Meninger

En verden uten mine-barn krever norsk lederskap

Mine-kronikk 2

Landminekonvensjonen er den mest suksessrike innen internasjonal, humanitær rett, hevder kronikkforfatterne Henriette Westhrin og Bernt Apeland. Nå er det et skrikende behov etter nye metoder for å stoppe landminekrisen som skjer. Foto: Norsk folkehjelp / Røde Kors

KRONIKK: Mansour (5) mistet benet da han som baby stabbet rundt og traff en landmine. På få år er det skjedd en dobling av antall uskyldige mennesker som drepes av gamle og nye miner. Norge og andre land må innse at vi er midt oppi en ny landminekrise.

Av: Bernt G. Apeland, Røde Kors og Henriette Killi Westhrin, Norsk Folkehjelp

Landminer er eksplosive våpen som ligger der mennesker lever; midt blant landsbyer, skolebygg, lekeplasser og hus. De truer liv, helse og utvikling mange tiår etter at en krig har tatt slutt. Når de legges rundt brønner, blir det umulig å hente vann, når de legges rundt skoler, holdes barna hjemme. Minst 3.500 mennesker ble skadd eller drept av miner i 2013. I 2018 hadde antallet doblet seg. De aller fleste av dem som rammes er uskyldige, sivile – og halvparten av dem er barn. Denne uka har det funnet sted en internasjonal konferanse i Oslo som har som mål å gjøre verden minefri i løpet av fem år. Om det målet skal nås, må både Norge og andre land innse at vi har en landminekrise, og handle deretter.

Baby mistet et bein

5 år gamle Mansour fra Jemen er blant ofrene for de eksplosive våpnene som rammer blindt. Ifølge moren spør han alltid hvorfor han bare har ett bein, mens søsteren har to.

Han var fortsatt baby da han med stabbende skritt traff en landmine og mistet et bein. Slike opprivende historier preger virkeligheten. Mansour har fått behandling på et fysisk rehabiliteringssenter i Jemen som er drevet av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Nesten 40 prosent av dem som blir behandlet der, er barn.

Røde Kors jobber internasjonalt, med støtte fra det norske utenriksdepartementet, for å hjelpe overlevende av landminer med proteser og fysisk rehabilitering. I fjor fikk over 450.000 mennesker hjelp.

For at færrest mulig skal lide samme skjebne som Mansour, må minene fjernes fra bakken. Hver dag tar tusenvis av mineryddere fra Norsk Folkehjelp og andre mineryddingsoperatører på seg verneutstyr og går ut i minefeltet. Ved hjelp av metalldetektor, minehunder og maskiner leter de fram minene fra bakken slik at lokalbefolkningen kan bevege seg trygt. I 2017 tilintetgjorde Norsk Folkehjelp over 21.000 anti-personellminer som alle er i stand til å skade eller drepe et menneske.

1_12_2.jpg

Nye miner legges ut

En minefri verden innen år 2025 var målet verdenssamfunnet satte seg da verden fikk forbudet mot landminer for 20 år siden. Dette var en viktig seier, og vi snakker gjerne om Landminekonvensjonen som den mest suksessrike innen internasjonal, humanitær rett.

Nå er det et skrikende behov etter nye metoder for å stoppe landminekrisen som skjer.

For selv om antallet mineofre har gått kraftig ned etter at forbudet ble innført, er det svært alvorlig at ofrene de siste årene igjen er blitt flere. Hovedårsaken er konflikter i Syria, Afghanistan, Irak, Libya og Jemen. Mange stater står overfor en svært krevende utfordring med både nye og gamle miner.

LES OGSÅ: Antall ofre for landminer øker for fjerde året på rad, ifølge ny rapport

Avgjørende norsk bidrag

Norge har vært avgjørende i kampen mot landminer og for å sikre at Landminekonvensjonen faktisk har gitt konkrete resultater gjennom færre nye ofre, flere miner som er ryddet, flere overlevende som har fått hjelp og flere områder som er blitt tilgjengelige for sivilbefolkningen. I tillegg er mer enn 54 millioner anti-personellminer destruert fra lager.

Det var det humanitære hensynet som seiret over den militære (begrensede) nytteverdien da verden i sin tid fikk Landminekonvensjonen. Gjennom å knesette en moralsk, politisk og juridisk forpliktelse, har forbudet samlet verdenssamfunnet om å stoppe den saktegående masseødeleggelsen som er forårsaket av landminer gjennom mange tiår.

Etter at forbudet trådte i kraft, er mange titall millioner landminer ødelagt og hele 164 land har sluttet seg til konvensjonen.

Et løfte til mineofrene

Men når Norge har presidentskapet for Landminekonvensjonen, er det avgjørende at ingen får tro at forbudet fungerer som det skal og at arbeidsmetodene kan få være som før. 60 millioner mennesker lever i minebelagte områder, og problemet øker. Til konferansen kommer flere land som har prioritert vekk arbeidet med å rydde miner og hindre at nye legges ut.

«Business as usual» vil ikke løse krisen vi står oppi. Verden har gitt et løfte til alle mineofre om at det ikke skal bli nye ofre for våpnene som tilhører historiens skraphaug.

Vi har store forventninger til at Norge nå tar ansvar for at løftet holdes.

Kategorier:Meninger

1 svar »

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.