Bøker

Ny bok om ‘Terror i Europas hjerte’ gir et mørkt bilde på fremtiden

Terror i Europas hjerte

Hundrevis av små eller større celler finnes over alt på kontinentet. Vibeke Knoop Rachline skriver overbevisende om IS’ planmessige arbeid. Foto: Res Publica.

BOKANMELDELSE: Hvordan kunne en person få seg til å sette seg i en bil og meie ned titalls mennesker, bare for å drepe? En ny bok forklarer noe av terrorens vesen.

14. juli 2016 ringte min gråtende datter hjem fra Nice hvor hun gikk på fransk språkkurs. Helikoptre svirret over stedet hun bodde, flere kursdeltagere hadde ikke kommet hjem fra strandpromenaden. Hun hørte skudd. Det var en grusom følelse å sitte hjemme, uten å kunne gjøre noe, der terror slo til i Europa.

Terroristen er død – terroren lever

Abu Bakr Al-Baghdadi er død, kunne USAs President Donald Trump triumferende melde den 27. oktober. Terrororganisasjonen IS har fått seg et tilbakeslag. Men tror du at det blir mindre terror bare fordi lederen er borte? Jeg tror dessverre ikke det. Ikke etter å ha lest Vibeke Knoop Rachlines bok Terror i Europas Hjerte. Den får meg til å se realistisk, og litt mørkt, på fremtiden.

Knoop Rachlines bok tar utgangspunkt i de tragiske hendelsene som skjedde den 13. november 2015. Tre selvmordsbombere angrep fotballkampen mellom Frankrike og Tyskland på Stade de France i Paris. Samtidig kjørte en gruppe terrorister fra fortauskafé til fortauskafé, der de meide ned gjestene med maskingevær. I konsertlokalet Bataclan, samme kveld, var 1500 fans på konsert med bandet «Eagles of Death Metal». Terroristene ankom, tok seg inn og begynte å skyte. Tilhørerne var fanget i et inferno.

En ny type krig på europeisk jord

Det som skjedde denne dagen var et angrep på europeisk jord, planlagt og gjennomført av terrororganisasjonen IS, som hadde oppstått i Irak og som siden ekspanderte til Syria. Hvordan kunne dette skje? For å finne svar, følger forfatteren den eneste overlevende terroristen fra den 13. november, Salah Abdeslam. Vi blir kjent med familien hans, og blir med på hans vei fra en festglad, småkriminell ungdom i Brussel, til terrorist i Paris.

Du tenker kanskje at dette har du hørt før, og at du ikke trenger noe mer oppdatering på det grusomme som skjedde. Jeg hadde litt den holdningen da jeg begynte å lese i den 250 sider lange boken, men denne lett blaserte holdningen falt snart steindød til jorden.

Knoop Rachline har skrevet en svært god bok. Den er som en kriminalroman. Det er vanskelig å legge den fra deg. Det er et voldsomt driv i fortellingen. Og vi blar om, side for side, for å finne mer ut av hvorfor dette kunne skje.

Når bydeler faller utenfor

Det er interessant å lese om Belgias spesielle historie og rolle innenfor et terrorutsatt Europa. Landet hadde tidlig et nært forhold til Saudi-Arabia. Fra et wahabistisk perspektiv (Saudi-Arabias strenge islamfortolkning), ble landet den «beste eleven i klassen» skriver Knoop Rachline. Saudi-Arabia har brukt milliarder av dollar på å eksportere «den rette lære». Det er jo ikke ulovlig, men den kan bidra til fremveksten av usunne typer religionsutøvelse. Det er det som har skjedd i Belgia, som har svært mange radikaliserte imamer og miljøer, i følge Knoop Rachline.

Holder slike miljøer til i bydeler som blir etnisk avsondret fra andre deler av samfunnet, slik som i bydelen Molenbeek, i Brussel, bør varsellampene lyse. Her har mange ungdommer falt utenfor samfunnet, de har gått på sosialhjelp over langt tid og flere har blitt småkriminelle. De blir ikke terrorister av den grunn, men de kan være utsatte og sårbare for påvirkning.

Den ene forklarer de mange

Knoop Rachline følger trådene tilbake i tid, for å forstå hvem Salah Abdeslam er. Hun intervjuer familiemedlemmer, politikere, venner og naboer. Langsomt, men sikkert, får vi et helhetlig bilde av bydelen Molenbeek. Det er rause og fine sider, det er spennende og dynamiske sider. Men det er også en skyggeside. I denne skyggen næret Salah Abdeslam, og flere av hans venner og deler av familien, seg på det som etter hvert ble et hat mot storsamfunnet, og særlig rettet mot Frankrike.

