Reportasje

Sardinene kommer. Høyrepopulistene i Italia møter nå en protestbevegelse mot hat og diskriminering

Italia følger ikke Salvini - Sorrento, 21.nov.2019

«ITALIA FØLGER IKKE SALVINI». Mange demonstranter spiller med ordet «lega», som også betyr å sette seg fast til, eller i overført betydning «å følge». Foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen

(ITALIA / SORRENTO) En bølge av protester feier over Italia og Matteo Salvini møter sin mest omfattende folkelige motstand til nå. Transit magasin møtte «sardinene» i Sorrento denne uka.

– Vi er kommet for å protestere mot spredningen av hat, spredning av frykt og hat mot de svake. I dag er det immigranter, hvem vil det være det rettet mot i morgen? spør et ungt par retorisk.

Jeg er i vakre Sorrento utenfor Napoli, langs den berømte Amalfi-kysten. Det er en regntung torsdags formiddag, men likevel har flere hundre mennesker møtt opp for å demonstrere. De fleste holder et papirark i hånden med bilde av en sardin, noen har sluppet kreativiteten løs og tegnet sine egne sardiner, klippet dem ut, laget plakater eller festet dem i jakkeslaget. De unge kjærestene, Valeria og Davide, er blant dem.

IMG_20191121_102709_edit

IO NON MI LEGO – «JEG VIL IKKE FESTE MEG» – er et ordspill på motstanden mot regjeringspartiet Lega Nord. Valeria og Davide (begge 35) kom for å protestere mot spredning av hat. Foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen / Transit magasin

– Vi ville ikke at våre barn skal vokse opp og lære å hate, sier to pensjonerte professorer når jeg spør hvorfor de er kommet for å protestere denne morgenen. På samme måte som Valeria og Davide, er de to pensjonistene bekymret over tonen som har dominert italiensk politisk debatt den siste tiden.

Årsaken til deres felles bekymring er Matteo Salvini.

Salvini er Italias visestatsminister, og han er leder for ytre høyre-partiet Lega Nord, som har sittet i koalisjonsregjering med Femstjernersbevegelsen siden 2018.

Protest mot politisk språkbruk

Matteo Salvini, Italias mest omstridte politiker, er nemlig også i Sorrento denne morgenen. Han er kommet fordi ordførerne både i Sorrento og i nabobyen Positano har bestemt seg for å melde seg inn i La Lega, Salvinis politiske parti. De to ordførernes beslutning fikk en gruppe lokale ungdommer til å reagere, og til å hive seg på en protestbølge som har spredd seg som ild i tørt gress i Italia den siste uken.

«Sardiner» kaller de seg, og de hevder å være partiløse, nærmest politikk-frie, og ikke ha annet på hjertet enn å protestere mot Matteo Salvini og det de kaller hans «politiske språkbruk».

Sardindemonstrasjonene begynte i Bologna, hvor fem ungdommer bestemte seg for å møtes på en piazza midt i byen for å markere motstand Salvini, som var i byen i forbindelse med forberedelsen av et region-valg. Møtet ble publisert på sosiale medier og overraskelsen for de fem guttene var stor da ikke fem, men 15 000 (!) demonstranter møtte opp.

I løpet av noen få dager gjentok en liknende demonstrasjon seg selv i den mindre byen Modena, der omtrent 7 000 mennesker deltok. Andre demonstrasjoner er nå planlagt i Parma, Palermo, Firenze og Roma.

Demonstrasjonene har kommet som en overraskelse på et helt land, medier og politikere inkludert, og torsdag 21. november nådde altså sardinstimen Sorrento.

Sorrento er ikke som andre steder

Sorrento er annerledes enn både Bologna og Modena. Det er ingen stor by med en stor arbeiderklasse og lang venstre-tradisjon, snarere tvert imot. Sorrento er en ferieperle langs Amalfikysten, en yndet destinasjon for tusenvis av turister i sommermånedene, men en døsig, halvtom småby i midten av november.

Naturskjønnhet og småbystemning til tross, byen slipper ikke unna de menneskeskapte plagene som fremdeles kaster lange skygger over hele Napoli-regionen, korrupsjon og Camorra.

Det er derfor ikke hver dag at sorrentinerne protesterer mot the establishment.

