Krig mot pressefriheten med usynlige våpen

Angrepene på uavhengige medier i Ungarn skjer ikke med fysisk vold, og journalister blir ikke kneblet med makt. I stedet blir handlingene til regjeringspartiet Fidesz kamuflert som økonomisk motiverte avgjørelser fra forretningsfolk med bånd til regjeringen.

Hvordan er det mulig at til tross for at Ungarn har vært konstant i nyhetene de siste elleve årene for brudd på demokratiske prinsipper, har ikke EUs institusjoner sett ut til å kunne håndtere problemet? Reaksjoner fra Europaparlamentet har aldri kommet lenger enn til å komme med uttalelser, eller holde opphetede debatter.

Jeg er journalist i et uavhengig medie i Ungarn. Og jeg vet hvordan og hvorfor dette har vært mulig, fordi jeg har sett hvordan regimets mekanismer fungerer på nært hold. Avisen jeg jobbet i tidligere, Index, ble overtatt av regjeringsvennlige forretningsfolk. Og nå fungerer den som et propagandamedie.

Men før vi kommer så langt som til mine personlige erfaringer, trengs det et kort overblikk over den stadige forvitringen av demokratiske prinsipper som har pågått i Ungarn.

Siden Viktor Orbán kom til makten i 2010, har regjeringen hans begrenset uavhengigheten til domstolene, begrenset lokalt selvstyre i kommunene, og den akademiske friheten til universitetene. Regjeringen hans har skrevet om grunnloven, og endret valgsystemet slik at det favoriserer hans eget politiske parti, Fidesz.

Mange NGOer har blitt stemplet som utenlandske agenter, noen av dem har opplevd politirazziaer. Lederen for organisasjonen Ökotárs, som var ansvarlig for å fordele norske EØS-midler, ble først anholdt, men løslatt etter at de ikke fant noen lovbrudd.

Hvordan uavhengige medier ble en truet art

Selv om den antidemokratiske utviklingen har påvirket alle deler av samfunnet, var det innenfor media at den ungarske regjeringen fikk størst påvirkning. Regjeringen har systematisk avviklet pressefriheten og medias uavhengighet, og fordreid hele mediemarkedet.

I 2020 hadde de fleste mediene allerede på omhyggelig vis blitt omdannet til kanaler for propaganda for regjeringen. Oligarker som var lojale mot Fidesz hadde sikret seg eierskap i hundrevis av privateide medieforetak: Politiske dagsaviser, nettaviser, TV- og radiostasjoner, og hele nettverket av regionaviser.

Og i 2018 gav alle disse oligarkene på en gang bort alle eierinteressene sine i media til en nystartet, sentralisert stiftelse, Central European Press and Media Foundation (KESMA), som styres av forretningsfolk med nære bånd til statsministeren.

Allmennkringkasting har blitt forvrengt til et talerør for regjeringen. Ifølge internasjonale rapporter fra European Federation of Journalists (EFJ), Reportere Uten Grenser (RSF) og International Press Institute (IPI), er nyhetene i ungarsk allmennkringkasting i dag ubalanserte og partiske: Opposisjonspolitikere og synspunktene deres blir enten ikke nevnt i det hele tatt, eller de blir presentert i et negativt lys.

Nylig fant vi ut gjennom et lekket opptak som ble publisert av Radio Free Europe, at en ledende redaktør i den ungarske allmennkringkasteren MTVA hadde gitt følgende instruksjoner til journalistene: «Den som har ansvaret, må sørge for å produsere nyheter i henhold til den riktige fortellingen og retningen, mest av alt når det gjelder migranter og Brussel.»

Han la til at denne MTVA ikke støttet opposisjonen, og at alle som ikke ønsket å jobbe under disse forutsetningene, stod fritt til å si opp stillingen sin. Instruksjonene hans var et tydelig tegn på at allmennkringkasteren er direkte kontrollert av den ungarske regjeringen.

Angrep på media kamuflert som økonomisk rasjonalisering

I følge nettstedet Átlátszó, som driver med undersøkende journalistikk, var 80% av de ungarske nyhetsmediene direkte eller indirekte kontrollert av myndighetene i 2020. Forvitringen av pressefriheten i Ungarn gikk ikke ubemerket forbi hos den brede europeiske offentligheten. Og i en studie fra Reportere uten grenser, ble Ungarn rangert som det nest verste landet i EU når det gjaldt pressefrihet.

