Reportasje

Brexits mikrokosmos: På overtid i Swansea, Wales

(SWANSEA) Utpekt som paradoksal Brexit-bastion og EU-pengemottaker ble Wales viet sjeldent mye oppmerksomhet etter britenes EU-avstemning i juni 2016. Tre år senere og på randen av Brexit-milepælen 31. oktober besøkte Transit magasin byen Swansea og området rundt. Vi fant et sammensatt bilde preget av usikkerhet og «Brexit-fatigue», men hvor store omveltninger enda har uteblitt.

Swansea sentrum. I likhet med resten av Storbritannia var resultatet for Brexit-avstemmingen i 2016 svært jevnt, både her og i Wales ellers. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

Faktisk får man inntrykk av at tiden har stått delvis stille i kystbyen sørvest på den walisiske halvøya. Ikke bare de siste tre årene, men kanskje også de siste 20. Billige caféer, puber, «pound shops» og veldedighetsbutikker preger det grå og ofte regntunge bybildet. En firefelts motorvei avskjærer byen fra den kilometerlange stranda som strekker seg helt til nabobyen Port Talbot – hvor det velter ut skyer av røyk og damp fra stålverket Tata Steel.

Men noen endringer har funnet sted. Tilskudd fra EU har gått til bygging og oppgradering av viktig infrastruktur – som busstasjon, byutvikling, veiutbygging og Swansea University sitt helt nye universitetsområde Bay Campus. Også omfattende utdanningstilbud og tilskudd til jordbruk betales med EU-penger.

– Få det overstått

Men til tross for at Swansea har fått mye ut av britisk EU-medlemskap, stemte byen for at Storbritannia skulle trekke seg ut av unionen i 2016. Fattigdom, konservatisme og nostalgi, mangel på muligheter, alder, fremmedfrykt og dårlig kunnskap har blitt utpekt som viktige årsaker. Tydelige skiller og grupperinger er det likevel vanskelig å finne.

– Swansea speilet nøyaktig det nasjonale resultatet. 52 mot 48 prosent, mer eller mindre, sier Kevin Sullivan til Transit magasin.

– Så på en måte var Swansea et mikrokosmos av Storbritannia.

Kevin er presseansvarlig i aktivistgruppen Swansea for Europe. 51-åringen er opprinnelig fra Port Talbot, men bor nå i Swansea og jobber til vanlig i pressekontoret til Swansea University. Det siste året har han vært blant Swansea for Europes rund 15 kjernemedlemmer, som også får hjelp av omlag 60 frivillige. Som Brexit-motstandere gir de ut informasjon for å skape støtte for en ny folkeavstemning EU-medlemskap.

Kevin Sullivan på busstasjonen i Swansea, et av de mange EU-sponsede infrastrukturprosjektene i byen. Kevin sier det ikke finnes tydelige skiller mellom «Leave»- og «Remain»-tilhengere. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

– Mye av arbeidet vårt går på å snakke med folk i lokalsamfunnet og vi står mye på stand både i bysentrumet og områdene rundt. Vi gir blant annet ut brosjyrer, men dette er også en mulighet til folk å komme bort og stille oss spørsmål, sier Kevin.

Gjennom samtaler og diskusjoner får han også et innblikk i de mange sammensatte og kompliserte årsakene til folks Brexit-støtte.

– Det er ingen områder av Swansea hvor man ser tydelig motstand eller støtte til EU. Likevel finnes det et utydelig skille mellom vest og øst som sammenfaller med inntekt, sier han.

– Østkanten av Swansea har alltid vært mer fattig enn vestkanten og flere i øst stemte «Leave» enn i vest. Men det er veldig, veldig komplisert. Det er «Leave»-områder i Swansea-vest, og det er «Remain»-områder i Swansea-øst.

Fraværet av tydelige skillelinjer mellom Brexit-motstandere og tilhengere i Swansea blir mer og mer sett på som typisk for Storbritannia generelt. Valgresultatene fra 2016 viser også at det var få områder som i hovedsak stemte «Leave» eller «Remain». Valgresultatet var jevnt, selv om det fantes mer Brexit-motstand i Skottland og Nord-Irland enn i England, mens Wales er relativt delt.

Ser man nøye etter viser kartet at resultatet av Brexit-avstemningen var jevnt de fleste steder, inkludert i Wales. Illustrasjon: Mirrorme22, Brythones, Nilfanion, TUBS, String. [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)]

Bildet blir heller ikke mindre komplisert av å se på inntektsfordeling. Dette er blant funnene til Danny Dorling, Professor i Geografi ved University of Oxford.

– 59 prosent av alle som stemte «Leave» tilhørte den britiske middelklassen, sier han i en BBC Newsnight video fra 2016.