Raffaele Maresca, Sorrento, 21.nov.2019

Raffaele Maresca hade ikke noe imot at folk søkte ly for regnet i butikken hans.

– Sorrentinerne er snobbete, sier Raffaele Maresca, eier av en sportsforretning på piazzaen der demonstrasjonen ble holdt, og hvor mange protestanter, og journalister, søkte tilflukt for regnet som hamret ned hele morgenen. Maresca var overrasket over hvor mange som hadde møtt frem.

– Jeg har vært aktiv i fagforeningen, sier han. Vi pleide å gå i tog til kommunen. Om ti møtte opp, ble bare tre med hele veien, smiler butikkeieren.

En høst preget av demonstrasjoner

For å forstå bakgrunnen for denne plutselige massemønstringen mot Matteo Salvini både i Sorrento og andre steder, må vi ta et tilbakeblikk på hva som har skjedd i italiensk politikk de siste månedene.

Salvinis La Lega satt i regjering med Femstjernersbevegelsens i over ett år, frem til august i år. Mens Europas første rene populist-regjering skapte oppstyr i Europa, var det internt i Italia en regjeringsperiode preget av til tider høylytt og offentlig krangling mellom de to regjeringspartiene.

I slutten av august bestemte Salvini seg for at nok var nok, og slo bort bena under sin egen regjering, i håp om at det skulle trigge utskrivelsen av nyvalg. Det gjorde det imidlertid ikke, Femstjernersbevegelsen inngikk i stedet en allianse med PD, hovedpartiet på italiensk venstreside, og disse to sitter nå ved makten.

Reaksjonen fra hele den italienske høyresiden på dette samarbeidet har vært bombastisk. Alle høyrepartiene fremstår nå som en samlet front mot regjeringen, som de kaller forrædere og maktsyke sofapolitikere.

Matteo Salvini er denne bevegelsens ubestridte leder, og har opptrådd på mange ulike demonstrasjoner i hele Italia, hvor hundretusenvis av tilhengere har samlet seg. Retorikken de bruker er på et kroneksempel på det som i Europa er blitt kjent som «soveranisme», en sterkt nasjonalistisk holdning med en udiskutabel tydelig front mot immigranter.

Denne strategien har båret politisk frukt, og de siste månedene har La Lega gått tydelig frem på meningsmålingene. Et lokalvalg i Umbria-regionen nylig, var tydelig tale. Umbria har vært styrt av venstresiden i over 50 år, og regionen har vært en rød bastion gjennom hele den italienske etterkrigstiden. «Asfaltering» skrev flere italienske aviser dagen etter valget, det var det beste ordet de klart å finne for å beskrive hvordan høyresiden tok til sammen 58 % av stemmene i regionen.

– Politisk kommunikasjon handler om å fange opp haterne

– Betydningen av immigrasjonsproblematikken kan ikke undervurderes. Immigrasjon er et reelt problem og det er vanskelig å overdrive dets betydning, forklarer Claudio Giunta, en italiensk forsker og forfatter jeg møtte for å snakke om politisk populisme, og om hvorfor Salvini er blitt så populær. Giunta gir immigrasjonsproblematikken mye av æren.

Det finnes likevel andre hensyn å ta. Mange italienere føler nok at Salvini fremstår som langt mer handlekraftig, og derfor mer pålitelig enn andre politikere. Han har skapt seg et renommé som en «mann av sitt ord», og virker stødig i et politisk landskap der han mangler troverdige motstandere. I immigrasjonpolitikken kan han også tale med overlegg. I henhold til offisielle italienske kilder gikk antallet migranter ned i Salvinis ministerperiode, i forhold til både før og etter.

Det er samtidig liten tvil om at Salvini aktivt bygger sitt eget image. Han mangedobler sin popularitet ikke minst på grunn av sitt blotte nærvær. Han er overalt, og uansett hva tematikken er, har han tilsynelatende noe å si. Han tvitrer og legger ut videoer på youtube, poster på Facebook, liker og protesterer og er liksom alltid til stede. Samtidig er de ordene han bruker til å utrryke seg, knapt tilfeldige.

– Politisk kommunikasjon handler nå om å fange opp haterne. Den kommunikasjonsmodellen som ble skapt av Femstjernersbevegelsen er blitt en modell også for La Lega, sier Pino Pisicchio, en mangeårig italiensk parlamentariker og professor i konstitusjonsrett.

