Film

Festival for krigsfilm: Norgespremiere på kritikerrost film om Holodomor – den ukrainske hungersnøden

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

MR.JONES: Andrea Chalupa innleder, før norgespremieren av hennes film om den ukrainske hungersnøden. Premieren fant sted på filmfestivalen «Movies on War» på Elverum. Foto: Morten Risberg

Movies on War-festivalen på Elverum 21.-24. november viste over 30 filmer om krig og konflikt, fred og forsoning. En av hovedattraksjonene var Mr. Jones, skrevet og produsert av Andrea Chalupa.

— Jeg lagde denne filmen – lille meg!, sa Chalupa entusiastisk idet hun kom fram til podiumet på scenen. Hun holdt et foredrag før premieren, som handlet om mediemakt, korrupsjon, og hvordan hennes personlige familiehistorie resulterte i skapelsen av filmen.

— Det startet med en ung jente og en gal idé, fortsetter hun, og forklarer at hun hadde drømt om å lage Mr. Jones siden 2002. Hun holdt fast ved denne drømmen i 14 år før produksjonen ble et faktum.

«Å drepe med sult»

Holodomor (ukrainsk for «å drepe med sult») refererer til den ukrainske hungersnøden mellom 1932 og 1933, da flere millioner mennesker døde av sult grunnet matmangel. Årsaken og skylden bak hungersnøden har vært en historisk og lang debatt, hvor ytterpunktene enten mener det var en uheldig konsekvens av Sovjetunionens organisering av matproduksjon, eller et bevisst folkemord hvor Stalin ønsket å stanse ukrainsk opposisjon til regimet.

Hungersnøden fant sted mot slutten av Sovjets første femårsplan, som utad ble fremstilt som en tid med enorm vekst i økonomi og næring. Under femårsplanen ble bøndene i Sovjet (Ukraina inkludert) fanget opp i en kollektivisering av produksjon, for å sikre mattilgang i byene. Kornproduksjonen sank drastisk mellom 1931 og 1932, som førte til et betydelig underskudd på produksjon av mat, og den påfølgende sultkatastrofen. Dødstallet har blitt anslått å ligge mellom 3 og 12 millioner, men flere offisielle beregninger mener dette ligger rundt 4,5 millioner.

Realiteten rundt hungersnøden ble kraftig dysset ned og skjult mens den pågikk – og i ettertid – men i dag har 16 land anerkjent Holodomor som et folkemord forårsaket av Stalins regime. 6 land anerkjenner hendelsen som en kriminell handling mot folket, og 5 organisasjoner omtaler nøden som en tragedie eller kriminell handling mot menneskeheten. Norge har enda ikke anerkjent Holodomor som et folkemord.

— Denne filmen handler om å gi tilbake verdighet til ofrene og familiene de etterlot, sier Chalupa fra podiumet.

Familiehistorie

Hennes egen bestefar bodde i Ukraina under den russiske revolusjonen, og opplevde senere hungersnøden filmen omhandler. Før han døde skrev han ned memoarer fra sin tid i Sovjet, som han etterlot til Andrea.

— Etter at jeg fullførte universitetet dro jeg til Ukraina for å få oversatt memoarene til bestefaren min, sier Andrea – tydelig preget – fra talerstolen. Dette var starten på den lange reisen som skulle føre til manuset til Mr. Jones.

Navnet Mr. Jones refererer til den sanne historien om frilansjournalisten Gareth Jones fra Wales, som også er hovedpersonen i filmen. Jones er blant annet kjent for sitt intervju med Adolf Hitler, og forhistorien til filmen er at han ønsket å dra til Sovjetunionen for å intervjue Stalin, og å forstå hvordan regimet kunne ha den voldsomme næringsveksten de uttalte utad i media.

I Moskva møter Jones et inntrykk av velstand og suksess, hvor utenlandske journalister får servert glansbilder av Sovjets 5-årsplan, mens de samtidig blir bannlyst fra å reise utenfor hovedstaden. Han møter også Walter Duranty, Pulitzer-vinnende korrespondent fra New York Times, som senere ble kritisert for å ha levert uriktige påstander om tilstanden i regimet.

