Analyse

Det (ny)liberale diktatur. Jair Bolsonaro truer med sanksjoner mot protester

PROTESTO CONTRA A DILMA

I 2015 ble daværende president Dilma Rousseff møtt med enorme masseprotester. Hennes oppslutning falt på kort tid fra 60 til 20 prosent. Nåværende president Jair Bolsonaro vil ikke se liknenden tilstander. Foto: Renato Gizzi / Flickr / CC BY-NC 2.0

På den ene siden ønsker Brasils president Jair Bolsonaro nye økonomiske liberale reformer. På den andre siden ønsker han utvidede fullmakter for å slå ned eventuelle protester.

In that much condemned country, Chile, the restoration of only economic freedom and not political freedom has led to an economic recovery that is absolutely fantastic.

Friedrich Hayek, 1979

Det har vært masseprotester i både Colombia og Chile, særlig Chile, der vreden blant annet har rettet seg mot det såkalte nyliberalistiske økonomiske prosjektet mange i Latin-Amerika har følt på kroppen.

Protestene har skremt president Bolsonaro og hans kumpaner. Først ute var sønnen Eduardo Bolsonaro, som også sitter i den brasilianske kongressen: “Om venstresiden radikaliseres, så må vi gi svar på tiltale. Et svar kan være en ny AI5.”

AI5 er en velkjent referanse i Brasil. Det var et dekret militærjuntaen (1964 -1985) utstette i 1968 og innebar den verste undertrykkinga under hele diktaturet. Resultatet var tortur, vilkårlige henrettelser og en knallhard sensur.

I andre land med militærdiktatur som Chile og Argentina ville en slik uttalelse vært en sikker politisk død. Men fra Bolsonaro-klanen har man hørt så mange velsignelser av militærdiktatur, diktatorer og torturister at man ikke lenger lar seg overraske.

Da vakte det desto større oppsikt da superøkonomiminister Paulo Guedes gjentok trusselen.

Paulo Guedes

Først, hvem er Paulo Guedes? President Jair Bolsonaro hadde et frynset rykte før han ble valgt på grunn av sine mange horrible påstander. For å berolige markedet og næringslivsinteresser valgte han tidlig Paulo Guedes som sin finansminister.

I praksis ble Guedes også planleggingsminister, handelsminister og administrasjonsminister, for øvrig helt i tråd med Bolsonaros ønske om å redusere antall departementer. Aldri før har en finansminister hatt så stor makt i en demokratisk valgt regjering i Brasil.

Guedes (70) har sin utdannelse til å bli økonomiprofessor ved Universitetet i Chicago, bedre kjent som arnested for Nobelprisvinner Milton Friedman og hans Chicago-boys som skulle fikse økonomien i Chile etter at Pinochet gjennomførte statskuppet der i 1973. Etter endt utdannelse dro også Guedes til Chile og jobbet tett med flere økonomer knyttet til Chicago-boys og Pinochet.

16.07.2019_-_Cerimônia_de_Posse_do_Presidente_do_BNDES,_Gustavo_Henrique_Moreira_Montezano_(48300209542)

Paulo Guedes er en mektig finansminister i Brasil. Dette bildet er fra juli 2019. Foto: Wikimedia / Marcos Corrêa / CC BY 2.0

Det har aldri vært noen tvil om at Guedes ønsket å bruke denne økonomiske modellen som innebærer privatisering, svakere faglige rettigheter, en omfattende pensjonsreform med usosial profil i Brasil.

— Jeg så et Chile som var fattigere enn Cuba og Venezuela er i dag. Nå er Chile som Sveits, sa Guedes i et intervju med Financial Times i februar.

Flere norske næringslivsfolk har også uttrykt at Guedes er riktig mann på rett plass. Sannsynligvis var det han Equinors Brasil-sjef Margareth Øvrum tenkte på da hun i et intervju med Dagens Næringsliv sa: «Regjeringen er veldig industrivennlig. Det har vært mye oppmerksomhet rundt presidentens tøffe retorikk, men han har mange flinke mennesker med seg.»

