Meninger

Investeringer for FNs bærekraftsmål må avvike fra «business as usual»

Kommentar, illustrasjon (3)

INVESTERINGER FOR BÆREKRAFT: UNDP har lansert ‘SDG Impact’ som et program som skal bidra til å økonomiske investeringer for FNs bærekraftsmål. Illustrasjonsfoto: UNDP

KRONIKK: Klokken tikker for fort til at FNs bærekraftsmål kan nås innen fristen i 2030, påpeker Deloitte og Social Progress Initiative i sin ferske rapport. Funnene samsvarer med FNs Sustainable Development Goals Report 2019, som ble sluppet i sommer.

Av: Eirik Talleraas, UNDP Norge

I den forbindelse understreket FNs generalsekretær at mer dyptgripende, raskere og mer ambisiøse tiltak må til for å levere de sosiale og økonomiske omveltningene som trengs for å møte bærekraftsmålene. Tung involvering fra næringslivet er en forutsetning for å mobilisere kapital, innovasjon, kompetanse og løsninger i stor skala for å nå målene.

Den økonomiske oppsiden i å gjøre dette er betydelig, og den tradisjonelle bunnlinjetenkingen har blitt utfordret og derfor mer nyansert, med miljømessige og sosiale dimensjoner som del av regnestykket. Men hvordan kan man være sikker på at tiltakene man velger faktisk støtter opp under agendaen man forsøker å fremme?

FNs bærekraftsmål er en entydig oppfordring til handling – for å bekjempe fattigdom, hegne om planeten og å danne grunnlaget for mindre ulikhet og en mer bærekraftig fremtid innen 2030. Myndigheter på ulike nivåer, frivillig sektor og næringslivet har kommet et godt stykke på vei med å definere egen virksomhet opp mot de 17 målene, og da spesielt her i Norden.

Tankesettet bak agendaen speiler i stor grad verdisettene de nordiske samfunnsmodellene er tuftet på, og burde derfor ha gode kår i vår region. Det ser man blant annet i den store entusiasmen i næringslivet for ideen om bærekraftsmålene, men å omsette interessen i målbare tiltak er en større utfordring. En mangefarget bærekraftspai på jakkeslaget er fint – jeg går med en selv – men det er ikke tilstrekkelig.

Omfattende mobilisering av næringslivet, inklusive finansbransjen, er en forutsetning for å få tilstrekkelig fortgang og skala for å nå målene, som Kim Gabrielli i UN Global Compact pekte på i sin kronikk i forrige uke. Intensjoner og initiativer til å understøtte bærekraftsagendaen i finanssektoren er det mange av, selv om kun en brøkdel av kapitalen som forvaltes internasjonalt foreløpig styres mot investeringer som beviselig fremmer målene.

I et intervju med Dagens Næringsliv i mai, sa Ferds styreleder Johan H. Andresen at han håpte at samtlige investeringer selskapet gjorde skulle bidra til å nå bærekraftsmålene, innen ti år. Skalert opp er verden langt unna dette målet – anslaget for 2017 var at kun to prosent av direkte utenlandsinvesteringer – tilsvarende 26 milliarder dollar – ble kanalisert til de rundt 50 minst utviklede landene.

Betydelig større volumer må i bevegelse om måloppnåelsen skal være realistisk. FNs estimat er at det kreves 2,4 tusen milliarder dollar årlig i ytterligere investeringer for at målene skal kunne nås. Samtidig åpner bærekraftsmålene opp 5-gangen av dette i markedspotensiale for næringslivet.

«FNs bærekraftsmål er en entydig oppfordring til handling», skriver UNDPs Eirik Talleraas i denne kronikken.

Så hva er flaskehalsene for at ikke mer kapital styres mot Sør? Og hvordan kan en impact investor (som plasserer penger i tiltak som gjør en forskjell i sosial forstand, utover kun den tradisjonelle, finansielle avkastningen) kunne måle at investeringene med noen grad av sikkerhet bidrar til bærekraftsmålene, og styres dit de har størst effekt?

En grunnleggende utfordring for denne typen investeringer har vært å fastslå hva impact faktisk er og hvordan det best kan oppnås. Mangelen på gode svar har vært en kilde til ineffektivitet og skjevheter i impactinvesteringenes verdikjeder, og det har heller ikke eksistert pålitelige eller konsistente data å måle impact-bidraget mot. Alternativet har vært å støtte seg til antakelser, gjerne utdaterte sådanne, om mulighet og risiko, noe som har ført til at kapital har blitt styrt vekk fra utviklingsøkonomier.

Bærekraftsmålene har potensiale til å endre alt dette, ved å gi entydige definisjoner og rammeverk for hva impact er og hvordan man måler fremskritt. Dette er noe UNDP og partnere jobber aktivt med under overskriften SDG Impact, som har til hensikt å fjerne barrierer og forløse storskala-investeringer i bærekraftsmålene.

Visjonen for SDG Impact er at all kapitalflyt skal virke fremmende for målene. Vi er altså i tråd med Andresens mål for Ferd, men vi har dårligere tid. I praksis skal tiltaket utstyre investorer og virksomheter med innsikten og verktøyene de trenger for å autentisere egen innsats for bærekraftsmålene. Vi gjør dette ved å utvikle globalt omforente standarder for ulike aktivaklasser som kvantifiserer, fokuserer og tydeliggjør bidraget til agendaen.

Standardene vil fjerne usikkerhet og bidra til at investorer kan gjøre mer informerte og riktige beslutninger når disse foretar sine plasseringer til målenes fremme. De supplerer og detaljerer også andre initiativer på området, som for eksempel IFC sine såkalte Operating Principles for Impact Management, og andre. Det første standardsettet, utviklet for private equity (norsk – aktive eierfond), er nå ute på høring, og ytterligere standarder for obligasjoner og bedrifter er på vei. Interessen for dette flaggskipinitiativet har vært betydelig internasjonalt, og flere norske og nordiske aktører støtter også opp om tiltaket.

Selskaper og investorer som møter standardene skal også kunne søke om sertifisering og godkjennelse på at de er i samsvar, for å redusere muligheten for «regnbuevasking», altså urettmessig bruk av bærekraftsglorien til egen fordel.

Med bedre innsikt i hvilke konkrete tiltak som fremmer bærekraftsmålene vil mer kapital finne veien dit, og ikke styres i retninger som ikke er koblet mot resultater. UNDPs anslag er at det er innenfor rekkevidde å mobilisere ytterligere fem prosent av globale aktiva under forvaltning til bærekraftsmålene, per år.

Det er virkelig inspirerende å se hvordan bærekraftsmålene har blitt omfavnet siden de ble lansert for drøye fire år siden. Med kun ti år igjen er det ikke tilstrekkelig kun med entusiasme og gode intensjoner. Hver dag skifter sju tusen milliarder dollar eiere i de globale markedene. Hvis verdier tilsvarende kun én dags omsetning hadde blitt øremerket bærekraftsmålene per år hadde dette utgjort en stor forskjell for de mange.

Med riktig informasjon er bærekraftsmålene innenfor rekkevidde, men det krever helt bokstavelig at vi avviker fra business as usual. Vi ser frem til å arbeide for en annen virkelighet enn det som tegnes i Social Progress Index sin 2073-dystopi.

Denne kronikken er skrevet av Eirik Talleraas, leder for UNDPs nordiske representasjonskontor i Oslo. Teksten inngår i en kronikk-stafett om FNs bærekraftsmål. Forrige uke: Kim N. Gabrielli fra UN Globalt Compact Norge – «Økt vekst og konkrete løsninger»

Kategorier:Meninger

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.