Under sitt opphold i Moskva får Jones ferten av situasjonen i Ukraina, og bestemmer seg for å dra på et uoffisielt besøk til den kornproduserende regionen. «Korn er Stalins gull», ble uttalt fra flere.

1.-james-norton-in-mr.-jones-directed-by-agnieszka-holland-photo-by-robert-palka-2019-film-produkcja-all-rights-reserved-2000-2000-1125-1125-crop-fill-1-1024x576

James Norton spiller Gareth Jones i Mr. Jones.

Etter sin ankomst blir hungersnøden raskt manifestert gjennom menneskene han møter, som i en scene kaster seg over et appelsinskall han hiver fra seg på toget – en historie hentet fra Jones sine ekte notater. Senere vandrer Jones rundt i området, hvor realiteten av katastrofen utfolder seg foran føttene hans.

Én scene er direkte hentet fra memoarene til Chalupas bestefar, forteller hun. Her går hovedpersonen langs en vei, og ser en død mor med et gråtende barn. Forbi kommer likvognen, som uaffektert hiver både mor og barn sammen med resten av de døde menneskene på vogna.

Chalupa skrev ned scenen fra manuset sammen med det direkte sitatet fra bestefarens memoar, og sendte dette ut til alle som var med på å jobbe med filmen, og la ved «det er dette vi jobber for, husk det».

Filmen gir en særdeles grafisk fremstilling av hungersnøden – med død, sultende barn, kannibalisme, og mer, men Chalupa uttaler at de valgte å tone ned forferdeligheten for seerne.

— Vi har spart dere for mye fælt.

Medias makt

Både på skjermen og i virkeligheten tar Gareth Jones historien tilbake til vestlig media, men blir raskt diskreditert av andre journalister i Moskva for å viderebringe løgner. Chalupa drar her en kobling til George Orwells Animal Farm, som hun sier videreformidlet historien til Jones via skjønnlitteratur.

Hun forteller også at flere ukrainske flyktninger følte seg så truffet av Animal Farm, at de tok kontakt med Orwell og spurte om å få en ukrainsk utgave av historien som kunne utdeles i flyktningleirene. Én av disse flyktningene var onkelen hennes.

— Da jeg fortalte familien min om historien jeg skrev, og koblingen til George Orwell, reiste onkelen min seg opp og hentet et ukrainsk eksemplar av Animal Farm. Denne hadde han selv plukket opp fra leiren da han var liten, og hadde siden hatt den ved sengen sin.

Gareth Jones døde under en reportasjetur til Mongolia kort tid etter hendelsene i filmen, på sin egen 30-årsdag. Mange hevder at Sovjetisk sikkerhetspoliti var medblandet i dødsfallet, som en hevn for det dårlige ryktet han hadde påført regimet. Men – selv om Orwell videreformidlet budskapet hans, tok det allikevel lang tid før noen kunne snakke høyt om Holodomor.

— Det er først nå at situasjonen blir sett gjennom en ukrainsk linse. Før ble historien fortalt gjennom den russiske siden. Dette er historien om hvordan sannheten ikke kan bli drept.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den ukrainske ambassadøren til Norge, Viacheslav Yatsiuk, tenner et lys for å minnes ofrene fra den ukrainske hungersnøden. Foto: Morten Risberg

På premieren var også den ukrainske ambassadøren Viacheslav Yatsiuk, som holdt en tale før visningen. Han ønsket å takke Chalupa for å sette fokus på en hendelse som han mener er glemt og gjemt i store deler av verden.

— Endelig følger nå verden med på hva som egentlig skjedde, da mer enn 4 millioner mennesker døde.

Hell skulle også ha det til at premieren var satt til den fjerde lørdagen i november, som er den offisielle minnedagen for Holodomor. På slutten av talen tente derfor Yatsiuk et lys for de mange ofrene, og inviterte kinogjestene til ett minutts stillhet.

Historien som gjentar seg

Det var også plass for spørsmål fra salen – hvor ett omhandlet filmens budskap koblet til nåtidens verdenssituasjon.