Autoritære trekk bekymrer

En liberal økonomi trenger ikke liberale økonomiske rettigheter, som man kjenner fra Chile. Det har også den klassiske liberale økonomiske filosofen Friedrich Hayek nevnt flere ganger. Også han et forbilde for Guedes. Mindre kjent er det kanskje at Milton Friedman og Chicago-guttene var rådgivere i det enda mer brutale militærstyret i Argentina samt i Kina. Kommunist-Kina for å være helt presis.

Hittil har det ikke vært store demonstrasjoner mot Bolsonaro og Guedes’ økonomiske politikk i Brasil. Ikke i nærheten av det man har sett i Chile. Derfor har mange stilt seg spørsmålet om disse kan ha smitteeffekt til Brasil.

Særlig fordi tidligere president Lula da Silva er foreløpig sluppet ut av fengsel i påvente av en rettskraftig dom. Lula var raskt frampå med å si at folket skulle demonstrere i gatene mot den økonomiske politikken.
Det reagerte Guedes kraftig på.

«Gjelder demokratiet bare når din side vinner? Når den andre siden vinner ønsker du at folket skal marsjere i gatene? Hva slags ansvarlighet er dette? Ingen bør la seg overraske om noen ber om en ny AI5. Det har jo skjedd før», sa han på en pressekonferanse 25. november.

Det ble oppfattet som at demonstrasjoner ville bli brutalt slått ned.
Det føyer seg dessverre inn en rekke angrep på demonstrasjon- og ytringsfriheten. Avisa jeg hentet det siste Guedes-sitatet fra, Folha de São Paulo, boikottes allerede av Bolsonaro. Han vil nekte dem penger via statlige annonser samt oppfordrer til annonseboikott. Han har truet det største mediehuset Globo med at de ikke får fornyet konsesjon, sjøl om de har vært blant de minst kritiske. Næringslivsavisen Valor får også gjennomgå.

Straffefrihet

Et av valgløftene Bolsonaro vil ha gjennomført er straffefrihet for politi og militære om de bruker vold endog til om de dreper når de utfører sin tjeneste. Etter årets 10 første måneder har politiet drept 1546 personer bare i Rio de Janeiro. Det er årsrekord siden statistikken startet for 20 år siden. I enkelte bydeler er det krigssoner der politihelikoptre skyter nærmest på alt som rører på seg. Slike skytinger skjer også i nærheten av skoler. Små barn er blitt drept.

Sist helg døde ni ungdommer da politiet stormet en fest i et fattigstrøk i São Paulo der de skjøt med gummikuler og brukte tåregass. Flere ble hardt skadet av kulene, ni ungdommer ble trampet og klemt i hjel under panikken som oppsto. I sidegatene der ungdommen stormet ut, sto politiet klar med køller. Flere videoopptak tatt med smarttelefoner viser sjokkerende brutalitet fra politiet, sjøl til Brasil å være.

For folk i favelaene (fattigstrøk) er det dessverre en hverdagsrealitet at politiet går hardt inn når de først er der. Ellers er de fraværende, noe som gjør at mange lever i et parallellsamfunn der kriminelle gjenger eller milits utgjør voldsmakta.
De vet også hva som vil skje om de demonstrerer.

Marielle_Franco_em_agosto_de_2016 (1)

HØYLYDT KRITIKER: Menneskerettighetsforkjemperen og bystyrerepresentant i Rio de Janeiro, Marielle Franco, ble drept i 2018, med flere skudd avfyrt mot bilen hun satt i. Dette bildet er fra august 2016. Foto: Mídia NINJA / Flickr / CC BY-SA 2.0

LES OGSÅ: – Vi krever rettferdighet for Marielle Franco

Middelklassen som demonstrerer

Da skal jeg ta et hopp tilbake til 22. juni 2013. Brasil møtte Italia ved det nye stadionet Fonte Nova i Salvador. Etter kampen gikk jeg og en kompis opp i en av de omliggende favelaene. På alle kanter av stadion var det nemlig store demonstrasjoner, hovedsaklig bestående av studenter og andre fra middelklassen. Sjøl om busser var satt i brann og noen knuste ruer, holdt politiet seg sånn noen lunde på avstand. Dette var starten på de store demonstrasjonen som i utgangspunktet handlet om økte kollektivpriser.

I favelaen traff jeg mine venner. Der var gjennomgangstonen ganske foraktelig om demonstrantene. «Om vi hadde demonstrert, ville politiet skutt med skarpt.»

