Den 10. desember mottok Verdens matvareprogram (WFP) Nobels fredspris for 2020. WFP fikk prisen for sin innsats i kampen mot sult, for sitt bidrag til å skape forutsetninger for fred, og for sitt arbeid mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
Ved tildelingen understreket Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen at «behovet for internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid er tydeligere enn noensinne». Hun sa også at «Verden står i fare for å oppleve en sultkatastrofe av uante proporsjoner hvis ikke Verdens matvareprogram og andre hjelpeorganisasjoner får den økonomiske støtten de har bedt om.»
Norge i FNs sikkerhetsråd
Med Nobels fredspris 2020 til WFP som bakteppe har Norge spesielt gode muligheter for å bidra til en ekstra innsats for å sette matsikkerhetens rolle i krig og konflikt høyt på den internasjonale dagsorden. Året 2021 gir fredsprisens hjemland mange gode anledninger til akkurat det:
Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets resolusjon 2417 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig. Resolusjonen krever at alle parter i væpnet konflikt forholder seg til sine forpliktelser i humanitærretten, for å minimere påvirkningen som militære handlinger har på sivile, inkludert matproduksjon og -distribusjon, og ved å tillate trygg humanitær adgang til sivile som trenger livsviktig mat og medisinsk hjelp.
Siden resolusjonen ble vedtatt har utviklingen gått i feil retning. I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult; det høyeste antallet på mange år. Og korona-krisen har gjort situasjonen verre. Ifølge fredsprisvinner World Food Programme vil 264 millioner mennesker ha behov for matvarehjelp i 2021. Altfor mange mennesker påvirkes negativt av den tragiske sammenhengen mellom konflikt og sult.
FN-toppmøte om mat
Høsten 2021 skal FN arrangere et stort toppmøte om internasjonale matsystemer. Sammenhengen mellom matsikkerhet og konflikt er ikke tema for dette møtet – enda. Men det bør bli det. Her kan Norge være pådriver til å sette denne sammenhengen på agendaen, slik våre politikere har gjort både når det gjelder sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt og for å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet.
Mat og matsikkerhet er også et viktig tema i norsk bistand. Både landbruksministeren og utviklingsministeren har mat og matsikkerhet relatert til konflikt høyt på agendaen, og for statsministeren er betydningen av sjømat i globale matsystemer et viktig tema. De store FN-toppmøtene i 2021 om klimaendringer (COP26) og biologisk mangfold (COP15), i tillegg til FNs planlagte havkonferanse, gir derfor også mulighet til å sette sammenhengen mellom matsikkerhet og fred høyt på den internasjonale agendaen.
Norge har dermed helt unike muligheter til å øke både bevisstheten, innsatsen og bevilgningene til millioner som er rammet av den onde sirkelen sult og konflikt i 2021.
På Nobels Fredssenter skal vi også sette tematikken på dagsorden så ofte vi kan gjennom dette året, og vi starter med en diskusjon i dag tirsdag 12. januar om mulighetene næringslivet og myndighetene har til å bidra til varige endringer i verdens matsystemer.
Transit magasin overfører dagens seminar direkte på forsiden: www.transitmagasin.no. Denne teksten er også publisert i Bistandsaktuelt og er hentet fra nettsidene www.nobelpeacecenter.org.
