Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Da Hongkongs regjering forsøkte å innføre en utleveringslov til Fastlands-Kina våren og sommeren 2019, bølget protestmarsjer gjennom gatene. Fra juni til nyttårsdagen 2020 var det minst 16 protester der minst 100.000 deltok. I fire av disse var deltakelsen på over én million.
På senvinteren kom pandemien til Hongkong, og sommeren 2020 innførte Beijing en sikkerhetslov som i praksis innebar et forbud mot å protestere mot myndighetene. Alle opposisjonspolitikere ble arrestert i januar 2021, og nå er det stille i Hongkongs gater.
Likevel har befolkningen fortsatt å gi uttrykk for sin misnøye med sentralmakten i Beijing og deres marionetter i Hongkongregjeringen. Men betingelsene er selvsagt blitt radikalt forandret fra 2019.
Be water
For å unngå å bli arrestert, måtte radikale protesterende høsten 2019 tilpasse sine metoder dynamisk til politiets framgangsmåte. Dette lå for eksempel bak aksjoner og metoder som Anders Hammer beskrevet i sin dokumentar “Do not split”. Filosofien blir omtalt som “Be water”, en hyllest til Hongkongs største filmstjerne Bruce Lee som formulerte prinsippet: Gjør som vannet, for vannet finner alltid en ny vei om det møter en hindring.
Et annet viktig aspekt ved protestene i 2019 var at de ble drevet fram uten noen etablert ledelse. Slik har også den myke motstanden artet seg etter at Beijings sikkerhetslov ble innført på kvelden 30. juni 2020. Her følger en oppsummering av hendelser som demonstrerer hvordan motstand nå kommer til uttrykk i Hongkong.
LES OGSÅ: 35 minutter Kina ikke vil du skal se: – Situasjonen er kritisk, sier norsk regissør
Juli 2020: Opposisjonens primærvalg
Opposisjonen var bekymret for at deres velgeres stemmer ville bli devaluert ved spredning på mange valglister i det annonserte valget til det lovgivende rådet. De arrangerte derfor et primærvalg 11. og 12. juli 2020.
Selv om det ikke var noen tradisjon for primærvalg i Hongkong, deltok over 600.000 velgere. Det hører med til historien at valget ble avlyst 31. juli, og at alle kandidater ved primærvalget ble arrestert et halvt år senere.
August 2020: Støttekjøp av aksjer i Next Digital
10. august raidet sikkerhetspolitiet lokalene til opposisjonsavisen Apple Daily, og arresterte flere i avisens ledelse. Dagen etterpå viste hongkongerne sin solidaritet: Over en halv million eksemplarer, et åttedoblet opplagstall, ble revet bort. Sympatikjøp av aksjer til eierselskapet Next Digital førte til at kursen gikk til himmels. På det meste var kursoppgangen på 1100%.
Juni 2021: En sisteutgave for historiebøkene
Apple Dailys bankkonti ble sperret i mai. 17. juni gikk sikkerhetspolitiet til nye arrestasjoner. Som året før mangedoblet avisen opplaget dagen etterpå, til 500.000 eksemplarer.
Avisen klarte å holde driften gående en uke, men med utgaven 24. juni avsluttet Apple Daily sin virksomhet. Avisens finale ble en begivenhet for historiebøkene: Da sisteutgaven ble lagt ut for salg klokka ett om natten, var det lange køer av kjøpere. Et utrolig opplag på en million eksemplarer ble revet bort i løpet av noen timer.
September 2022: Markeringer etter Dronning Elizabeth 2.s dødsfall
Da det britiske konsulatet i Hongkong la ut kondolanseprotokollen etter dronningens dødsfall, dannet det seg flere hundre meter lange køer. Elizabeth II hadde høy anseelse blant mange hongkongere, som respektfullt refererte til henne som “sjefsdamen”. Det var en god dose nostalgi blant de sørgende.
Men samtidig var dette også en mulighet til å gi uttrykk for misnøye til myndighetene. Det var til Storbritannia, med Dronning Elizabeth II som statsoverhode, at sentralmakten i Beijing hadde garantert Hongkong en periode på 50 år med autonomi og respekt for universelle menneskerettigheter. Et løfte som Beijing hadde misligholdt med innføringen av den rettighetsfortrengende sikkerhetsloven to år tidligere.
Juni 2023: Protesthymnen “Glory to Hong Kong” tapetserer iTunes-lista
“Glory to Hongkong” var det helt dominerende musikalske innslaget under protestene høsten 2019. Da Beijings sikkerhetslov ble innført sommeren 2020 fikk Hongkongs myndigheter spørsmål om hymnen ville forbys. I 2020 nektet de å svare, men 6. juni 2023 gikk myndighetene til retten med et krav om et rettslig pålegg om å forby distribusjon og framføring av sangen.
Dagen etterpå viste den lokale iTunes-lista hvor Hongkongerne har sitt hjerte: Ulike versjoner av hymnen, på kantonesisk, engelsk og en instrumentalversjon, inntok de ni øverste plassene på lista.
Desember 2023: Velgerboikott av lokalvalget
Selv etter innføringen av Beijings sikkerhetslov har altså hundretusener av hongkongere vist sitt mishag med regimet ved flere anledninger. Men også gjennom fravær viser de misnøyen.
Ved lokalvalget i november 2019, da konfrontasjonene i byens gater var på sitt mest intense, var frammøtet rekordstort. Dette var et tydelig uttrykk for flertallets ønske om demokrati. Valgdeltakelsen var på 71%, og opposisjonen vant nesten 90% av valgkretsene.
I det neste lokalvalget i 2023 fikk bare Beijingtro kandidater stille. Valgdeltakelsen raste til 25%. Det var 1.750.000 færre hongkongere som avla stemme i 2023.
LES OGSÅ: Jimmy Lai kan bli det neste offeret
Klappjakten på enhver opposisjon
Siden 2020 har marionettstyret drevet en klappjakt på prominente opposisjonelle. Et dystert eksempel er saken mot menneskerettighetsforkjemperen Chow Hang-tung. I januar 2022 ble hun dømt til 15 måneder i fengsel. Hennes forbrytelse var at hun hadde oppfordret innbyggerne om å tenne lys 4. juni året før, for å minnes ofrene fra massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989.
I mars i år innførte myndighetene en ny sikkerhetslov. Nå utvides klappjakten til enhver innbygger som viser det minste tegn til motstand mot regimet. Som beskrevet over er støtten til opposisjonsavisen Apple Daily omfattende. Ifølge et ledende regjeringsmedlem vil nå alle som med viten og vilje beholder eksemplarer av avisen kunne bli straffeforfulgt etter den nye sikkerhetslovens bestemmelser om oppvigleri. Om man tar seg friheten å vise fram et eksemplar, sorterer forbrytelsen under et lovavsnitt som har en strafferamme på sju år.
Under teppet av frykt som myndighetene legger over Hongkong vil misnøyen fortsette å ulme. Hongkongere flest har levd sine liv i frihet. De kommer ikke til å glemme det som er tatt fra dem.
Denne kronikken er skrevet av Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu, nestleder og leder, Hongkongkomiteen i Norge