Ingen kjære mor for de fattige. Lite ante vi at dette skulle bli opptakten til de største demonstrasjonene i Brasil. Fra dyrere kollektivpriser dreide etterhvert demonstrasjonene seg om offentlig sløsing i forbindelse med fotball-VM, mens man kuttet på andre områder. Da protestene startet hadde president Dilma Rousseff rundt 60 prosent på popularitetsmålingene. Ved presidentvalget etter VM greide hun akkurat å bli gjenvalgt. Rett etterpå sank hun til under 20 prosent.

Fra å være lite partipolitisk og ideologisk innrettet, endret demonstrasjonene karakter. For første gang begynte høyresiden å bruke føttene for å demonstrere. Ikledd de velkjente gule landslagsdraktene i fotball forlangte de at Rousseff skulle gå av samt en slutt på korrupsjonen.

Mange flørtet åpenlyst med at de ønsket militærdiktaturet tilbake. Ganske snart ble også den nesten ukjente folkevalgte representanten Jair Bolsonaro trukket fram som Brasils nye redningsmann. Han hadde da sittet i den brasilianske kongressen siden 1991 uten å gjøre seg bemerket som annet enn en mann med ideer som hørte 50 år tilbake i tid når det gjaldt synet på likestilling, homoseksualitet, familieverdier og hans forkjærlighet for våpen og militær eksersis. Under massedemonstrasjonene tok demonstrantene selfies av seg og politiet. I Brasil har store deler en slags uniformfetisj.

Så Bolsonaro vet hva slike massedemonstrasjoner kan innebære.

Rammes hardest

De som rammes hardest av Bolsonaros og Guedes’ liberale økonomiske politikk er de som aldri demonstrerer. Unntaket er om det skjer noe i eget lokalmiljø. Uansett om det er venstre- eller høyreside som tar til gatene i Brasil, er profilene på demonstrantene ganske like: Høyere inntekt og bedre utdannelse enn gjennomsnittet i Brasil. De laveste inntektsgruppene er underrepresentert. Mange av disse er også mer skeptisk til demonstrasjoner og streiker enn de høyere opp i hierarkiet. Mange er ikke en del av det organiserte og offisielle arbeidslivet. Om bussen står, kommer de seg ikke på jobb og får heller ikke lønn.

Sjøl om misnøyen med Bolsonaro øker, 55 prosent negativ og 42 prosent positiv i slutten av september, er det ikke krisetall ennå.

Samtidig er det mange som er redde. Den økende politibrutaliteten sammenlignet med tidligere er en ting. Bolsonaro har også blokkert bevilgninger til universitet som har laget bråk, han har kvittet seg med fagfolk som har ytt motstand.

Han ønsker ingen opposisjon og har lagt seg ut med det partiet han ble valgt inn for og starer nå et nytt: Alliansen for Brasil. Som den mangeårige sjefen for nyhetsbyrået Reuters og nåværende redaktør for Americas Quarterly skriver: Bolsonaro sa i valgkampen at minoriteter må bøye seg for flertallet. Det har vist seg å være et nøkkelprinsipp for hans styremåte.

Det har gått hardt utover urbefolkning og miljøaktivister i regnskogen.

Bolsonaro har fortsatt stor støtte blant de mer priviligerte og særlig innafor voldsmakta. Demonstrasjoner mot ham blir neppe møtte med tilbud om å ta selfie.

Samtidig er motstanden mot mange av reformene stor i breie lag av befolkningen. Lulas oppfordring har ennå ikke resultert i omfattende protester. Skal Guedes og Bolsonaro få gjennomført enda flere av sine planlagte tiltak, er det helt nødvendig at disse uteblir.

Ingen kunne imidlertid spå at protestene i 2013 skulle utvikle seg til at Dilma måtte gå av tre år etterpå. Det var ikke den lille økningen i kollektivprisen som var årsaken, men det var den som satte fart på all misnøyen.

Om ikke Guedes og Bolsonaro snart får fart på økonomien, må de tvinge gjennom den økonomiske politikken slik forbildet Pinochet gjorde.

Denne kommentaren er skrevet av Roar Nerdal, bosatt i Salvador, Brasil. Gjennom høsten vil han rapportere fra sin verdensdel om aktuelle hendelser.

Kategorier:Analyse

Tagged as: , ,

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.