– Fattige har urettferdig fått skylden for Brexit-utfallet. At de hadde så stor betydning er ren fantasi.

Mer nylig har Dorlig også utfordret idéen om at waliserne var særlig Brexit-vennlige. I en gjennomgang av befolkningssammensetningen i Wales fant han at byer og områder som er populære blant engelske pensjonister også var mer pro-Brexit.

«Wales ble seende ut som en Brexit-støttende nasjon på grunn av sine engelske innflyttere», fortalte Dorling The Sunday Times i september i år. «Hvis du ser på de mer genuint walisiske områdene, spesielt de som er walisisktalende, så ville ikke de forlate EU.»

Men til tross for at Swansea og Wales kanskje ikke er så positive til Brexit som man ofte får inntrykket av i mediene, møter Kevin Sullivan og Swansea for Europe likevel motstand når de står på stand. Denne kommer ikke bare fra Brexit-tilhengere, men også fra de som stemte «Remain» i 2016.

– Mange mener at vi bare må bli ferdig med det, at vi stemte for å trekke oss ut for tre år siden og nå må vi få det overstått. Vi har heldigvis ikke opplevd vold eller trusler, men diskusjonene kan ofte bli ganske opphetet, sier han.

– Men mange sier også at de har fått nok av Brexit. De vil ikke ha mer med det å gjøre. Og jo lengre det pågår jo større blir denne gruppen.

Swansea Leisure Centre er del av et område som siden 2007 har blitt utviklet ved hjelp av store EU-tilskudd. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

EU-tilskudd har blant annet også gått til busstasjonen i Swansea, som åpnet i 2010. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

Ny utsettelse, nytt valg

At folk er lei har Kevin imidlertid forståelse for. Etter over tre år med forhandlinger, utsettelser, usikkerhet og daglige nyhetsoppslag er det fristende å ville gå videre – koste hva det koste vil.

Mandag ble det imidlertid kjent at Storbritannia har fått enda en utsettelse – fra 31. oktober 2019 til 31. januar 2020. Men uansett hva som hadde vært utfallet denne uka, ville Brexit vært langt fra over.

For selv om Storbritannias statsminister Boris Johnson hadde fått støtte fra det britiske parlamentet for avtalen EU-lederne ga ham gjennomslag for 17. oktober, er dette fortsatt kun en overgangsavtale. Arbeidet med å bli enige om de endelige vilkårene for forholdet mellom EU og Storbritannia har enda ikke startet, og vil nå heller ikke starte før om tre måneder – minst.

Men til tross for at man har visst at dette ville ta tid, har Brexit-prosessen vært preget av et kortidsperspektiv. Og Boris Johnson legger nå skylden på EU og opposisjonspartiet Labour – ledet av Jeremy Corbyn – for flere mulige forsinkelser.

Nylig sa Johnson at denne runden med Brexit-forhandlinger kunne blitt avsluttet i løpet av de neste par ukene, men at han også kunne gå med på en tre måneders utsettelse – mot at det blir avholdt nytt parlamentsvalg.

– Det er opp til EU å bestemme hvor lenge vi blir i EU og hvor lang utsettelse vi får. Det jeg sier til Jeremy Corbyn og Labour er at de nå har muligheten til å få Brexit overstått, sa Boris Johnson nylig til The Guardian.

– Det eneste de trenger å gjøre – hvis de virkelig føler at mer tid til å gå gjennom den nye avtalen er nødvendig – er å også støtte et nytt valg 12. desember.

Tirsdag ble det også klart at Boris får viljen sin. Britene kan dermed se frem til en og en halv måned med politiske kampanjer i forkant av neste Brexit-deadline.

Denne typen retorikk, mener Kevin Sullivan, utnytter folks oppgitthet med Brexit-forhandlingene og kan bidra til å skape oppslutning om en dårligere overgangsavtale.

– Mange i Swansea forteller oss at de ikke egentlig liker Boris Johnson, men at de støtter han i å ville bli ferdig med dette så snart som mulig. Så på en måte resonerer dette blant folk, sier Kevin.

– Det bekymrer oss. Vi må bare fortsette å si at en forhastet avtale ikke kommer til å få jobben gjort, det får kun skaden gjort. Så må vi gjøre alt gjenoppbyggingsarbeidet etterpå.

– Om fem år vil 90 prosent av oss fortsatt være her

Men hva dette gjenoppbyggingsarbeidet vil bestå i og hvor omfattende det vil være er like uklart nå som det var for tre år siden. I tillegg til oppmerksomhet for både EU-motstand og avhengighet av EU-midler, har Wales blitt utpekt som ekstra sårbart for negative Brexit-effekter. Landet har jordbruks- og vareproduksjonssektorer som er avhengige av handel med andre EU-land.