Hvorfor klarte ikke europeiske institusjoner å håndtere problemet, og hjelpe til med å skape et balansert medielandskap i Ungarn, når såpass mange la merke til det?

En av de viktigste grunnene til at Viktor Orbán har kunnet plukke fra hverandre pressefriheten og pluralismen i Ungarn, er de spesielle taktikkene han bruker: Han angriper ikke mediene direkte. Prosessen skjer ikke ved hjelp av metoder som er lette å gjenkjenne  i autoritære regimer. Regjeringspartiet Fidesz bruker ikke fysisk vold, og prøver ikke å kneble journalister med makt.

Manipuleringen til Fidesz blir i stedet kamuflert som rasjonelle, økonomiske avgjørelser. Slik skjebnen til det som var det viktigste nyhetsmediet i Ungarn, viser.

I 2014 gjennomgikk den daværende ledende nettavisen i Ungarn – Origo – en rask omlegging. En forretningsmann med tette bånd til statsministeren, Miklós Vaszily, ble brakt ombord som direktør. Kort etter gav den nye direktøren Origos sjefredaktør sparken. Han begrunnet det med at selskapet “måtte tilpasse seg endrede mønstre i mediebruk.” Denne formuleringen ble et munnhell i den ungarske offentligheten, etter hvert som medie etter medie ble overtatt og brakt på linje med myndighetene.

Miklós Vaszily nevnte aldri at Origo hadde vært et økonomisk stabilt selskap, og nettopp hadde publisert en serie graveartikler om en ledende minister i regjeringen som hadde brukt offentlige midler på private besøk på luksushoteller i Paris.

I dag er Origo en del av den regjeringsvennlige mediestiftelsen KESMA, og publiserer jevnlig falske nyheter rettet mot opposisjonspolitikere, samtidig som det lovpriser regjeringens politikk.

Hvis du ikke kan forandre det, gjør slutt på det

Omleggingen av Origo var bare det første store skrittet i denne prosessen. To år senere fikk Ungarns største venstresideavis Népszabadság en ubehagelig skjebne. Selskapet som utgav avisen, ble solgt til en østerriksk forretningsmann ved navn Heinrich Pecina. Journalistene hadde store forhåpninger etter at den nye eieren hadde kunngjort at selskapet skulle flytte til et nytt og bedre kontorbygg, og at derfor skulle pakke sammen kontorsakene sine og velge hva slags pizza de ville skulle bli servert som en velkomstgave i de nye lokalene.

Pizzaene ble aldri levert, siden det aldri var meningen at Népszabadság skulle flytte inn i nye lokaler, men var nedlagt for godt. I stedet ble eskene journalistene hadde pakket sakene sine i, levert til dem neste dag sammen med et oppsigelsesbrev. Offisielt var grunnen til nedleggelsen rent økonomisk: Ifølge den østerrikske forretningsmannen var ikke avisen lønnsom.

Tre uker etter at Heinrich Pecina hadde lagt ned Népszabadság, solgte han selskapet han nettopp hadde kjøpt videre til Lőrinc Mészáros, den rikeste oligarken rundt Viktor Orbán, og forsvant deretter fra det ungarske forretningslivet.

En av de siste overskriftene i Népszabadság handlet om en annen minister i Orbáns regjering, som hadde løyet om turene sine i et privat helikopter.

– Ikke la dere bringe til taushet!

Etter at alle disse avisene hadde forsvunnet fra det uavhengige medielandskapet i Ungarn, var Index.hu – den nettavisen der forfatteren av denne artikkelen jobbet – den ledende nyhetskilden i landet.

Med en million lesere hver dag, var Index.hu Ungarns største nyhetsmedie. Alt så tidlig som i 2013 begynte det å gå rykter om at statsministeren personlig hadde gitt ordre om at Index.hu skulle knebles, eller gjøres til en del av regjeringens propagandaapparat.

Journalistene der, som visste hvor sårbar den situasjonen de befant seg i var, hadde laget et barometer på et separat nettsted, for å kunne varsle publikum hvis uavhengigheten deres kom i fare. Den skjøre balansen ble forrykket i 2020, da Miklós Vaszily fikk kontroll over selskapet som eide nettstedet.