– Dagens politikere ser makt som et mål i seg selv, og den kommunikasjonen de bruker for å oppnå makt, er basert på to fundament: Frykt for det som er annerledes, og «stem på meg» som løsning på problemet, konstaterer Pisicchio.

Dråpen som fikk begeret til å renne over: En 93-år gammel senator

Det finnes likevel en spesiell grunn til at reaksjonen mot Salvini har kommet akkurat nå. Salvini har tross alt vært aktiv i politikken i mange år, han har til og med vært minister. Språkbruken hans har heller ikke endret seg vesentlig siden da. Men ikke lenger etter valget i Umbria, skjedde det noe som fikk mange italienere til å reagere.

Det begynte med at en 93-år gammel jødisk senator, Liliana Segre, den eneste gjenværende Auschwitz-overlevende i Italia, la frem et forslag i Senatet om å etablerer en statlig kontrollkomité for rasisme, anti-semitisme og oppmuntring til hat og vold. Forslaget ble vedtatt, men representantene fra La Lega og Fratelli d’Italia avstod fra å stemme.  Segre uttalte etterpå at hun var glad over at forslaget ble vedtatt, men skuffet over at den ikke ble stemt inn av et samlet senat, med klar adresse til høyresiden.

I etterkant av resolusjonen har imidlertid den eldre kvinnen mottatt flere dødstrusler, noe som har resultert i at hun, sin alder til tross, har fått tildelt militærskorte. Mens et så godt som samlet politikerkorps har uttrykt støtte til Segre, har Salvini vært langt mer tilbakeholden, og pekt på at han får liknende trusler hver dag.

Denne holdningen har fått begeret til å renne over for mange italienere, og det er denne protesten de fem ungdommene fra Bologna gav en stemme og et konkret uttrykk. Nå har sardinstimen som nekter å gi plass for Salvini, nådd en liten piazza i Sorrento.

– Hatets politikk må møtes med kultur og ironi

– Vi møtes for å markere vår absolutte avstand fra Salvinis «politikk» og hans «ideer». Vi møtes fordi fryktens, hatets og murens politikk må besvares med menneskelige møter, med kultur og med ironi, het det i oppfordringen til demonstrasjonen i Sorrento, der deltakere også ble oppfordret om å la partiflagg bli liggende hjemme.

Luca Paladino (35), en av de syv som står bak arrangementet. Han er fornøyd med oppmøtet:

– Det er arbeidsdag, formiddag og regnvær, likevel møtte folk frem, sier han mens han tar en pust i bakken og snakker med meg. Han forteller at han og vennene nærmest er blitt overfalt av et samlet pressekorps de siste dagene, men understreker at responsen har vært overveiende positiv.

Luca Paladino, Sorrento, 21.nov.2019

Luca Paladino var fornøyd med oppmøtet. Foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen / Transit magasin

– Vi har fått masse støtteerklæringer, også fra de mange utvandrerne fra Sorrento-halvøya. Sjømenn på båter rundt omkring i verden har sendt oss bilder av seg selv med en sardin, smiler den unge biologen, som selv er glad for at han har en jobb som nutrisjonist i hjembyen å gå til.

Luca reagerer sterkt på hvordan de to ordførerne i Sorrento og Positano har oppført seg.

– La Lega gjorde lite for Sør-Italia når de var i regjering, påpeker han, og viser også til La Legas historisk konfliktfylte forhold til mezzogiorno, som den sørlige delen av halvøya ofte kalles på italiensk. Likevel er han klar på at det er nasjonale politiske forhold som er hovedårsaken til demonstrasjonen.

– Vi ønsker å sende et budskap om at den politiske språkbruken må endres.

Ingen konkrete løsningsforslag?

Mange La Lega-medlemmer har kritisert sardindemonstrantene for å kun protestere mot noe uten å komme med konkrete løsningsforslag, noe de mener langt vanskeligere. Jeg forsøker å spørre Luca hva han mener om det, men han avbryter meg før jeg får snakket ferdig:

– Vi mener at det er bedre å demonstrere på en piazza enn å bli hjemme og ikke bry seg, understreker han.