Særlig walisiske sauebønder kan få problemer hvis det blir innført høy toll eller andre handelsbarrierer – som for eksempel grensekontroller. Dette kan blant annet bli konsekvensene av en «hard» eller «no-deal» Brexit.

– Forhåpentligvis får vi en avtale. Lammeproduksjon går stort sett i null allerede, så hvis vi blir pålagt toll er det farvel, sier Huw Davies til Transit magasin.

Huw er tredjegenerasjons sauebonde på Llandre Farm (uttales Klandre), omlag en times kjøring nord for Swansea. Vi besøker ham og kona Sheila i hjemmet deres – et tradisjonelt og solid steinhus fra 1856 – hvor Huw har bodd hele livet og hvor han og Sheilas tre døtre også er oppvokst.

– Lam er klart når det er klart, sier sauebonde Huw Davies til Transit magasin. Han sier at usikkerheten over Brexit tærer på mange bønder. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

Her ute på den walisiske landsbygda kan tiden kanskje oppleves som enda mer stillestående enn i Swansea. Smale svingete veier tar deg mellom beitejorder, skogholt og bittesmå landsbyer. Brexit-kaoset – som dominerer i britiske og europeiske riksmedier – kan et øyeblikk virke fjernt. Men det er her de storpolitiske beslutningene virkelig kan få tydelige effekter – selv om Huw sier at de enda har latt vente på seg.

– De største problemene vi har opplevd de siste tre årene er usikkerhet og stress. Sheila og jeg har drevet gård i mange, mange år og vi er relativt etablert. Men mange yngre bønder har kanskje store investeringer, og mange av oss er bekymret for hvordan de har det, sier han.

Men de siste tre årene har vært en belastning som preger hverdagen til mange. Over en tredjedel av lammekjøttet som produseres i Wales eksporteres til andre EU-land. For å sikre kvaliteten kan ikke slaktingen av lammene eller transporten av kjøttet forsinkes.

Huw har nettopp solgt årets rund 500 lam når Transit kommer på besøk, men han har vært tidlig ute. Andre han kjenner ventet fortsatt på at lammene skulle bli slakteklare. For dem var usikkerheten rundt hva som ville skje 31 oktober et reelt problem det ikke fantes gode løsninger på. Nå, med utsettelsen, får de et pusterom. Men å drive gård krever et langtidsperspektiv og arbeidet med neste års lam er allerede i gang.

– «Live for today and farm for ever», er noe man sier. Nå henter vi bukkene, og søyene vil bli gravide. Lammene kommer ikke før i april eller mars, og vi selger dem ikke før neste år, sier Huw.

– Lam er klart når det er klart og man kan egentlig ikke planlegge for andre alternativ. Det er også vanskelig å planlegge for det ukjente. Og det er nettopp det dette er.

Huw og Sheila Davies driver sauegårded Llandre Farm. Sauedrift er en av de mest sårbare industriene for endringene som kan følge av Brexit. Her med hunden Bella på gårdstunet utenfor hjemmet deres. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

Den kontinuerlige mediedekningen og nødvendigheten av å forsøke å sette seg inn i kompliserte byråkratiske prosesser og planlegge for forskjellige utfall sliter også på folk. Og selv om det er lite sannsynlig at en overgangsavtale ikke skulle komme på plass, ligger fortsatt muligheten der. «Brexit-fatigue» har satt inn hos mange.

– Folk er utmattet. Dette blir diskutert hele tiden, hver gang du skrur på TVen. Og det er utmattende når man drar på møter og det er dette alle snakker om. Og det er utmattende når det gjelder frykten for hvordan skal man betale regningene sine hvis vi skulle krasje ut av EU, sier Huw.

En Brexit-avtale med høy toll eller andre byråkratiske barrierer vil heller ikke bare være et problem for bøndene. Store deler av lokaløkonomien – slakterier, leverandører og butikker – på den walisiske landsbyen er tett tilknyttet og avhengig av jordbruket. Huw forteller at bare ved det lokale slakteriet jobber det fire- til femhundre mennesker. Forsvinner sauedriften forsvinner også disse jobbene.

– Hele greia kan ende med å eskalere til en massiv økonomisk katastrofe, sier han.

– Jeg vet ikke hva jeg skal tro på eller ta alvorlig lenger. Så mitt råd til bønder er sov om natta, «carry on» og gjør hva dere gjør bra – som er å produsere fantastisk walisisk lammekjøtt. Når alt kommer til alt, om fem år så vil 90 prosent av oss fortsatt være her. Vi vil det. Vi vil komme oss gjennom dette slik som vi har kommet oss gjennom mange ting før.

– «It’s just a pain in the bum», legger han til.

