FEM PÅ GATA: Mennesker i storbyer over hele jorda liker å snakke om kollektivtrafikken. Buss og tog tar vi alle med jevne eller ujevne mellomrom, uansett hvor på planeten vi bor. Metropolen Mumbai i India er ikke annerledes – byen der mellom 10 og 15 mennesker dør i lokaltrafikken hver dag, ofte som resultat av fall fra åpne togdører.
NY ARTIKKELSERIE fra Transit magasin. Vi kjører nå i gang den klassiske avisspalten «fem på gata». Enkle spørsmål og svar forteller ofte mye om folk. Trivielle møter i gata viser fort kompliserte sammenhenger og menneskeskjebner. Hos Transit magasin heter spalten «fem på gata verden rundt». Først ut er Mumbai.
Vi spurte fem mennesker i sentrum av Mumbai: – Hva provoserer deg mest når du reiser kollektivt?
Raju Isaiah (20), student og bakeriarbeider
– Jeg blir forbanna når det er så fullt på t-banen at jeg kjenner lommeinnholdet til den som står bak meg mellom rumpeballene. Noen ganger kjenner man andre ting også. Og så blir jeg irritert når folk står klint inntil meg og tygger Guthka (indisk tyggetobakk) og sikler nedover skjorta mi. Jeg hater også når folk puster meg rett i ansiktet med dårlig ånde, og det er for trangt til at jeg klarer å snu meg.
Pooja Naidu (23), arbeidsledig
– Jeg har ikke månedskort, og når jeg skal kjøpe billett, er det ofte så lang kø til luka at det går fire-fem lokaltog dit jeg skal før jeg rekker å komme meg på et tog. Hvis jeg reiser i damevogna, er det alltid stappa fult, så jeg henger på utsida og er redd for å falle av. Hvis jeg prøver lykken i herrevogna, havner jeg alltid ved siden av noen dopa folk som plager meg. Jeg er også ofte redd for at noen skal stjele veska eller mobilen min. Nå jobber kommunen med en ny t-banelinje her i sentrum, men den går bare mellom overklasseområder, så jeg kommer ikke til å ha glede av den.
Paru Acharaya (45), hushjelp
– Jeg er diabetiker, og blir fort sliten når jeg må reise langt for å komme på jobb. Bussen går veldig sakte, og selv om jeg tar 66-bussen, som går rett dit jeg skal, kan det ta over to timer, bare for en kort avstand. 28-bussen går også dit, men den har jeg gitt opp for lenge siden, for den tar en stor omvei. Når kollektivtrafikken fungerer så dårlig, går jeg glipp av jobber, og det gjør det vanskelig for meg å få økonomien til å gå rundt.
Goullo Mohammad (22), arbeidsledig, på besøk fra New Delhi
– Jeg reiser aldri rundt i Mumbai, er bare her i sentrum med kameraten min. Da jeg kom med nattoget fra New Delhi, fikk jeg ikke sitteplass, og måtte sitte på gulvet utafor doen. Det stinka, og folk var fulle, sloss og kalte hverandre stygge ting. Mange hopper av toget i fart, faller og slår seg. Konduktørene var ikke til noen hjelp – de var mer opptatt av å gi bot til folk som satt på plasser de ikke hadde betalt for.
Florin Fernandes (70), renholdsarbeider
– Jeg føler meg stort sett trygg i damevogna på lokaltoget, for det er kvinnelige politikonstabler der som kan hjelpe til hvis noen plager meg. Jeg blir aldri sint av å reise kollektivt. Toget er stort sett fullt, og da setter jeg meg på gulvet ved døråpningen, for der er det mest luftig. Jeg synes ikke jeg har noe å klage over.
Merk – Niono Page er et pseudonym. Transits journalist basert i Mumbai ønsker å holde sitt navn skjult.