I utkanten av piazzaen, slår jeg av en prat med en pent antrukket mann med en paraply i hånden. En ung demonstrant hadde like før nærmest bedt mannen om å dra, og gått langt i å foreslå at den hans plass ikke var på piazzaen, men i kommunehuset.

Paolo Esposito, Sorrento, 21.nov.2019

Paolo Esposito (74) er rådgiver i Sorrento kommune, men skeptisk til Salvini. Foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen / Transit magasin

Paolo Esposito (74) er nemlig ikke bare eier av to restauranter i Sorrento, han er også kommunalrådgiver. Han rister på skuldrene av den yngre demonstranten.

– Ordføreren har handlet etter eget hode, uten å rådføre seg med noen, sier han oppgitt.

– Salvini er motstander av Sør-Italia, det har han alltid vært, og det hører ingen plass hjemme at han nå kommer hit for å be om hjelp. Jeg vil ikke lære opp barna mine til å hate, sier han med overlegg, og legger til at han gikk inn i politikken for å forsøke å bidra til at neste generasjoner sorrentinere får en bedre fremtid.

– Denne byen tar inn seks millioner i året på turistskatt, men vi bruker 1,5 millioner av dem på julebelysning, sukker han. Ifølge Esposito burde de pengene vært brukt på helt andre måter, spesielt på å skaffe arbeidsplasser for byens unge.

Et spent øyeblikk

Piazza Veniero, der demonstrasjonen fant sted, ligger øverst i Sorrentos hovedgate, corsoen. Noen hundre meter unna ligger kommunehuset, og det er der Salvini er i møte.

Når demonstrasjonen avsluttes, ønsker mange av deltakerne å ta seg ned corsoen og møte Salvini i egen person, men en godt utstyrt og robust politistyrke sperrer veien for dem. Det eneste spente øyeblikket hele morgenen oppstår i det sinte byborgere blir fortalt at de deres egen hovedgate er utilgjengelig for dem.

Hovedgaten, Sorrento, 21.nov.2019

Det ble spent da politiet sperret hovedgaten etter demonstrasjonen. Foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen / Transit magasin

Jeg viser imidlertid pressekortet mitt og får etter litt mumling bak uniformene, lov til å passere.

Jeg spaserer deretter ned en ganske folketom hovedgate mens ser i de regndråpebefengte butikkvinduene. Selv om Sorrento kan virke rik, er den økonomiske situasjonen, spesielt for de unge, vanskelig. Her som i andre deler av Italia er arbeidsmulighetene og fremtidsutsiktene grimme, noe som får de unge og nyutdannede til å utvandre i hopetall. Italia har nå en utvandring som er på samme nivå som i etterkrigstiden.

I en slik situasjon er ikke til å undres over at mange har omfavnet en politiker som, i motsetning til et flertall av sine kolleger, ikke presenterer seg som en virkelighetsfjern dresskledd mann, men en jordnær kar med forståelse for folks problemer.

Det er hvordan man tenker om forskjeller, ikke forskjellene i seg selv som betyr noe

Derfor skal man ikke undres over at Salvini gjør politisk innhogg også i Sorrento, til tross for at de her snakker mer napoletansk enn italiensk, har et annet lynne og i generasjoner har vært uglesett av skeptiske nordboere. Det er lett å kritisere Salvini, men man skal vel kanskje ha i mente at få andre politikere har klart å forkorte avstanden til velgerne på samme måte som han har gjort.

Samtidig er Italia et vanskelig land å styre og å være politiker i. Det finnes så mange interne konflikter her, historisk funderte skillelinjer og forskjeller, og at det kan av og til virke som et under at landet i det hele tatt henger sammen. Det er sagt at det at det er det blåkledde fotballandslaget som er den viktigste grunnen til at Roma fremdeles har makt fra Brennerpasset i nord til Lampedusa i sør.

Jeg er ikke enig. Ofte er det hvordan man blir lært opp til å tenke om forskjeller som har noe å si, ikke forskjellene i seg selv. Og nettopp det er vel kjernen i sardinprotestene. Det er en protest mot en politisk språkbruk som i seg selv bidrar til å skape skillelinjer som ikke nødvendigvis er reelle eller virkelighetsnære. For som det unge paret Valeria og Davide påpekte – i dag er det immigranter, men hvem blir det i morgen?

Kategorier:Reportasje

Tagged as: , ,

1 svar »

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.