfølgelse av religiøse minoriteter.
  • Ingen av utbryterrepublikkene kontrollerer i dag hele fylket de hevder å representere.

 

Kategorier:Nyheter, Reportasje

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.