­– Ikke bare regneark og valuta

Mens den walisiske lammeindustrien og jordbruket vanskelig kan sikre seg mot effektene av endringer i Storbritannias handelspolitikk, er dette noe lettere for andre industrier. Dette har imidlertid andre negative konsekvenser.

Tilbake i Swansea-området, på industriområdet Crofty Estate nord for byen, møter Transit Steve Ahearne, daglig leder i Pinpoint Manufacturing.

Steve er født og oppvokst i Swansea, men bor nå i «The Valleys», en gruppe forsteder og landsbyer i dalene rundt og mellom de større byene som Swansea og Cardiff i Sør-Wales.

I syv år har han jobbet her på det lille industriområdet, først seks år hos en produsent av e-sigaretter, og det siste året for Pinpoint – et en liten bedrift med 13 ansatte. I tre lave bygg produserer de spesiallagde bæresekker til industrielt utstyr og maskindeler. Firma innen vindkraft og fornybar energi er hovedkundene, men de leverer også til havner og olje- og gassindustrien.

I likhet med Huw forteller Steve at selv om Brexit-prosessen ikke har hatt store direkte effekter på bedriften, er det noe som påvirker dagliglivet til alle som jobber der. Rundt halvparten av de ansatte opprinnelig kommer fra Polen og har måttet søke om permanent opphold i Storbritannia. Én har enda ikke fått det.

– Selvfølgelig er jeg bekymret, og ikke bare for bedriften i seg selv. Dette påvirker folk sine levegrunnlag – folk sine hjem står på spill. Bedrifter er summen av de som jobber der, sier Steve.

– Brexit er ikke bare regneark og valuta. Men likevel fremstilles det så fjernt fra folk sin virkelighet.

Daglig leder i Pinpoint Manufacturing Steve Ahearne sier at Brexit er en påkjenning for bedriften og dens ansatte, som har sterke bånd til Europa. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

I tillegg fører utsettelsene, usikkerhetene og de mange potensielle Brexit-utfallene med seg mye tidkrevende og slitsomt administrativt merarbeid. Å følge med på informasjonen som sendes ut fra myndighetene, mulig toll og et potensielt nytt tollsystem er krevende.

– Du prøver å forberede deg på så mange eventualiteter som mulig. Og på papiret kan du forberede deg og lese deg opp på ting. Det kan man iallfall gjøre, selv om dette er tid man ellers kunne brukt på noe annet, sier Steve.

–  Men når det kommer til å kjøpe varebeholdninger og råvarer så er det noe annet. Da binder man penger man ellers kunne brukt på å investere i å gro firmaet. Eller du holder tilbake midler bare i tilfelle – som en reserve fordi vi ikke vet hva som skjer.

I følge en oversikt fra London School of Economics (LSE) er ikke Steve alene i hvordan han oppfatter situasjonen. Lite overraskende rapporterer bedrifter med sterke forbindelser til resten av EU og en høy andel EU-arbeidere at de generelt sliter mye med usikkerhet over Brexit-prosessen. Men mer alvorlig er det kanskje at Brexit har ført til at investeringer gradvis har sunket med elleve prosent, mens produktiviteten har gått ned med mellom to og fem prosent.

«Delvis er dette fordi firma må bruke flere timer hver uke av ledelses-tid på Brexit-planlegging», konkluderer LSE-forskerne.

Marcin Boruch er en av Pinpoints 13 ansatte som jobber med å lage industrielle bæresekker. Mange av kundene er i Europa. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

Marzena Orlicka syr sammen de tunge materialene som bæresekkene til Pinpoint lages av. Noen av sekkene er tre meter lange. Foto: Transit magasin / Vilde Wikan

– Å ikke ha en klar idé over hva som skjer er ikke bra. Vi opplever at det er vanskelig å få nye kunder i Europa. Jeg tror mange ikke vil involvere seg i tilfelle det blir innført toll og sånt. Så jeg er bekymret for at vi kan begynne å miste EU-kunder, sier Steve.

– Allerede kan vi ikke levere like raskt som leverandører på det det europeiske kontinentet. Det har bare vært en eller to dager ekstra, men hvis ting stopper i tollen vil det ha effekter for alt som kommer etter i køen. Jeg er ikke overbevist om at det er noe vi er særlig forberedt på.

Likevel, til tross for merarbeidet og usikkerheten deler Steve også synet til Huw Davies på at ting er nødt til å gå videre.

– Vi kan ikke bruke all vår tid på å tenke på hva som kan skje nå vi har et firma å drive. Vi må fokusere på å lage sekker og få disse sendt ut til kundene våre, sier Steve.

– Så må vi bare sørge for at vi kan fortsette å gjøre dette om noen uker, eller noen måneder, eller noen år, eller når noe endelig skjer.

Kategorier:Reportasje

Tagged as: ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.