Styrke utdanning ved å kutte i utdanning?

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim hevder at regjeringen prioriterer utdanning, men sannheten er at utdanningsstøtten har blitt mer enn halvert i denne perioden, noe som tilsvarer 1,8 millioner skoleplasser for barn i de fattigste landene.

Vi som skriver dette har alle gått på skolen. Det har nok alle dere som leser også. I klasserommene lærte vi oss grunnleggende ferdigheter under veiledning av faglig sterke lærere.

Utdanning gir mennesker kunnskap og ferdigheter som trengs for å få en jobb, fremme likestilling, styrke økonomisk vekst og bidra til å bygge bedre samfunn. Utdanning har en enorm innvirkning, ikke bare på enkeltpersoner, men på hele samfunn, nasjoner og det globale fellesskapet. Det er en klar sammenheng mellom hvor mange barn som får gå på skolen og hvor fredelige samfunn er.

Tvinnereim skriver i Panorama Nyheter at regjeringen gir mer til utdanning enn det kritikerne tror. Men tallenes klare tale er at regjeringen nok en gang kutter støtte til verdens skolebarn. Når Norge nå reduserer utdanningsstøtten for fjerde gang på rad, får det alvorlige konsekvenser.

Det er en klar sammenheng mellom hvor mange barn som får gå på skolen og hvor fredelige samfunn er.

FOR DET FØRSTE rammer det de mest sårbare gruppene, spesielt jenter og kvinner, som ofte blir de første til å miste skoleplassen når ressursene er begrenset. Å holde jenter i skolen er for eksempel en av de mest effektive beskyttelsene mot tidlig ekteskap.

FOR DET ANDRE kan kutt i støtten svekke kvaliteten på utdanningen. Mange barn som ikke kan lese eller skrive, befinner seg faktisk i klasserommet, men undervisningen er av for lav kvalitet, og lærerne har for mange elever å følge opp. Kvalitetsutdanning krever kvalifiserte lærere, godt undervisningsmateriell og trygge læringsmiljøer. Kutt i finansieringen kan føre til enda mer overfylte klasserom, mangel på læremateriell og utilstrekkelige fasiliteter, noe som igjen kan føre til dårligere læringsutbytte for elever.

FOR DET TREDJE gir investering i utdanning høy avkastning, og et kutt kan derfor begrense lands økonomiske vekst. Ifølge Verdensbanken gir hvert ekstra år med skolegang økt personlig inntekt med 10 prosent, noe som kan heve et lands økonomiske utvikling betydelig. Ved å kutte i støtten til global utdanning, kan regjeringen dermed være med på å bremse den økonomiske utviklingen i mange land.

En stadig mindre bidragsyter til utdanning

Ifølge utviklingsministeren er Norge fortsatt en stor bidragsyter til utdanning, og hun nevner flere kanaler, blant annet Global Partnership for Education (GPE) og Unicef.

Men la oss se på fakta: Norge var den fjerde største bidragsyteren til GPE før den nye regjeringen plutselig halverte støtten og vi falt til en syvende plass. Og i Unicef er støtten til den tematiske utdanningssatsingen kuttet fra 530 millioner kroner i 2021 til 89 millioner kroner i 2024. For tre år siden støttet vi altså Unicefs utdanningsarbeid seks ganger mer enn vi gjør i dag.

Det kan nesten virke som om utviklingsministeren mener at Norge prioriterer utdanning ved å kutte i utdanning. Det er en lite klok utvikling og det er på tide at vi setter utdanning først, og gir barn det viktigste redskapet for en bedre fremtid.

Denne kronikken er undertegnet av

• Elin Margrethe Tvedt, generalsekretær Right to Play
• Mette J. Walker, Forbundsleder, Skolenes Landsforbund
• Hjalmar Bø, generalsekretær, Digni
• Kari Helene Partapuoli, generalsekretær, Plan Norge
• Erik Lunde, generalsekretær, Strømmestiftelsen
• Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær, Unicef Norge
• Ingrid Vikse, Daglig Leder, Hei Verden
• Selma Bratberg, Leder, SAIH
• Tobias Dahle, Leder Operasjon Dagsverk
• Birgit Phillipsen, generalsekretær, Adra Norge
• Henriette Westhrin, Generalsekretær, Redd Barna