Vaszilys entré var et alvorlig faresignal: Som jeg allerede har fortalt, var han den samme forretningsmannen som hadde forvandlet Origo til en regjeringsvennlig propagandakanal. Han var også leder for den ungarske allmennkringkasteren, som blir kritisert for sin partiske nyhetsdekning. I tillegg dukket navnet hans opp i styret til flere riksdekkende, regjeringsvennlige TV-stasjoner.

Bare noen måneder etter at Vaszily kom på banen, ble det sendt to rådgivere til Index for å løse de påståtte, alvorlige økonomiske problemene som avisen slet med (i virkeligheten gjorde Index det bra). Planen som de foreslo, var radikal: I forslaget deres skulle Index brytes opp i flere små underselskaper, og nyhetsproduksjonen outsources til disse og til utenforstående selskaper. Redaktørene i Index ble bekymret over denne planen, siden den ikke ville føre til kutt i kostnadene, men i stedet sette redaksjonens integritet i fare.

Sjefredaktøren i Index, Szabolcs Dull, publiserte en uttalelse som var undertegnet av journalistene der. Den advarte mot at Index hadde “kommet under så mye press utenfra at det kan bety slutten for redaksjonen slik som vi kjenner den. Vi er bekymret for at den foreslåtte organisatoriske overhalingen, vil gjøre at vi mister de verdiene som har gjort Index.hu til det største og mest leste nyhetsnettstedet i Ungarn.” Nålen på barometeret til Index beveget seg fra den grønne sonen som markerte “uavhengighet”, over i den gule, som signaliserte at situasjonen var farlig.

Selv om planen offisielt ble avvist, fikk sjefredaktør Szabolcs Dull sparken. Offisielt hadde det ikke noe med pressefrihet å gjøre. Ifølge styret i selskapet, hadde Dull vært ute av stand til å kontrollere “de interne prosessene” i staben. Og handlingen hans med å flytte barometeret til fra grønt til gult, hadde kostet dem reklameinntekter.

Dull fikk kort tid på seg til å ta farvel. Han måtte forlate Index samme dag, og fikk akkurat tid til å holde en tale til journalistene. Den inneholdt en setning som ble vidt sitert i pressen etterpå: “Ikke la dere bringe til taushet!”

Fri for påvirkning

Neste dag holdt Index.hu et redaksjonsmøte, som forlangte at Szabolcs Dull ble gjeninnsatt som sjefredaktør. Under de opphetede forhandlingene som fulgte, kom redaksjonen med et ultimatum: De ville bare fortsette å jobbe der hvis eierne gjeninnsatte Dull.

Ultimatumet kan virke drastisk. Men på dette tidspunktet hadde journalistene sett denne prosessen skje alt for mange ganger, hver gang med det samme resultatet. Vi visste at det å forhandle med regjeringens stråmenn, aldri hadde endt med et positivt utkomme. På dette stadiet var det ingen muligheter for å nå frem til noen slags enighet, eller beholde Index som et uavhengig medie.

Etter at journalistenes krav om å gjeninnsette Dull hadde blitt avvist av styret i selskapet, leverte nesten samtlige av journalistene – 80 personer – inn oppsigelsene sine. Vi visste at det ikke fantes noe rom for forhandlinger. Men det vi ikke var klar over, var hva oppsigelsene våre ville føre til i den ungarske offentligheten.

Den samordnede handlingen til redaksjonsmedlemmene, hadde en kraftig effekt på publikum. For slik enighet er ikke vanlig i Ungarn, der de fleste institusjonene, selskapene og organisasjonene til slutt har blitt underlagt myndighetene eller krefter nært knyttet til dem. Først har de ansatte der forsøkt å forhandle. Deretter har de kommet med åpne brev og opprop. Når alle disse virkemidlene mislyktes, har noen sagt opp, mens andre har blitt værende og fortsatt å jobbe der, under rammevilkår definert av Fidesz.

Samme kveld som oppsigelsene ble levert inn, samlet en folkemengde på ti tusen mennesker seg foran statsministerens kontor for å vise solidaritet med journalistene. 