Nettverket av terroristbrødre, salafister og voldsromantikere er relativt stort. Vi følger Salahs vei inn i dette nettverket. Og bakom dro IS i trådene. Knoop Rachline har gjort et enormt stykke detektivarbeid gjennom de fire årene hun har brukt på dette manuset. Og styrken i boka er at det blir en mye større fortelling enn om «bare» attentatene i 2015. Hun spinner tråder fra det ene terrorangrepet til det neste. Det er forbindelseslinjer mellom Madrid-attentatene i 2014 til Barcelona i 2017. Og det er tråder fra angrep i Kairo i 2009 til Paris-angrepene i 2015.  Og det er tråder over landegrensene.

Krigerne vender hjem

Hardbarkede fremmedkrigere kommer i disse dager tilbake til Europa. Noen av dem kom for flere år siden, under dekket av å være flyktninger, i 2015. Knoop Rachline skriver overbevisende om det planmessige arbeidet IS utførte på denne tiden. Det er hundrevis av små eller større celler over alt på kontinentet. Noen av dem vil slå til så raskt som mulig, noen vil være sovende i mange år, før de slår til. Men de kommer til å slå til. Og det er ingen grunn til å tro at Norge vil unnslippe, selv om vi foreløpig har hatt mest å stri med i form av terrorisme fra ytre høyre.

I dag radikaliseres ungdom lettere enn noen gang, på grunn av internett og dets evne til å påvirke oss. Kontakt med en «bror» over litt tid kan være nok, om du føler deg litt utenfor, tilsidesatt, skuffet eller forbannet. Så lettkjøpte er vi, dessverre.

Bedre samarbeid over landegrensene

I dag er samarbeidet etterretningsorganisasjonene imellom vesentlig bedre enn det var i 2015. Ikke minst gjelder det mellom Belgia og Frankrike. Og bra er det. Kampene i Syria og Irak er på mange måter over. IS har mistet kalifatet sitt. Men de mange tusen IS-soldatene som fortsatt lever, forsvinner ikke. At President Trump på sitt sedvanlige barnslige vis kaller Abu Bakr en feig hund, og på den måten selv speiler terroristene, vil neppe hjelpe. I skrivende stund sitter det flere tusen personer, både i Midtøsten og i Europa, og planlegger hevn. Spektakulær hevn.

Vi lever i terrorens tid. Både Jihadister og hvite nasjonalister opererer som bødler. De påkaller en ideologi for å drepe sivile, De hevder at de kjemper mot undertrykkelse, Men de er bare simple drapsmenn. Med en påtatt offerrolle. De gjemmer seg bak ¨politiske manifest», eller Koranen.

Rettsaken mot Salah er ennå ikke fastsatt. Men det skal skje i løpet av 2021. Det blir en svær sak. Rettsaken er viktigst for ofrene, skriver Knoop Rachline. Men det spørs hva de får ut av en hatefylt Salah, annet enn svada og tåketale.

Norsk utenforskap

Men mange vil få noe igjen for å lese Knoop Rachlines bok. Hun har bodd en årrekke i Paris, og er kanskje den norske journalisten som kjenner Frankrikes hovedstad best. Og kanskje også Molenbeek.Vi føler vi får et innblikk i menneskesinnets muligheter, både til dåd og død.

Også mange norske politikere, og sosial- og kulturarbeidere vil kunne lese denne boken med stort utbytte. Det er tendenser til gryende utenforskap, og småkriminell atferd, blant en del ungdomsgrupper i Oslo øst. Det må tas på alvor. Oslo er ikke Molenbeek. Langt i fra. Men også Oslo kan bli et mer inkluderende og bedre sted å vokse opp. Det er en sikkerhetsgaranti for oss alle.

Min datter kom hjem fra Frankrike og sitt Nice-opphold uten varige men. Men det var en rystende opplevelse. Jeg håper hun slipper å oppleve noe slikt igjen.

Jeg gråter derfor ikke over det faktum at Abu Bakr Al-Baghdadi er død. Verden er et bedre sted uten ham. Men terrorismen lever likevel. Vibeke Knoop Rachline har gitt oss noen verktøy for å forstå hvorfor.

Terror i Europas Hjerte – Vibeke Knoop Rachline

Res Publica, 2019

 

 

Kategorier:Bøker, Kultur

Tagged as:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.