En emosjonell Andrea Chalupa drar her paralleller til Syria, og hvordan vi ikke må la historien gjenta seg.

— Hvis vi ser på historien kan vi se hva som skjer fremover. Ukraina og hungersnøden ble oversett og glemt av verden, på samme måte som verden forlot Syria – som ble en av verdens verste katastrofer. Vi må gjøre vårt beste for at noe sånt ikke skjer igjen. Filmer som dette kan derfor være med på å gi en verdighet tilbake til folket som opplevde tragediene.

Movies on war-Festivalen 2019

På festivalen var det også en utstilling av fotografier fra krigens herjinger i Syria. Foto: Rune Eraker

Etter premieren tar Transit magasin en prat med manusforfatteren og produsenten, hvor hun ønsker å uttrykke sin takknemlighet for at den har kommet helt til Norge:

— I USA hvor jeg bor har vi alltid sett på Norge som et perfekt demokrati, uten korrupsjon, bra velferdsmuligheter, og lykkelige mennesker. Det er derfor jeg er så glad for at den nå har premiere her. Jeg vil fortelle dere – at uansett hvor trygge dere føler dere dagens situasjon – ikke ta det for gitt. Jeg tror at ingen er helt trygge i dagens samfunn. Så ta vare på det dere har».

På premieren var også en representant for organisasjonen Support to the people of Ukraine, Vidar Solberg, som kjemper for at Norge skal anerkjenne Holodomor som et folkemord.

— Sist gang dette kom opp i Stortinget var i 2008, da daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre ga begrunnelse for at hendelsene ikke skulle bli offentlig betegnet som et folkemord. Dette var blant annet at begrepet folkemord kom i ettertid av hungersnøden, og at slike betegnelser ikke kan ha tilbakevirkende kraft, sier Solberg til Transit Magasin.

Fornøyd festivalsjef

Festivalsjefen for Movies on War, Øystein Egge, var strålende fornøyd med å ha fått både filmen og produsenten til kulturhuset i Elverum.

— Vi så filmen tidlig i år på filmfestivalen i Berlin, og vi tenkte at dette var en utrolig god film, som i tillegg gir innsikt i noe som er voldsomt underfortalt over hele verden. Dette var noe vi bare så vidt kjente til fra før, og vi syns det var viktig å fremme saken, at folk kunne bli bevisst på det, sier Egge til Transit magasin.

Han forteller at filmen var blant de best besøkte av alle filmene i Berlin i år, og at samtlige ga gode tilbakemeldinger på både foredrag og film.

— Det ble en veldig spesiell seanse, hvor vi lærte mye og fikk vise respekt til ofrene – dette er noe vi ikke kommer til å glemme med det første.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Festivalsjef Øystein Egge med manusforfatter av Mr. Jones – Andrea Chalupa. Foto: Morten Risberg

Movies on War-festivalen fant sted for første gang i 2011, og har vært et årlig arrangement siden. Festivalen viser et mangfold av filmer, som skal dekke hele spekteret av væpnede konflikter, og gi innblikk i kulturelle begivenheter, folkelig opprør, og politisk endring i både fortid og nåtid.

I tillegg til filmvisning, foredrag og utstilling av fotografier, hadde festivalen en pitch-konkurranse, hvor vinneren får med seg 100 000,- kroner til å jobbe frem manus for et filmprosjekt om krig.

Plasseringen av en internasjonal filmfestival på Elverum skaper naturlig spørsmål, hvor Egge svarer:

— Det startet opp her fordi Elverum-regionen har friskt i minnet en kobling til andre verdenskrig – da byen ble sønderbombet. Det var her kongen flyktet og sa nei, og det ligger i bevisstheten. I tillegg er det mange yrkesmilitære i regionen, og det er militærleir på Terningmoen og Rena. Det er således mange veteraner som bor på Elverum. Vi har veteranrabatt, og vi er vel de eneste som kan skilte med det, sier Egge.

— Som filmfestival ønsker vi å være en bro mellom forsvar og sivilbefolkning.

 

Kategorier:Film, Kultur

Tagged as: ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.