Representanter for myndighetene nektet for at de hadde vært involvert i saken. På spørsmål fra Reuters uttalte utenriksminister Péter Szijjártó at regjeringen ikke hadde noe med Index å gjøre, avviste hele affæren som en avgjørelse tatt av ledelsen i et privateid selskap, og erklærte at ungarsk lov ikke begrenser pressefriheten.

Styret i Index.hu ansatte en ny redaksjon, som fortsatte å drive nettstedet. Men den opprinnelige redaksjonens ultimatum endte ikke som en tapper selvmordshandling. Takket være all støtten fra publikum, begynte de tidligere redaktørene å planlegge et helt nytt nettsted, med samme redaksjon som tidligere.

Et nytt initiativ

Etter å ha opplevd ti år med Fidesz i regjeringsposisjon, visste  grunnleggerne av det nye nettstedet at ingen publikasjoner kan forbli uavhengige i Ungarn i det lange løp dersom de på noe som helst vis er sårbare for politisk eller økonomisk maktbruk, siden den ungarske regjeringen har et såpass tett grep selv rundt uavhengige selskaper. Den nye modellen, som ble utviklet av den tidligere sjefredaktøren Szabolcs Dull og to andre forhenværende redaktører, Vera Munk og Márton Kárpáti, var utelukkende basert på donasjoner fra leserne.

Prosjektet var risikabelt, siden det ikke fantes noen tidligere eksempler på at et nyhetsmedie hadde fungert på en lignende måte. Og mest av alt var det åpenbart for dem at det nye mediet måtte lanseres i løpet av få måneder, før de 80 journalistene begynte å se seg om etter nye jobber.

Telex.hu klarte å starte opp allerede i oktober 2020, takket være en jevn strøm av donasjoner fra leserne. I løpet av bare ett år var Telex.hu ikke bare blitt økonomisk stabilt, men hadde blitt ett av de 5-6 største nyhetsmediene i Ungarn, mens Index.hu lå på andreplass.

Til tross for at Telex.hu tilsynelatende ble en øyeblikkelig suksess, er leserne på vakt. Parlamentsvalget i 2022 nærmer seg med stormskritt. Og med en forent opposisjon, er det enda viktigere enn før for statsminister Viktor Orbán å få brakt uavhengige stemmer til taushet. Selv om Telex.hu tilsynelatende er skjermet fra politiske og økonomiske angrep, er staben hele tiden i høyeste beredskap. Det er viden kjent at Fidesz er klare til å endre lovverket dersom det er det som trengs for å holde seg ved makten, slik de gjorde med valgloven før det forrige valget i 2018.

Forretningsmodellen til Telex.hu er ikke den eneste som nå brukes av uavhengige medier for å unngå angrep fra myndighetene. Nettstedene 444.hu og HVG.hu tilbyr dybedartikler til abonnenter. Dette gir dem ekstra inntekter, og bygger samtidig opp et dedikert fellesskap av lesere. Den største nyhetsportalen 24.hu tillater leserne å donere penger for å holde den uavhengig.

Nå som parlamentsvalget bare er noen få måneder unna, blir situasjonen for mediene mer og mer alvorlig. Parallelt med innsatsen til de uavhengige mediene, har den ungarske regjeringen etablert en organisasjon for såkalte influencere, kalt Megafon. Disse produserer innhold på Instagram, Facebook, YouTube og andre sosiale medier, for å spre regjeringens propaganda videst mulig. De er fulltidsarbeidende mediefolk, og tjener utelukkende penger på propaganda.

Samtidig blir alle de regjeringsvennlige publikasjonene, avisene og  radio- og TV-stasjonene finansiert av annonser fra myndighetene, og reklameinntekter fra selskaper som er lojale mot regjeringen. Og siden propagandamedia ikke behøver å ta rasjonelle, økonomiske avgjørelser, kan de sette i gang svertekampanjer eller spre falske nyheter uten å måtte ta i betraktning hvordan dette vil påvirke leserne eller annonsørene.

Teksten er oversatt fra engelsk til norsk av John Færseth.

Denne reportasjen er del av en serie artikler om demokratiets utvikling i Sentral- og Øst-Europa. Prosjektet er støttet av Fritt Ord, og artiklene publiseres i Transit magasin.